Diagnosekoding

Formål

Formålet er å sikre en korrekt registrering av alle opphold, diagnoser og prosedyrer for pasienter som har vært innlagt på infeksjonsmedisinsk avdeling. Se kodeliste ICD-10 koder.

 

Ansvar

Seksjonsoverlegen ved den enkelte seksjon har ansvar for å legge til rette for komplett registrering av prosedyrer og koder, og sørge for nødvendig supervisjon og opplæring av leger i utdanningsstilling.

 

Utskrivende lege i samråd med nærmeste overordnede har ansvar for diagnosesetting ved utskrivning.

 

Fremgangsmåte

Ved nynotat

Legge inn tentativdiagnose i DIPS som minimum.

 

Ved utskrivning

Utskrivende lege legger inn alle diagnosene i DIPS.

 

Hovedtilstanden er den tilstanden som er den viktigste årsaken til behov for helsehjelp. Hovedtilstanden skal registerers først. Hvis flere tilstander er like viktige velges den mest ressurkrevende som hovedtilstand. Utskrivende lege kontrollerer at alle prosedyrer er registrert (se avsnittet «Andre viktige diagnoser og prosedyrekoder»).

 

Utskrivende lege lager epikrise. Nærmeste overordnede (overlege) skal kontrasignere på epikrisen.

 

Etter utskrivning

Kodeansvarlig sekretær går gjennom hver epikrise og ser over at:

• Diagnoser er overensstemmende med gjeldende retningslinjer.
• Sjekke at hoveddiagnosen stemmer
• Sjekke at relevante bidiagnoser ut fra journal/epikrisetekst er registrert
• Sjekke at disse kodene finnes i DIPS for det aktuelle oppholdet
• Ved utførte prosedyrer: Sjekke i DIPS at disse er registrert OG at de er korrekte
• Ved mangelfull epikrisetekst: Gå inn i DIPS og sjekk journaltekst for eventuelt relevante bi-diagnoser, samt laboratorieverdier og røntgenfunn

 

Ved eventuelle feilkoder ved ISF sjekk, eller mistanke om feil i diagnoser, rekkefølge på diagnosene, forglemmelser etc, kontaktes utskrivende lege som eventuelt kan godkjenne endring av diagnose.

 

Kodeansvarlige overlege(r) går gjennom samtlige epikriser i ettertid. 1-2 ganger årlig går kontrollerte epikriser tilbake til epikriseskrivende lege som tilbakemelding.

Hovedtilstand (Hoveddiagnose)

Hovedtilstanden vil være den tilstand som helsehjelpen i hovedsak har vært rettet inn mot i forbindelse med den aktuelle episoden. Dette kan også formuleres som den tilstand som fra en medisinsk synsvinkel har vært viktigst i forbindelse med en helsehjelpsepisode, bedømt ved episodens avslutning. Ved episoden avslutning, uavhengig av hvor lenge den har vart, må man ta stilling til hva helsehjelpen hovedsakelig har vært rettet inn mot i den aktuelle tidsperioden. Dette trenger ikke være det samme som det pasienten i utgangspunktet ble lagt inn for.

 

Når fokuset har endret seg mellom ulike tilstander i løpet av én helsehjelpsepisode, må man benytte skjønn for å utpeke den medisinsk viktigste blant dem. Hvis det er vanskelig å velge hovedtilstand blant flere mulige tilstander som medisinsk sett vurderes som like viktige, velger man den av dem som i det enkelte tilfelle har krevd mest ressurser. Med ressurser menes både tid, menneskelige og materielle ressurser.

 

Ved valg av hovedtilstand må man ta hensyn til generelle regler i ICD-10.

