Lupusantikoagulant screen ratio/ confirm ratio

Ved rekvirering av Lupusantikoagulant (LA) bør samtidig testing av anti-kardiolipin antistoff (aCL) og anti-beta2 glykoprotein I antistoff (aβ2GPI) utføres for å best kunne vurdere risikoprofilen hos pasienter hvor man mistenker antifosfolipidsyndrom:

• Uprovosert venøs tromboembolisme (VTE) hos unge < 50 år (også ved minimalt utløsende risikofaktorer som for eksempel p-piller eller mindre kirurgi).
• VTE på uvanlige steder.
• Residiverende VTE.
• Iskemisk hjerneslag, transitorisk iskemisk anfall (TIA) og arteriell trombose andre lokasjoner hos unge < 50 år.
• Pasienter med akutte multiple trombotiske hendelser og tegn på organsvikt med mistanke om katastrofalt antifosfolipidsyndrom (CAPS).
• Svangerskapskomplikasjoner: tap av foster etter 10. svangerskapsuke, tilbakevendende tidlige (første trimester) spontanaborter, prematuritet (< 34 ukers svangerskap) assosiert med alvorlig (pre)eklampsi, HELLP-syndrom, placental insuffisiens, dødfødsel.
• Systemisk lupus erythematosus.
• Pasienter med tilfeldig funn av uforklarlig forlenget APTT.

Pasienter med høyest risiko for tromboembolisk sykdom er de med positive resultat på alle analysene (LA, aCL og aβ2GPI), såkalt trippel positive. Det er også vist at høye titer av antifosfolipidantistoffer, spesielt IgG type, er assosiert med høyere risiko for tromboembolisk sydom. Ved VTE og arteriell trombose kan påvisning av antifosfolipidantistoffer påvirke valget av hvilken antikoagulasjonsbehandling pasienten skal ha.

Hemostaseanalyser - rekvisisjon til Seksjon for hemostase og trombose - MBK-RH

Informasjon om type antikoagulantia og siste dose MÅ oppgis på rekvisisjon.

Analytixkode: LUPU

Citratplasma

Citrat-rør

Prøvetaking

Citratglassene må fylles til streken. Bland godt. Sentrifugeres i romtemp. innen 1 time på minst 2500 g (g =RCF) i minst 15 min. Plasma avpipetteres umiddelbart, la det være igjen ca. 0,5 cm plasma over blodlegemene, og overføres til 3 stk. tomme plastrør (dvs. ingen antikoagulantia i rørene).

Ved utredning av økt trombosetendens: 3 x 3 mL rør.

Prøveglass til spesialkoagulasjon skal IKKE sendes i rørpost.

Pasientforberedelse

Warfarin, lavmolykylært heparin, ufraksjonert heparin (forurensning) og direktevirkende orale antikoagulantia (DOAK) interfererer i lupusantikoagulant-testene. DOAK kan gi falskt poisitive/negative resulater og vi tilbyr derfor en metode (DOAC-STOP) som nøytralisrer DOAK i prøven som gjør at man allikevel kan gi ut svar på analysen. For at denne metoden skal benyttes er vi avhengige av det oppgis legemiddelbruk på rekvisisjonen.

Holdbarhet i plasma ved romtemperatur: 4 t. Plasma kan fryses og sendes på tørris.

LA utføres alltid i to deltetster: Scilica clotting time (LASCT) og dilute Russels viper venom time (LAdRVVT). Resultatet rapporteres som en normalisert ratio på følgende måte: screen ratio (lite fosfolipider i reagenset)/confirm ratio (mye fosfolipider i reagenset). Se analysemetode for utfyllende informasjon.

Det gis skriftlig kommentar til alle svarene.

LA mixing-test

Ved forlenget screentest og samtidig forlenget confirmtest kan mixing-test utføres. Forlenget screentest og forlenget confirmtest kan sees bla. ved koagulasjonsfaktormangel og antikoagulasjonsbehandling. Ved arvelig mangel på en koagulasjonsfaktor eller ved ervervet mangel av koagulasjonsfaktorer (f.eks ved warfarinbehandling) kan tilstedeværelse av LA (påvist/ikke påvist) vurderes etter utførelse av en mixing-test. LA måles da på nytt i en 1:1 blanding av pasientplasma og normal plasma. Mixing med normalplasma vil føre til at en evt. faktormangel i prøven korrigeres. Da ev. antistoffer vil fortynnes i blandingen kan svakt positiv lupusantikoagulant maskeres i forbindelse med slik mixing-test. Ved warfarinbehandling bør derfor resultatet kontrolleres etter at legemidlet har blitt seponert dersom dette er mulig. Ved forlenget screentest og forlenget confirmtest også etter mixing-test kan svaret ikke gis ut og nye prøver må sendes.

