Diagnostisk utfordring hvor intox alltid må vurderes ved ukjent etiologi. Pragmatisk inndeling i lett (BE <10), moderat (BE 10-20) og alvorlig (BE >20), men evne til respiratorisk kompensasjon (pCO2) er også viktig for alvorlighet/prognose. Ledsagende hyperkalemi kan bli alvorlig, især ved nyresvikt.
Osmolalt gap og aniongap
Ved uforklart metabolsk acidose må forgiftning med metanol eller etylenglykol mistenkes. Beregningsformlene brukes for å påvise forekomst av eksogene osmoler/anioner, og krever Na, K, Cl, arteriell/venøs blodgass, glukose, urinstoff, S-osmolalitet (alltid på lab – aldri bruk osm-målinger fra blodgass; den vil gi falskt for lavt osmolalitet ved alle alkoholer) og S-etanol (tas alltid når man bestiller osmolalitet på denne indikasjonen). Sistnevnte for å kunne avgjøre hvilken alkohol som ev. bidrar til økt osmolalitet.
Aniongap: (Na+ + K+) - (Cl- + HCO3-)
(normalt <20 mM)
Osmolalt gap (OG)
OG er differansen mellom målt (OM) og beregnet osmolalitet (OB) i serum;
OG = OM - OB (normalt <20 mOsm/kgH2O)
OB = (1,86 x Na + glukose + urea)/0,93.
Bestilles S-osmolalitet (OM) på Ullevål beregnes OG automatisk. Nødvendig å måle S-etanol samtidig fordi dette også påvirker S-osmolaliteten og øker OG (se nedenfor).
Uforklarlig økning i begge gap kan være uttrykk for en av disse alvorlige forgiftningene. Selv ved disse forgiftninger kan ett av gapene være innenfor referanseområdet i enkelte tilfeller (tidlig eller sent i forløpet). Ved en rask og enkel maursyreanalyse vil man lett kunne påvise metanolforgiftning (alltid økt s-maursyre). Merk at de fleste blodgassapparater ikke er spesifikke for laktat, men vil gi en (falsk) forhøyet laktat (glykolsyre) ved inntak av etylenglykolforgiftninger. Krystaller i urin kan i enkelte tilfeller bistå i denne vurderingen. Ved tolkningsproblemer kontaktes konfereringsvakt ev. Giftinformasjonen.
For utregning ved økt osmolalt gap: Osmolalt bidrag for de viktigste alkoholene: 1 g/l = 1‰ tilsvarer: Etanol: 24 mOsm/kgH2O, metanol: 34, etylenglykol: 17, isopropanol: 18, aceton 17.
Normalt aniongap (tap av HCO3-, kompensatorisk/tilført økt Cl-)
Økt aniongap (akkumulering av endogene/eksogene anioner)
Differensialdiagnostikk
Diabetiske (DKA)- og alkoholiske (AKA) ketoacidoser er vanlige diff.diagnoser som kan gi alvorlige metabolske acidoser.
DKA: De fleste har hyperglykemi. Analyser på ketosyre i blod (viser betahydroksysmørsyre, ikke acetoacetat (kun urinstix)) finnes både som enkle målere i mottak og på MI, og farmakologisk avd. kan i tillegg gjøre mer nøyaktige målinger på det samme. Behandles etter standard retningslinjer.
AKA: Unngå buffer (med mindre kritisk/alvorlig acidose med BE ≤20), da dette kan ødelegge diagnostikken. Gi blanke væsker (1-2 L), tiamin og glukose (ev. insulin). Dette vil korrigere de fleste AKA, mens de toksiske alkoholene blir tiltakende metabolsk sure.