 

Andre tilstander (Bidiagnoser)

Andre tilstander skal angis i de tilfeller også andre tilstander utover hovedtilstanden har vært av betydning for helsehjelpen som er blitt gitt. Det kan dreie seg både om tilstander som pasienten har fra tidligere og tilstander som er oppstått under den aktuelle episoden. Typiske tilstander vil være hypertensjon, diabetes, hjertesvikt, atrieflimmer, osv. Disse tilstandene vil det ofte bli tatt hensyn til og gjort vurderinger i forhold til under oppholdet, selv om man ikke endrer fast medikasjon. Det vil da være rimelig å kode for disse tilstandene. Det forventes at vurderingen av tilstanden(e) kortfattet inngår i journalens beskrivelse av helsehjelpen som er gitt. Det er derfor viktig at man har dokumentert i journalen at man har vurdert f eks pasientens diabetes, hypertensjon, hjertesvikt osv, når man koder dette som bidiagnose.

Ved multippel koding beskrives èn og samme tilstand med mer enn èn kode. To eller flere koder brukes for å belyse ulike aspekter av samme problemstilling og/eller gi tilleggsinformasjon for å dokumentere eller presisere problemstilling ytterligere. Multippel koding er aktuell for både hovedtilstand og andre tilstander.

 

1.Sverd- og stjernesystemet (parkoding):Med dette systemet bruker man to ulike koder for å beskrive en tilstand. Den første koden kalles sverdkoden, og vil oftest være kode for en tilstand som kan opptre ulike steder i kroppen, eller som kan gi seg ulike utslag (ha ulike manifestasjoner). Denne koden har ofte, men ikke alltid, et sverdsymbol knyttet til seg, †. Den andre koden kalles stjernekoden, og har alltid har en stjerne knyttet til seg, *. Stjernekoden angir hvor sykdommen opptrer eller hva slags manifestasjon den har. Sverdkode (etiologisk beskrivelse av sykdom) kan etter ICD-10’s regler oppføres alene uten stjernekode. En stjernekode kan derimot ikke oppføres alene, men skal oppføres etter den tilhørende sverdkode.

 

Alle stjernekoder er forhåndsdefinert og merket med stjerne (*) i ICD-10 boken. ICD-10 tillater at de fleste koder i kapitlene I - XVII benyttes som sverdkoder.

 

Eksempler

Diabetisk retinopati kodes E10.3†H36.0*:

E10.3† = Diabetes mellitus type 1 med øyekomplikasjoner

H36.0* = Diabetisk retinopati

 

Demens ved Alzheimers sykdom kodes G30.1†F001*:

G30.1 =Alzheimers sykdom med sen debut

F00.1 = Demens ved Alzheimers sykdom med sen debut

 

Demens ved hiv kodes B22.0†F02.4*:

B22.0 = HIVdemens

F02.4 = Demens ved hiv

 

Tuberkuløs meningitt kodes A17.0† G01*:

A17.0 = Tuberkuløs meningitt

G01= Meningitt ved bakteriesykdommer klassifisert annet sted

 

 

2. Annen multippel koding: ICD-10 har en rekke andre anvendelser av multippel koding for en enkelt tilstand, og ved noen av disse anvendelsene beskriver hoved- og tilleggskode manifestasjons- og årsaksaspekter ved tilstanden på lignende måte som for sverd- og stjernekode. Men i disse anvendelsene gjelder ikke sverd/stjerne kodingens regel for koderekkefølge. det er angitt i merknad under overliggende kategori hvordan kodene skal oppføres. Multippel koding kan eller skal også brukes i følgende sammenhenger:

 

* For å angi infeksjonsfremkallende organisme ved lokale infeksjoner (frivillig tilleggskoding).

 

Eksempel

N30.0 Akutt cystitt + B96.2 E.coli som årsak til infeksjon

 

* For å angi funksjonstype ved svulster med funksjonell aktivitet (frivillig tilleggkoding).

 

Eksempel

C17.2 Ondartet svulst i ileum

E34.0 Karsinoid syndrom

 

*For å angi det aktuelle stoffet ved legemiddelutløst tilstand (anbefalt eller obligatorisk tilleggskoding, se opplysninger i ICD-10 boken og “Opplæring ICD-10).

