Kvalmebehandling ved cytostatikaterapi

Sist oppdatert: 29.05.2023
Utgiver: Helse Bergen HF
Versjon: 1.0
Forfattere: Silje Johansen, Anne Kristine Lehmann og Meysan Hurmuzlu
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Innledning 

  • Vurder bakenforliggende årsak til kvalme og forsøk målrettet lindring ut i fra kvalmens patofysiologi. Individualiser behandlingen.
  • Ikke sjelden at samme medikament kan gi bedre effekt i inj. form enn i oral form.

Etiologi 

Smerter, cellegift/andre medikamenter (spesielt antibiotika), signal fra vestibularisapparatet, mekanisk/kjemisk påvirkning av indre organ, signal fra hjernesenter (syn, lukt, smak, emosjoner), dehydrering, infeksjon, gastritt/ulcus/ventrikkelretensjon/tarmobstruksjon/ obstipasjon, intrakranielt trykk, metabolsk årsak (hyperkalemi, uremi, hyponatremi, nyresvikt, leversvikt), TPN, angst/depresjon.

 

 

Pasienter med aktuell eller nylig cellegiftbehandling står ofte på profylaktiske antiemetika. Ta hensyn til dette ved valg av antiemetisk behandling.

Årsaksrettet behandling 

Dopaminantagonister

Mot kvalme forårsaket av blodbårne toksiske stimuli som påvirker kjemoreseptor trigger- sonen, som hyperkalsemi, nyresvikt, avansert kreftsykdom, leversvikt samt cellegift- behandling/medikamentutløst kvalme. Aktuelle valg er metoklopramid (Afipran) og haloperidol. Metoklopramid bør ikke brukes ved et passasjehinder i tarmen.

 

Antihistaminer

Brukes først og fremst ved bevegelsesutløst eller opiatindusert Eksempler er cyclizin (Marzine/Valoid) og meclozin (Postafen). Cytostatikabehandlede pasienter uten full nytte av standard antiemetisk profylakse kan også ha god effekt av antihistamin.

 

Serotonin- (5-HT3-) reseptor antagonister

Brukes mot cytostatika- eller stråleindusert kvalme. Kan også være mer effektive enn metoklopramid for å kontrollere kvalme/oppkast ved avansert kreftsykdom, uavhengig av årsak. Det vanligste benyttede medikamentet er ondansetron (Zofran). Granisetron kan også brukes i form av plaster (Sancuso, se Felleskatalogen) og som inj. Kytril (må søkes om godkjenningsfritak).

 

Antikolinergika

Brukes ved bevegelsesutløst kvalme og i forbindelse med tarmobstruksjon for å minske sekresjonen. Eksempler er skopolamin plaster og butylskopolamin (Buscopan) po. s.c, i.v..

 

Kortikosteroider

Brukes i lav dose som tillegg til andre antiemetika: metylprednisolon, deksametason (ukjent antiemetisk mekanisme).

 

Anxiolytika

Kan brukes ved betydelig angstkomponent eller betinget kvalme. Sobril tbl 5, 10 el 15 mg x 0- 3 per døgn el x 2 -3 fast. Vival tb 2-5 mg x 0-3 per døgn el x 2 -3 fast?

 

Antipsykotika (kun dersom manglende effekt av andre antiemetiske tiltak)

Levomepromazin

Bred reseptoraffinitet (effekt på dopaminerge, kolinerge og histaminerge reseptorer), og kan brukes for å bryte kvalme som ikke har svart på annen behandling. Sederende. Initialdose 10 –25 mg/døgn sc. Når kvalmen er brutt, kan dosen minskes til 5-10 mg om kvelden i tablettform. Kan også brukes i s.c. pumpe. Dersom manglende respons også av levomepromazin: diskuter evt. bruk av Zyprexa med hematologisk bakvakt.

Medikamentell behandling ved usikker årsak 

Start med dopaminantagonist i form av metoklopramid 30 mg/døgn p.o. eller haloperidol 1-2 mg/døgn p.o (kan økes til 5 mg/døgn under overvåkning av aktuelle bivirkninger). Del døgndosene på 2 el 3.

 

  • Begge medikamenter kan alternativt gis som s.c. injeksjoner eller kontinuerlig s.c. infusjon, og kan blandes med opioider i “smertepumpe”
  • Ved utilfredsstillende effekt forsøkes serotonin- (5-HT3-) antagonist (po, , supp, s.c. eller iv), eller metylprednisolon 16-40 mg/døgn po eller dexametason (4-16 mg, p.o., s.c., el. i.v.). Ondansetron kan blandes med opioid og Haldol i samme pumpe for eksempel.

 

NB! Kontakt ved behov Palliativt team for palliative pasienter 93-7321.