//
 
Laboratoriehåndbok (SØ)Medisinsk BiokjemiAnalyserAnti-IA2 i serum
Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Analyser

Anti-IA2 i serum

Dette emnet er hentet fra Medisinsk biokjemi (OUS)
  Sendeprøve: Hormonlaboratoriet, Aker, OUS
30.11.2022•Versjon 1.0

Synonym 

Anti-protein tyrosin fosfatase – intracellulær del; auto-antistoffer mot protein tyrosin fosfatase - intracellulær del; anti-IA2ic; anti-ICA512

Indikasjon 

Skille mellom type 1 og type 2 diabetes mellitus.

 

Ved rekvirering av enten Anti-GAD eller anti-IA2 ved Hormonlaboratoriet vil begge bli analysert.

Prøvematerialet 

1ml serum når det kun er bestilt en analyse og i tillegg 0,5 ml til hver påfølgende analyse.

Prøvetakingsrutiner 

Tidspunkt på dagen for prøvetaking synes uvesentlig.

Referanseområder 

Referansegrense for begge kjønn:
Aldersuavhengig: < 0,11 ai

Gråsone: 0,11-0,17 ai

Verdiene vil variere sterkt mellom de enkelte pasientene pga. egenskapene til autoantistoffene og sykdommens utvikling.

Bakgrunn og tolkning 

Ved nyoppdaget type 1 diabetes (IDDM) ser det ut til at anti-IA2 kan påvises i blodet hos ca. 60 % av pasientene. Anti-IA2 er ofte til stede før det utvikles kliniske symptomer på diabetes.

 

Det er sannsynlig at autoimmune reaksjoner er en viktig årsak til ødeleggelsen av beta-cellene i pankreas og det medfølgende bortfall av insulinsekresjonen ved type I diabetes. Hva som utløser den autoimmune reaksjonen er ikke klarlagt, men en del av de cellulære antigenene som deltar i og opprettholder immunresponsen er nå kjent. Anti-IA2 er et slikt antigen.

 

Det er publisert en rekke arbeider som viser nytten av å bestemme sirkulerende øycelle autoantistoffer (ICA) ved debut av type I diabetes. Feeney et al. har vist nytten av å bestemme sirkulerende auto-antistoffer mot de tre øycelleantigenene IA2, GAD og insulin (IAA). Se figuren under:

 

Figur 1: Frekvensen av auto-antistoffer mot insulin (IAA), GAD og IA2 hos barn med nylig påvist type I diabetes (Feeney 1997).
Figur 1: Frekvensen av auto-antistoffer mot insulin (IAA), GAD og IA2 hos barn med nylig påvist type I diabetes (Feeney 1997).

 

Islet Autoantibody Standardization Program (IASP) 2015 viste betydelig økt diagnostisk sensitivitet av autoimmun diabetes ved å måle både anti-GAD og anti-IA2, se også Hormonlaboratoriets Nyhetsavis nummer 3-2015.

Metodens måleområde 

0,04-3,0 ai

Analysemetode 

Forbehandling

Ingen

 

Prinsipp

Immunpresipitering

 

Metode

Det brukes translasjonsmerket 3H-IA2ic som merket reagens. Separering av antistoffbundet og fritt merket IA2ic utføres ved hjelp av protein A og protein G koplet til Sepharose. Responssignalet er beta-stråling.

 

Referansepreparat

 

Leverandør/instrument

Metoden er utviklet ved Hormonlaboratoriet. Metoden ble tatt i bruk april 1998.

 

Utføres

Vanligvis 3 ganger i uken

Interferens 

Antiserum kryssreaksjon

Ingen kjent

 

Annen interferens

Ingen kjent

Referanser 

Kilde for referansegrensen/referanseområdet: DASP 2003

 

Feeney et al. (1997), Evaluation of ICA512As in Combination With Other Islet Cell Autoantibodies at the Onset of IDDM, Diabetes Care, 20, 1403-1407 DOI: 10.2337/diacare.20.9.1403

 

Grubin et al. (1994), A novel radioligand binding assay to determine diagnostic accuracy of isoform-specific glutamic acid decarboxylase antibodies in childhood IDDM, Diabetologia, 37, 344-350 DOI: 10.1007/BF00408469

 

Petersen et al. (1994), Detection of GAD65 antibodies in diabetes and other autoimmune diseases using a simple radioligand assay, Diabetes, 43, 459-467 DOI: 10.2337/diab.43.3.459

Personvernerklæring Ansvarsfordeling Redaktører og forfattere Om metodebok.no
App Store
Google Play