 

Eksempel

L27.0 Generalisert hudreaksjon som skyldes legemidler + Y4n Legemiddel i terapeutisk dose som ga bivirkning + J01CE02 Fenoksymetylpenicillin

 

*For å angi fullstendig beskrivelse av skade eller forgiftning (obligatorisk tilleggskoding).

 

Eksempler

T4n Forgiftning med terapeutisk legemiddel + N05BA01 Diazepam + X6n.0y

Selvmordsforsøk i hjemmet

 

S72.0 Brudd i lårhals + W0n.0r Fallulykke i hjemmet

 

Koding av skader (S og T koder): Ferske skader kodes med S eller T kode og skal ha en kode for ytre årsak.

 

Årsakskoder finnes i kapitel XX (V, W, X og Y koder).

 

Eksempler

1. Brudd i lårhals etter fall på glatt oppkjørsel da han skulle hente avisen.

 

Vi velger

Brudd i lår hals (S72.0) med årsakskode fall (W0n) med stedkode 0 (bolig/boligområde), mens aktivitetskode r(annen aktivitet). Altså W0n.0r

 

2. Kontusjon av hofte etter fall fra seng i sykehus.

 

Vi velger

Kontusjon av hofte (S70.0) med årsakskode fall (W0n) med stedkode 5 (sykehus/helseinstitusjon) og aktivitetskode r (annen aktivitet). Altså W0n.5r

Merk

Disse kategoriene skal kun brukes som tilleggskoder for å angi antibiotika en bakterie er resistent mot, ved bakterielle infeksjoner som klassifiseres annet sted.

 

U82.0 Resistensmot penicillin

Resistens mot:

• Amoksicillin
• Ampicillin

 

U82.1 Resistens mot methicillin

Resistens mot:

• Cloxacillin
• Flucloxacillin
• Oxacillin

 

U82.2 Ekstendert spektrum betalaktamaseresistens (ESBL)

 

U82.8 Resistens mot andre betalaktamantibiotika

 

U82.9 Resistens mot uspesifiserte betalaktamantibiotika

 

U83.0 Resistens mot vankomycin

 

U83.1 Resistens mot andre vankomycinrelaterte antibiotika

 

U83.2 Resistens mot kinoloner

 

U83.7 Resistens mot multiple antibiotika

 

U83.8 Resistens mot annet spesifisert enkeltantibiotikikum

 

U83.9 Resistens mot uspesifisert antibiotikum

Antibiotikaresistens INA

 

U84.0 Resistens mot antiparasittmiddel

Resistens mot kinin og beslektede stoffer

 

U84.1 Resistens mot antimykotisk medikament

 

U84.2 Resistens mot antiviralt medikament

 

U84.3 Resistens mot tuberkulostatikum

 

U84.7 Resistens mot multiple antimikrobielle medikamenter

Ekskl: Resistens bare mot multiple antibiotika (U83.7)

 

U84.8 Resistens mot annet spesifisert antimikrobielt medikament

 

U84.9 Resistens mot uspesifisert antimikrobielt medikament

Medikamentresistens INA

 

Eksempler

Multiresistent lungetuberkulose

A15.0 Lungetuberkulose U84.7 Resistens mot multiple antimikrobielle medikamenter WABA20 Luftsmitteisolering

 

MRSA bærerskap

Z22.3 Bærer av infeksjonssykdom B95.6 Staff aureus som årsak U82.1 Resistens mot methicillin WABA15 Dråpesmitteisolering

En person med svekket immunsystem som følge av hiv-sykdom vil i mange tilfeller trenge behandling for flere ulike tilstander i løpet av en og samme konsultasjon eller innleggelse.

 

Innenfor denne blokken finnes det kategorier og underkategorier for hiv-sykdom med ulike sykdommer som er vanlige følgetilstander til hiv-sykdom. I Norge anbefaler vi å bruke en firetegnskode fra blokken B20-B24.

