Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Analyser

Bikarbonat, P

Dette emnet er hentet fra Medisinsk biokjemi (Nasjonal)
30.11.2022Versjon 1.0

Indikasjoner 

Utredning og behandling av syre-baseforstyrrelser.

Bakgrunn 

Karbonsyre-bikarbonatsystemet er blant de viktigste ekstracellulære bufferparene. Bikarbonat påvirkes både av respiratoriske og metabolske forstyrrelser og omtales derfor i syre-basesammenheng som en blandet parameter. Bikarbonat dannes når karbondioksid reagerer med vann:

CO2 + H2O ⇌ HCO3 + H+

 

Bikarbonatkonsentrasjonen avhenger bl.a. av mengden CO2 oppløst i plasma og påvirkes derfor av respirasjonen. Den påvirkes imidlertid også av nyrene som tilpasser reabsorpsjon, sekresjon og produksjon av bikarbonat til syre-basestatus.

Tidligere skilte man mellom aktuell bikarbonat og standard bikarbonat. Aktuell bikarbonat, dvs. det vi her omtaler kun som ”bikarbonat”, er uttrykk for mengden bikarbonat in vivo. Standard bikarbonat er erstattet av BE (base excess).

Prøvetakingsrutiner 

Som ved prøvetaking til Syre-basestatus/Blodgass, B.

Veiledende referanseområder 

Type blod

Verdier

Ref.

Arterielt blod:

22–26 mmol/L

1

Venøst blod:

22-26 mmol/L

1

Tolkning 

I fravær av respiratorisk forstyrrelse vil normal bikarbonat utelukke alvorlig syre-baseforstyrrelse. Økt bikarbonat indikerer som regel økt BE og metabolsk alkalose, og redusert bikarbonat indikerer som regel redusert BE og metabolsk acidose.

 

Høye verdier
Metabolsk alkalose. Respiratorisk acidose gir noe økning av bikarbonat.

 

Lave verdier
Metabolsk acidose. Respiratorisk alkalose gir noe reduksjon av bikarbonat.

Analytisk og biologisk variasjon 

instrument/måleprinsipp 

ABL90 Flex Plus blodgassinstrument.

Beregnet verdi.

Referanser 

  1. Nasjonal brukerhåndbok (Kofstad J. Blodgasser, elektrolytter og hemoglobin. TANO; 1995)