S42.3 Brudd i overarmsbenets skaft.

• Humerusskaftfrakturer utgjør ca. 2–5 % av frakturer hos voksne, og ca. 1 % av frakturer hos barn.
• Hos yngre pasienter er det oftere høyenergiskader enn hos eldre.
• Hovedandelen av disse bruddene kan behandles konservativt.

Barnemishandling

• Barnemishandling bør mistenkes ved inadekvat traumemekanisme hos ellers friskt barn eller barn under 2 år. Vær obs på spiralfrakturer uten skademekanisme med rotasjon og tverfrakturer som kan være resultat av slag mot overarmen.

Skade på radialis

• Skade på n.radialis forekommer hos 6–17 %, men over 90 % skyldes nevropraxi og forventes gå tilbake i løpet av noen måneder.
• Dersom det tilkommer nerveskade etter mapipulasjon av bruddet er det indikasjon for operativ behandling med ekplorasjon av nerven og reparasjon av denne.

Barn

Vanligste årsaker:

• Fødselstraume.
• Fall på strak arm.
• Direkte slag mot overarmen.
• OBS Barnemishandling.

Ved lavenergitraume hos barn må man være obs på patologiske frakturer, da humerusskaft er vanlig lokalisasjon for simple bencyster.

Unge voksne

Ofte høyenergiskader enten ved direkte traume eller bøyekrafter på humeus.

Eldre

Vanligste skademekanisme fall på strak arm.

• Ofte sterke smerter som kan stråle mot skulder eller albue.
• Krepitasjoner, palpasjonsømhet og hevelse over bruddsted.
• Distal nevrovaskulær status må undersøkes og dokumenteres med fokus på n.radialis (ekstensjonsevne i fingre/håndledd samt sensibilitet dorsalradialt på hånd) både før og etter gipsing/ortoseanleggelse.

Røntgen av overarm

• Front
• Side

• Avhengig av lokalisasjon av frakturen kan distale eller proksimale fragment dislosere.
• Ved midtskaftfrakturer blir ofte distale fragment dislosert medialt av krefter fra biceps- og tricepsmuskulatur, og proksimale fragment blir dislosert lateralt av deltoidmuskulatur. Disse frakturene har økt risiko for forkortning grunnet sterke krefter fra biceps og triceps.
• Proksimale frakturer:
  • Skaftfrakturer som er lokalisert mer proksimalt får ofte en vinkelfeilstilling grunnet medialt drag fra pectoralismuskulatur proksimalt og lateralt drag fra deltoidmuskulatur distalt.

Voksne

• De aller fleste skaffrakturene kan behandles med ortose.
• Ortosebehandling forutsetter aktiv bruk av muskulatur og utnytter tyngdekraften.Ortose er derfor ikke egnet ved parese eller spasitisitet i aktuell arm eller ved sengeliggende pasient.Betydelig overvekt eller dårlig compliance er kontraindikasjon mot ortosebehandling.Godt samarbeidende pasient er sentralt for et godt resultat.
• Prefabrikerte ortoser kan anlegges akutt alternativt anlegges en U-laske med albue i 90 grader og gips fra lateralsiden av skulder opp mot aksillen på medialsiden.I begge tilfeller har pasienten behov for collar-and-cuff i tillegg.
• Pasienten bør sitte og lene seg over mot aktuell side når ortose eller gips anlegges.Man får da utnyttet tyngdekraften og kommer til uten å løfte armen/dislosere frakturen.
• Når pasienten slapper av i muskulaturen og tyngdekraften får virke retter bruddet seg ut, når pasienter løfter armen blir det økende feilstilling i frakturen pga muskeldrag på fragmentene.
• Akseptable akseavvik og lengdeforhold:
  • < 20 grader anteroposteriort.
  • < 30 grader varus/valgus.
  • < 15 grader rotasjon.
  • < 3 cm forkortning.
• Kompliserte og kommunitte brudd innlegges, samt pasienter med skade på n.radialis.

Barn

• Skal i utgangspunktet behandles konservativt.
• Konferer OT ved større feilstillinger/manglende beinkontakt.
• Hos større barn kan ortose brukes.

Kontrollintervaller

• 1 uke.
• 6 uker.
• Videre hver 4–5 uke frem til tilheling.

Kontroller

• Røntgen: Vurdering av stilling og tilhelingv
• Pendeløvelser skal startes så snart smerten tillater det,senest etter 1 ukev
• Pasienten som behandles med ortose sendes opp til fysioterapeut for instruksjon i øvelser ved første kontrollv
• Collar-and-cuff seponeres så snart smerten tillater det, senest etter 14 dager.
• Ortosen etterstrammes jevnlig av pasienten og skal brukes kontinuerlig så lenge frakturen er mobil og smertefull. Så snart frakturen fester seg, ca. 6–8 uker, kan ortosen taes av for daglig stell.
• Vanlig behandlingstid voksne: 10–12 uker.
• Nevrovaskulær status. Skade på n.radialis forekommer hos 6–17 %, men over 90 % skyldes nevropraxi og forventes gå tilbake i løpet av noen måneder. Bør henvises til EMG/nevrografi dersom ikke spontan tilbakegang ila 4–6 uker.

• Åpne frakturer.
• Ledsagende karskade.
• Ledsagende plexusskade.
• Multitraumatisert pasient.
• Samtidig fraktur i underarmen, som ved “floating elbow”.
• Bilaterale humrusskaftfrakturer.
• Patologisk fraktur.
• Stor feilstilling som ikke reponeres når pasienten slapper av i muskulaturen og tyngdekraften får virke, manglende benkontakt eller mistanke om interponert muskulatur.
• Forsinket tilhelning/pseudarthrose etter ortosebehandling.
• Radialisparese som tilkommer etter manipulering av bruddet ifm gipsing eller ortoseanleggelse eller under behandling.
• Manglende kompliance.
• Grav adipositas.

• Skade på n.radialis forekommer hos 6–17 %, men over 90 % skyldes nevropraxi og forventes gå tilbake i løpet av noen måneder. Bør henvises til EMG/nevrografi dersom ikke spontan tilbakegang ila 4–6 uker.
• Non-union mistenkes ved manglende tilheling radiologisk etter 3–4 måneder og pasienten fortsatt har smerter og hevelse. Vanligst forekommende ved tverfrakturer, komminutte frakturer og proksimale skaftfrakturer.

• Pasienten bør få muntlig og skriftlig informasjon om ortosebruk.
• Ikke løft overarmen ut fra kroppen. Den skal ligge inntil overkroppen eller henge loddrett.
• Ikke støtt deg på armen. Ikke støtt albuen mot armlene, men la hånden hvile i fanget mens albuen er fri.
• Fingre skal strekkes og bøyes .Ta armen ut av fatle og strekk og bøy i albu flere ganger dgl.
• Ortosen skal etterstrammes jevnlig.Collar-and-cuff seponeres såsnart smerten tillater det, senest etter 14 dager.
• Pendeløvelser startes sånart smerten tillater det, senest etter 1 uke.

pasientskriv overarmsortose SKOT.docx