 

Vi velger den mest ressurskrevende tilstand som hoveddiagnose.

 

Eksempel 1

Hovedtilstand: Hiv-sykdom og Kaposis sarkom

 

Vi velger

Hiv-sykdom med Kaposis sarkom (B21.0).

 

Eksempel 2

Hovedtilstand: Toksoplasmose og kryptokokkose hos hiv-pasient. Her hvor firetegnsdiagnosen innen B20 - B24 ikke er spesifikk, velges tilleggsdiagnoser for å spesifisere tilstanden:

 

Vi velger

B20.8 (Hiv-sykdom med andre spesifiserte infeksjons- og parasittsykdommer) og B20.5 (Hiv-sykdom med andre soppsykdommer).

Som tilleggskoder velges Uspesifisert toksoplasmose (B58.9) + Uspesifisert kryptokokkose (B45.9).

Diagnosekode Z22 Bærer av infeksjonssykdom skal anvendes. Eksemplene under gjelder MRSA. Ved ESBL eller VRE erstattes B-diagnosen og U-diagnosen med tilsvarende for den påviste ESBL eller VRE.

 

Z22.3 Bærer av annen spesifisert bakteriesykdom

 

1. MRSA screening, hvor patogen bakterie ikke kan påvises:

WABA10 Kontaktsmitteisolering

 

2. MRSA screening hvor patogen bakterie kan påvises, og kjent bærerskap:

Z22.3 Undersøkelse av mistenkt bærer av bakteriesykdom

B95.6 Staf aureus som årsak til problem

U82.1 Resistens mot methicillin

WABA10 Kontaktsmitteisolering

 

3. Infeksjon forårsaket av MRSA, f.eks. abscess:

L02.4 Kutan abscess på ekstremitet

B95.6 Staf aureus som årsak til problem

U82.1 Resistens mot methicillin

WABA10 Kontaktsmitteisolering

Koding av vaksinasjon mot covid-19

Dette kodes med diagnosekode

• Z25.8 Behov for immunisering mot annen spesifisert enkeltstående virussykdom,
• prosedyrekode WAGX09 Vaksinasjoner INA og
• ATC-kode J07BX03 Vaksine mot covid-19

 

Koding av bivirkning av vaksine mot covid-19

Første kode varierer etter hvilken bivirkning det dreier seg om. Bivirkninger skal kodes med den mest mulig spesifikke koden for selve bivirkningen, etterfulgt av Y4n Terapeutiske legemidler eller biologiske substanser i terapeutiske doser som årsak til bivirkning eller annen uønsket virkning og ATC-kode J07BX03 Vaksine mot covid-19.

 

Eksempel: hodepine etter vaksinasjon:

Kode 1: G44.4 Legemiddelutløst hodepine, ikke klassifisert annet sted

Kode 2: Y4n Terapeutiske legemidler eller biologiske substanser i terapeutiske doser som årsak til bivirkning eller annen uønsket virkning

Kode 3: J07BX03 Vaksine mot covid-19

Koding av bivirkning av legemidler skal kodes med

1. Bivirkningens manifestasjon
2. Y4n Legemiddel i terapeutisk dose som ga bivirkning
3. ATC kode for aktuelle medikament (finnes i Felleskatalogen)

 

Y4n er en årsakskode og korrekt tekst til denne koden er: “Terapeutiske legemidler eller biologiske substanser I terapeutiske doser som årsak til bivirkning eller annen uønsket virkning”.

 

Merk

For kjente legemidler skal ATC-kode oppgis i tillegg til årsakskoden Y4n.

 

Eksempler

L27 Generalisert hudreaksjon som skyldes legemidler + Y4n Legemiddel gitt i terapeutisk dose som årsak til bivirkning + J01CE02 Fenoksymetylpenicillin

T88.6 Anafylaktisk sjokk som skyldes bivirkning av riktig legemiddel gitt i terapeutisk dose + Y4n Legemiddel i terapeutisk dose som ga bivirkning + J01CE02

 

L51.1 Steven-Johnsons syndrom + Y4n Legemiddel i terapeutisk dose som ga bivirkning + J01EE01 co-trimoxazol (Bactrim)

 

K71.1 Toksisk legemiddelutløst leversykdom + Y4n Legemiddel i terapeutisk dose som ga bivirkning + N02BE01 Paracetamol

 

“Kortliste” over noen spesifikke koder for legemiddelreaksjoner fra ICD-10

K71.1 Toksisk leversykdom med levernekrose-leversvikt (akutt/kronisk) som skyldes legemiddel.

L23.3 Allergisk kontaktdermatitt som skyldes legemidler i kontakt med hud.

L24.4 Toksisk kontaktdermatitt som skyldes legemidler i kontakt med hud.

L25.1 Uspesifisert kontaktdermatitt som skyldes legemidler i kontakt med hud.

L27.0 Generalisert hudreaksjon som skyldes legemidler.

L27.1 Lokalisert hudreaksjon som skyldes legemidler.

L56.0 Fototoksisk legemiddelreaksjon

L56.1 Fotoallergisk legemiddelreaksjon

M10.2 Legemiddelutløst urinsyregikt

M34.2 Systemisk sklerose utløst av legemidler og kjemikalier

M80.4 Legemiddelutløst osteoporose med patologisk brudd

M81.4 Legemiddelutløst osteoporose

M83.5 Legemiddelutløst osteomalasi hos voksne

M87.1 Osteonekrose som skyldes legemidler

N14.0 Nefropati som følge av analgetika

N14.1 Nefropati utløst av andre legemidler og biologiske stoffer

N14.2 Nefropati utløst av uspesifiserte legemidler og biologiske stoffer

Svulster med usikkert eller ukjent malignitetspotensial er i stor utstrekning misforstått ved at den feilaktig anvendes når patologisk anatomisk diagnose ikke foreligger, særlig når biopsi- eller operasjonspreparat er sendt inn, men svar ikke er kommet enda.

 

Det er ikke dette som er meningsinnholdet i kategoriblokken (D37 - D48). Denne koderekken gjelder svulster med en morfologi hvor malignitetspotensialet er ukjent eller hvor den morfologiske svulsttypen er kjent for noen ganger å utvikle seg ondartet, andre ganger godartet.

 

Man kan således ikke klassifisere en svulst til denne kategoriblokken uten at patologisk anatomisk diagnose foreligger, med mindre svulsten har makroskopisk eller klinisk gjenkjennelige særtrekk som sannsynliggjør at det er en svulsttype som man vet har ukjent eller usikkert malignitetspotensial.

 

Når man mangler eller venter på patologisk anatomisk diagnose, må man istedenfor gjøre som ellers ved diagnoser som er sannsynlige, men ikke sikkert bestemt: Man koder etter det man tror det er, og korrigerer hvis senere tilkommende informasjon fører til en revidert diagnose.

 

Eksempler

R90.0 Intrakraniell ekspansiv prosess - funn ved diagnostisk avbildning.

R92 Unormale funn ved billeddiagnostikk av bryst

N63 Uspesifisert klump i bryst

R59 Forstørrete lymfeknuter

R19 Andre symptomer og tegn i tilknytning til fordøyelsessystemet og buken

R22 Lokalisert hevelse, oppfylning og kul i hud og underhud

ICD.10 har noen kategorier som innledes med “Følgetilstander etter ......” (B90-B94, E64.-, E68, G09, I69.-m O97, T90-T98, Y85-Y89). Disse kan brukes for å angi tilstander som ikke lenger foreligger, men som er årsak til aktuelt problem som er under behandling eller til undersøkelse. Den foretrukne koden for “hovedtilstand” er imidlertid koden for selve sekvelet. Koden for “Følgetilstand etter .....” kan føyes til som en valgfri tilleggskode.