Avdeling for medisinsk biokjemi, Seksjon for hemostase og trombose, Rikshospitalet

Forventet svartid ca. 7 dager.

Se Variasjonskoeffisient for analyser i MBK.

Antifosfolipidsyndrom (APS) er en systemisk autoimmun sykdom med et bredt spekter av vaskulære og obstetriske manifestasjoner assosiert med trombotiske og inflammatoriske mekanismer som skyldes antifosfolipidantistoffer. Vanlige kliniske manifestasjoner ved APS inkluderer venøs tromboembolisme, hjerneslag, tilbakevendende tidlige spontanaborter og tap av foster sent i graviditeten. I henhold til gjeldende laboratoriekriterier for APS kan antifosfolipidantistoffer være en av tre typer: lupusantikoagulant (de antistoffene som påvises ved forlengelse av tid til klott i fosfolipidavhengige klotteanalyser), antikardiolipin-antistoffer (påvises direkte i immunoassays) eller antibeta2-glykoprotein I-antistoffer (påvises direkte i immunoassays). Navnet antifosfolipidantistoffer er misvisende fordi antistoffene som regel ikke er rettet mot selve fosfolipidene, men mot plasmaproteiner med eller uten bundet fosfolipid, særlig mot beta2-glykoprotein I. Ved utredning av APS bør samtlige tester utføres for å best kunne vurdere risikoprofilen hos pasienter. Pasienter med høyest risiko for tromboembolisk sykdom er de med positive resultat av alle analysene (trippel positive) og pasienter med høye titer av antifosfolipidantistoffene (aCL og aβ2GPI), spesielt av IgG type.

En pasient med vedvarende positivt funn på tilstedeværelse av lupus antikoagulant, kardiolipin antistoff og/eller beta 2 glykoprotein I antistoff; 2 positive resultat med minst 12 ukers mellomrom, oppfyller laboratoriekriteriene for antifosfolipidsyndrom. Kliniske kriterier må også oppfylles for å stille diagnosen antifosfolipidsyndrom. Antifosfolipidantistoffer kan forekomme forbigående bla. etter infeksjoner og som en reaksjon på legemidler, særlig fentiaziner, og det er derfor viktig at ett positivt resultat kontrolleres etter minst 12 uker.

Warfarin, lavmolykylært heparin, ufraksjonert heparin (forurensning) og DOAK interfererer i lupusantikoagulant-testene og kan gi falskt positive og falskt negative resultat. Se tabell under prøvetakingsrutiner for mer informasjon.

Klottebaserte analysemetoder. Antifosfolipidantistoffene påvises ved forlengelse av tid til klott i fosfolipidavhengige klotteanalyser sammenlignet med normalplasma.

Antifosfolipidantistoffer påvises indirekte ved at de in vitro kan påvirke/interferere i fosfolipidavhengige koagulasjonsanalyser og gi forlenget tid til klottdannelse. Ved analysering av Lupusantikaogulant utføres to tester; screen og confirm.

Screentest inneholder lite fosfolipider for å fremheve den in vitro antikoagulerende effekten av antifosfolipidantistoffer, som hvis de er tilstede, vil binde fosfolipidene og forlenge koagulasjonstiden. Screeningtest kan også forlenges av andre grunner enn antifosfolipidantistoffer (for eksempel faktormangel, antikoagulasjonsbehandling), så alle forlengede screeningtester følges opp med en confirmtest.

Confirmtest er identisk med screeningtesten bortsett fra at fosfolipidkonsentrasjonen er markert økt. Dette vil delvis eller fullstendig overvelde/mette antifosfolipidantistoffene og fører dermed til en kortere koaguleringstid enn screentesten. Dette vil da bekrefte at den forlengede koagulasjonstiden i screentesten er fosfolipidavhengig og ikke skyldes andre årsaker og funnet er forenlig med lupusantikoagulant.

Forlenget screentest og samtidig forlenget confirmtest kan sees bla. ved koagulasjonsfaktormangel og antikoagulasjonsbehandling er ikke forenlig med tilstedeværelse av lupusantikoagulant. Resultatet gis ut som en som en normalisert ratio på følgende måte: screen ratio (lite fosfolipider i reagenset)/confirm ratio (mye fosfolipider i reagenset).

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK