Antistoff mot glomerulus basalmembran (GBM)

Anti-GBM er rettet mot strukturer på type IV-kollagen i basalmembranen i nyrens glomeruli. Antistoffene er blant de autoantistoffer som har klarest patogenetisk betydning. De binder seg in vivo til basalmembranen i nyrenes glomeruli, komplement aktiveres, fagocytter tiltrekkes, vevsskade oppstår og dette resulterer i en glomerulonefritt. I noen tilfeller kan så mye av antistoffene være bundet i glomeruli at de kan være vanskelige å påvise i serum. Antistoffene kan også binde seg til basalmembranen i lungenes alveoli og gi lungeskade.

Mistanke om akutt glomerulonefritt (rask progredierende) og Goodpastures syndrom. Følge effekten av behandling med plasmautskiftning.

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Prøvebehandling

Sentrifugeres innen 2 timer.

Prøvevolum

0,5 ml serum. I utgangspunktet skal serumrør fylles helt. Dersom dette ikke er mulig (vanskelig prøvetakning eller ved prøvetakning av barn) trengs minimum 250 µl serum pr prøverør.

Holdbarhet og oppbevaring

7 dager i kjøleskap-temperatur.

Anti-GBM regnes som både meget spesifikt og meget sensitivt for Goodpastures syndrom og tilhørende glomerulonefritt, men spesifisiteten og sensitiviteten er svært avhengig av analysemetoden som benyttes. Antistoffstyrken gjenspeiler som oftest men ikke alltid, sykdomsaktiviteten.

Merknader
Ved positiv anti-GBM EliA blir det automatisk etterbestilt titrering av anti-GBM v/indirekte immunfluorescens metode.