 

Der det foreligger et antall forskjellige og svært spesifikke følgetilstander, og ingen av dem skiller seg ut som mer alvorlig eller mer ressurskrevende enn de andre, kan man føre opp beskrivelsen “Følgetilstand etter .......” som “hovedtilstand”. Denne kan deretter kodes til den aktuelle kategorien. Det eksisterer ingen nedre tidsgrense.

 

Eksempler

Hovedtilstand: Dysfasi etter gammelt hjerneinfarkt

Velg dysfasi (R47.0) som hovedtilstand. Koden for følgetilstander etter hjerneinfarkt (I69.3) kan brukes som valgfri tilleggskode.

 

Hovedtilstand: Osteoartritt i hofteledd som følge av gammelt hoftebrudd

Velg annen posttraumatisk hofteleddsartrose (M16.5) som hovedtilstand. Koden for følgetilstander etter brudd i lårben (T93.1) kan brukes som tilleggskode.

 

Hovedtilstand: Senvirkning av poliomyelitt

Velg følgetilstander etter poliomyelitt (B91) som hovedtilstand, da det ikke foreligger flere opplysninger.

T80-T88 inneholder visse komplikasjoner ved kirurgisk og medisinsk behandling. De skal angis som hoveddiagnose med mindre kapitellspesifikk kode finnes som bedre beskriver komplikasjonen.

 

Visse spesifikke komplikasjoner “ikke klassifisert annet sted” kan man finne bakerst i noen organkapitler.

 

Kan kodes med èn kode

Eks

Lekkasje av cerebrospinalvæske etter spinalpunksjon G97.0 Lymfødem etter mastektomi I97.2

 

Kan kodes med to koder

Eks

Hypothyreose etter kirurgisk inngrep E89.0 + Y83.6

 

Hypotyreose etter radiojodbehandling E89.0 + Y84.2

 

Kan kodes med tre koder

1. Èn kode fra kapittel XIX T80-T88, som signaliserer forekomst av en komplikasjon
2. Èn eller ved behov flere koder som spesifiserer komplikasjonens art
3. Èn kode fra kapittel XX som beskriver de ytre årsakene til komplikasjonen

 

Eks

Postoperativ sårinfeksjon T81.4 Postoperativ infeksjon L03.3 Subkutan sårinfeksjon (cellulitt) Y83.2 - etter operasjon med anastomose

 

Tromboflebitt etter infusjon T80.1 Karkomplikasjon etter infusjon I80.8 Tromboflebitt i overarmen Y84.8 Infusjonsbehandling

 

Urinveisinfeksjon pga urinblærekateter T83.5 Infeksjon som skyldes implantat i urinveier N39.0 Urinveisinfeksjon Y84.6 Forårsaket av blærekateterisering

Isolering

WABA10 Kontaktsmitteisolering

WABA15 Dråpesmitteisolering

WABA20 Luftsmitteisolering

WABA25 Beskyttende isolering ved immunsvikt

 

Dehydrering ved diarre eller annen årsak

Alle pasienter som er klinisk dehydrerte som får væske iv skal ha diagnosen E 86.

 

Blodoverføring pga blødning

D62.0 Akutt posthemoragisk anemi

 

Avmagring/underernæring

E 44.0 Moderat protein-/energiunderernæring

 

Latent TB

Z 22.7

 

(Se emne om Sepsis)

 

Bakgrunn

Prinsippet for koding av sepsis er at en hvis mulig beskriver utgangspunkt(affisert/infisert organ) for sepsis + påvist mikrobe + klassifisering av alvorlighetsgrad (SIRS kriterier). Nyere diagnostiske kriterier for sepsis er under innføring i Norge (sepsis-3 kriterier) I Sepsis 3 kriteriene brukes bare begrepene «sepsis» og «septisk sjokk». «Sepsis» etter Sepsis-3 kriteriene krever per definisjon organsvikt tilsvarende «alvorlig sepsis» etter SIRS-kriteriene, med diagnosekode R 65.1.

