Tilstander der totalkonsentrasjonen av kalsium ikke kan forventes å gi et pålitelig uttrykk for konsentrasjonen av fritt kalsium:
Pasientforberedelser:
Ingen.
Prøvetaking og prøvehåndtering:
Bruk minst mulig stase før og under prøvetaking. Unngå bruk av muskelpumpe.
Anaerob prøvetaking bør tilstrebes for å forhindre pH-endringer i prøven.
Prøverør fylles helt opp og analysering bør skje umiddelbart etter korken er tatt av prøverør.
For lite prøvemateriale eller lufttilførsel kan medføre falsk for lave verdier.
P-kalsium, fritt i arterielt/ kapillært blod: Taes i spesielle rør (blodgassprøyte eller kapillærrør) som er tilsatt inntørket kalsiumtitrert heparin.
Holdbarhet: 15 minutter i romtemperatur, 4 timer ved 4 °C.
P-kalsium, fritt i serum: Veneblod taes i Serumrør med gel. Sentrifugering bør skje etter 30 minutter og innen 1 time etter prøvetaking.
Holdbarhet: 24 timer ved romtemperatur, inntil 70 timer/ 3 dager ved 4 °C.
P-kalsium, fritt i fullblod:
Lithium heparin.
Heparin blod: 1 t i romtemperatur, inntil 4 timer ved 4 °C
Aldersgruppe | Kvinner og menn mmol/L |
0 dager - 7 dager | 1,10 -1,35 |
≥ 8 dager | 1,14 - 1,32 |
referanse: (8-10)
Årsaker til hyper- og hypokalsemi: Se Kalsium (Tolkning).
Inndeling i alvorlighetsgrader ifølge elektrolyttveilederen (7):
Hypokalsemi, fritt kalsium:
Hyperkalsemi, fritt kalsium:
Akutte forandringer i fritt kalsium kan gi symptomer ved lettere avvik, mens kroniske forandringer i fritt kalsium oftest først gir symptomer ved moderate avvik.
Aktuell fritt kalsium < 0,8 mmol/L eller til over 1,65 mmol/L medfører økt risiko for alvorlige symptomer deriblandt hjertearytmier og/eller hjertesvikt.
Feilkilder:
For å få valide resultater er det viktig med strenge preanalytiske krav.
Fritt kalsium er invers korrelert med pH. In vitro endres pH over tid, primært ved tap av CO2 (øker pH) og ved dannelse av laktat som produkt av cellemetabolisme/glykolyse (reduserer pH).
Falsk lave verdier: kan ses ved ikke fyllte prøverør, lufttilførsel, feil prøveglass (feil antikoagulans binder kalsium), hemolyse, overskreden holdbarhet.
Falsk høye verdier: kan ses ved overskreden holdbarhet.
Serumprøver fra rekvirenter utenfor sykehus pH korrigeres (pH 7,4) pga. in vitro pH endring som beskrevet ovenfor. Interne prøver gis ut ukorrigert.
Se Kalsium.
Omkring 50 % av kalsium i plasma er fritt kalsium, som er den biologisk aktive fraksjonen. Alt kalsium i kroppen er ionisert, og bruk av uttrykket ”ionisert kalsium” er derfor feilaktig. Et riktigere uttrykk er ”fritt kalsium”, analogt med for eksempel fritt tyroksin. Den totale konsentrasjonen av kalsium i serum er ikke alltid et pålitelig uttrykk for konsentrasjonen av fritt kalsium, spesielt hos pasienter som har tilstander med endret konsentrasjon av P-albumin og/eller syre-base-forstyrrelser. Det er publisert flere ulike formler for å korrigere kalsium for avvikende konsentrasjon av albumin, men disse regnes som upålitelige (1) og har dårligere diagnostisk nøyaktighet for å diagnostisere kalsiumforstyrrelser enn ujustert total-kalsium (2). Ved tilstander der total-kalsium ikke kan forventes å være et pålitelig uttrykk for konsentrasjonen av fritt kalsium, må fritt kalsium måles i stedet, se indikasjoner.
Som regel måles pH i tillegg til konsentrasjonen av fritt kalsium. Dessuten beregnes konsentrasjon av fritt kalsium ved pH 7,40, fordi vi derved kan kompensere for endringer i pH i prøvematerialet (in vitro), pga. endringer i pCO2. Det kan være vanskelig å sikre seg mot tap av CO2 i serum. Hvis vi er henvist til å bruke serum som prøvemateriale, bør vi derfor anvende den beregnede verdien P-kalsium, fritt (pH 7,4). Dersom pasienten ikke har syre-base-forstyrrelser, er P-kalsium, fritt (pH 7,4) et brukbart uttrykk for den reelle B-kalsium, fritt. Men best er det å måle i anaerobt behandlet blod og vurdere den aktuelle B-kalsium, fritt.
Ionselektiv elektrode
Analysen foregår på blodgassinstrumenter, som det finnes flere varianter av i Vestre Viken HF.
Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon