Skulderen - Slap-lesjon

SLAP = Superior Labrum Anterior Posterior

Labrum består av sirkulære fibre av brusk og er festet til kanten av glenoid. På denne måten blir leddskålen dypere, noe som gir økt stabilitet til skulderleddet og fordeler trykket fra caput. Labrum bidrar til propriosepsjon og i tillegg fester biceps lange hode samt de glenohumerale ligamentene seg til denne.

Akutte skader har gjerne anamnese med fall på utstrakt abdusert arm med etterfølgende symptomer som krepitasjoner, følelse av instabilitet og klikking i leddet samt smerter og svakhet, spesielt ved arbeid over skulderhøyde. Degenerative forandringer kan ha liknende symptomer. Mange pasienter beskriver smerte dypt i skulderen som er vanskelig å lokalisere.

Ingen kliniske tester er spesifikke. Grundig undersøkelse med henblikk på instabilitet og cuffskader nødvendig for å utelukke slik patologi. Ofte er det tegn på affeksjon av lange bicepssenen. Høyest sensitivitet har O’Brien test: “fleksjon mot motstand i 90° fleksjon med strak albue, 20° adduksjon og underarmen pronert, gir smerter”, men spesifisiteten er lav. Øvrige bicepstester er også uspesifikke.

Vanlig rtg. og CT er som regel negativ. MR er usikker og MR-artrografi overdiagnostiserer labrumlesjoner. Ved klinisk mistanke og vedvarende symptomer må pasienten artroskoperes.

Inndeles i fire hovedtyper. En rekke varianter og kombinasjoner av disse forekommer.

• Type 1: Oppflossing av øvre labrum
• Type 2: Løsning av hele sene-labrum-komplekset fra glenoidkanten
• Type 3: Bøttehankruptur av labrum
• Type 4: Bøttehankruptur av labrum med samtidig splitting av en varierende del av senen

Partielle rotatorcuffrupturer sees oftest ved SLAP type 4. Fremre instabilitet ved SLAP type 2 og 3 (trilabral skade).

Ikke-kirurgisk behandling er effektivt hos halvparten av pasientene og er førstevalg. Terapeutisk artroskopi med debridement/reseksjon av type 1 og 3. Fiksasjon med suturanker ved type 2 hos pasienter under 50 år, eldre etter skjønnsmessig vurdering, ev. bicepstenotomi/tenodese som alternativ. Ved type 2 lesjoner ser en ikke sjelden også paralabrale cyster. Større cyster eller der det er indikasjoner på nervekompresjon (Nervus suprascapularis) indiserer fiksasjon av aktuelle labrumavløsning. Cystene vil da normalt gå tilbake av seg selv. Hos pasienter med type 4-lesjon er bicepstenotomi det beste operative alternativet dersom splitten i senen omfatter en større del av denne(> 50%). Dersom kun en mindre del av senen inngår i splitten er reseksjon som ved type 3 å anbefale .

Ved fiksasjon og sutur delvis immobilisering av armen i skulderfatle i 4 uker, deretter evt. ytterliger to uker bare nattestid. Men pasienten skal starte umiddelbart med bevegelse av håndledd og albue, samt forsiktige skulderøvelser allerede den første uken. Unngå ekstensjon av albue og samtidig utadrotasjon forbi nøytralstilling. Unngå sterk belastning av biceps i 6 uker.

Det forekommer cyster/ganglion under øvre labrum som kan komprimere n. suprascapularis. Denne er også utsatt ved kirurgi, særlig ved åpen operasjon. Ruptur av lange bicepssenen.

Kontroll hos fysioterapeut etter 2 og 6 uker, hos operatør etter 3 mnd.