 

I en periode vil både Sepsis-3-kriterier (i praksis som oftest qSOFA) og SIRS-kriterier kunne brukes for beskrivelse av alvorlighetsgrad . Det er et krav om tydelig journaldokumentasjon for hvilke kriterier som sepsis diagnosen er stillet i henhold til.

 

Selv om man bruker Sepsis 3 kriterier er kodeteksten inntil videre «Systemisk inflammatorisk responssyndrom SIRS». Dette representerer ingen motsetning idet SIRS fortsatt beskriver den patofysiologiske prosessen, mens SIRS-kriterier er noe annet.

 

Definisjoner

SIRS – systemisk inflammatorisk responssyndrom

SIRS er en betegnelse på en generell forsvarsreaksjon i kroppen som kan utløses av ulike påkjenninger, både infeksjon, traumer og annet. Minst 2 av de følgende kriterier skal være oppfylt for at betegnelsen skal kunne brukes:

• Temperatur >38°C eller < 36°C
• Respirasjonsfrekvens >20/min eller PaCO2 < 4,3kPa
• Leukocytter >12 eller < 4,0x 10⁹/l eller > 10% umodne former
• Takycardi >90 slag/min

 

Sepsis Sepsis etter SIRS kriteriene er definert som SIRS forårsaket av infeksjon

 

Sepsis-3-kriteriene er:

• Sepsis = SOFA-skår ≥ 2 poeng, eller qSOFA 2 av 3 (=alvorlig sepsis)
• Septisk sjokk = Behov for vasopressor behandling for å opprettholde MAP 65 mm Hg eller høyere + s-laktat mer enn 2 mmol/L

 

qSOFA kriterier

• Forandret mental status
• Respirasjonsfrekvens ≥ 22
• Systolisk blodtrykk ≤ 100 mmHg

 

Alvorlig sepsis

Sepsis som forårsaker dysfunksjon eller hypo-perfusjon av minst ett organ. Defineres ved

(i) Infeksjon og SOFA-skår ≥ 2 poeng; eller

(ii) ≥ 2 SIRS kriterier + tegn på svikt i minst ett organ.

 

Septisk sjokk Alvorlig sepsis som forårsaker hypotensjon som er resistent mot adekvat væskeresuscitasjon (pressorkrevende, oftest pasienter som kommer via MIO).

 

Aktuelle koder

R65 Systemisk inflammatorisk responssyndrom SIRS

 

Merk

Denne kategorien skal ikke brukes alene. Den er til bruk ved multippel koding som tillegg til tilstanden som har forårsaket syndromet.

 

R65.0 Systemisk inflammatorisk responssyndrom av infeksiøs årsak uten organsvikt (inntil videre fortsettes koding av ukomplisert SIRS dersom dokumentert med SIRS-kriterier, der SIRS ≥ 2, men uten organsvikt)

 

R65.1 Systemisk inflammatorisk responssyndrom av infeksiøs årsak med organsvikt (= Sepsis/Alvorlig sepsis etter Sepsis 3 kriteriene, dvs SOFA-skår ≥ 2 poeng, eller qSOFA 2 av 3, eller ≥ 2 SIRS kriterier + tegn på svikt i minst ett organ)

 

R57.2 Septisk sjokk

 

Eksempler

Infeksjon med SIRS uten organsvikt (ved ≥2 eller flere SIRS kriterier grunnet infeksjon)

Når utgangspunktet er kjent, brukes R65.0 som tilleggskode til koden som beskriver tilstanden.

 

Eksempel

Pyelonefritt med høy feber, takykardi og leukocytose, oppvekst av E.coli:

N10 Akutt tubulointerstitiell nefritt

R65.0 Systemisk inflammatorisk responssyndrom av infeksiøs årsak uten organsvikt

B96.2 Escherichia coli som årsak til sykdom klassifisert i andre kapitler

 

Infeksjon som medfører SIRS og organsvikt (≥2 eller flere SIRS grunnet infeksjon + organsvikt eller qSOFA 2 av 3)

Her brukes alltid R65.1 som tilleggskode til koden som beskriver tilstanden.

 

Eksempel

Akutt mitralendokarditt med gule stafylokokker med stor mitrainsuffisiens, akutt ventrikkelsvikt medførende BT < 100 og resp frekvens >22, stigende kreatinin og fallende urinproduksjon:

I33.0 Akutt og subakutt infeksiøs endokarditt

I39.0* Mitralklaffefeil ved sykdommer klassifisert annet sted

R65.1 Systemisk inflammatorisk responssyndrom av infeksiøs årsak med organsvikt

B95.6 Staphylococcus aureus som årsak til sykdommer klassifisert i andre kapitler

I50.0 Venstresidig ventrikkelsvikt

N17.8 Annen spesifisert akutt nyresvikt

 

Infeksjoner med septisk sjokk

Her brukes R57.2 Septisk sjokk som tilleggskode til andre koder som beskriver tilstanden. (Sepsis 3 kriterium: Behov for vasopressor behandling for å opprettholde MAP 65 mm Hg eller høyere + s-laktat mer enn 2 mmol/L

 

Eksempel

Nekrotiserende fasciitt i lår med høy feber, takykardi, leukocytose, respirasjonsfrekvens 30/min, oppvekst av gruppe A streptokokker, vedvarende lavt blodtrykk og minimal urinproduksjon første døgn til tross for flere liter væskeinfusjon:

M72.6 Nekrotiserende fasciitt

B95.0 Streptokokker, serogruppe A, som årsak til sykdommer klass. i andre kapitler

R57.2 Septisk sjokk

N17.8 Annen spesifisert skutt nyresvikt

 

Sepsis med ukjent utgangspunkt

Ved sepsis med angitt mikroorganisme, men uten angivelse av utgangspunkt finnes en rekke koder, for eksempel:

 

A22.7 Miltbrannsepsis

A26.7 Sepsis som skyldes Erysipelothrix

A40 Streptokokksepsis

A41 Annen sepsis

B37.7 Candidasepsis

I kapittel XV i ICD-10 finnes det koder for mange tilstander som er spesifikke for svangerskap, fødsel eller barseltid, for eksempel preeklampsi og svangerskapsblødninger. Videre finnes det spesifikke koder for tilstander som også opptrer utenom denne tiden, men som er spesielt viktige her, som diabetes, hypertensjon med eller uten komplikasjoner, infeksjon i urinveier eller kjønnsorganer m.m.

 

Også mange andre tilstander enn de som har egne koder i dette kapitlet kan være av betydning i denne tiden. Derfor finnes det to tretegnskoder med underinndeling sist i kapitlet, for henholdsvis infeksjonssykdommer eller parasittsykdommer (O98), og andre sykdommer (O99) som kompliserer svangerskap, fødsel eller barseltid.

 

Når kvinnen har en tilstand som normalt ville blitt kodet i et annet kapittel og som ikke har en annen spesifikk O-kode (slik som diabetes m.m.) og tilstanden er av betydning i denne tiden, skal man kode tilstanden med en kombinasjon av to koder. Først den av O98- eller O99-kodene som passer, og deretter den mer spesifikke koden fra et annet kapittel. Tilstanden er av betydning under svangerskap, fødsel eller barseltid dersom den på en eller annen måte påvirker svangerskapet, fødselen eller barseltiden, inkludert at den er årsak til obstetrisk behandling. Den er også av betydning hvis den selv blir påvirket av svangerskapet, fødselen eller barseltiden eller den medfører ekstra svangerskapsundersøkelser.