Plattføtter

Sist oppdatert: 04.11.2024
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 0.8
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Beskrivelse 

Pes planus, eller fleksibel plattfot, er en fysiologisk tilstand hos små barn. Denne tilstanden, der foten har en stor kontaktflate med underlaget, viser ofte også en valgusstilling i hælen på grunn av mykhet i subtalarleddet. Mens de fleste barn utvikler en normal fotbue etter hvert, forblir enkelte med lav fotbue. Plattfothet blir vanligvis brukt som en betegnelse på redusert lengdebue og kan ha ulike ortopediske implikasjoner, spesielt ved stiv eller smertefull plattfothet.

 

 

Nær alle barn er født med en grad av plattfothet, men tilstanden endrer seg for de fleste til normal fotbue med vekst og alder. En omfattende undersøkelse av Canadiske soldater viste at 23% hadde plattføtter, men de færreste hadde plager av det. Ut fra de mange undersøkelsene som er gjort kan vi si at en av fem personer ikke utvikler en adekvat lengdebue i foten.

 

Plattfothet blir ofte brukt synonymt med manglende eller lav høyde av lengdebuen i foten. Fotbuen stiger vanligvis hos de fleste barn med vekst og alder, men noen barn vedvarer med å ha lav fotbue og medial fotrandsbelastning. Ved lav fotbue er foten mindre elastisk og spenstig og gir mindre demping, og belastningen fra underlaget blir fordelt også mot medialsiden av foten og kan gi trykkplager.

 

En fleksibel barnefot er normal, og det er sjelden små barn har plager fra foten. Det vil derfor ikke være aktuelt med tiltak eller behandling av noe slag.

Det er gjort uttallige forsøk på å behandle plattføtter. Tågange, tå-gymnastikk, tøyninger, styrkeøvelser, skinner og fotsenger med oppbygg har vært forsøkt uten at slike tiltak har vist seg å ha dokumentert effekt. Noen barn forteller imidlertid at de får mindre smerter og blir mindre slitne i føttene når de bruker innleggssåler med medialt oppbygg. I hovedsak vil ikke barn med plattføtter ha nytte av fotsenger, men dersom barn i skolealder forteller at de har plager fra plattføttene sine under aktivitet kan det være verdt et forsøk å rekvirere fotsenger for å se om plagene bedres. De fleste barn som forsøker fotsenger forteller imidlertid at det ikke har noen effekt, eller endog at fotsengene er som å ”ha en stein i skoen” og ubehagelig å bruke. Mange barn glemmer også å bytte fotsengene fra sko til sko ved skoskifte, og foreldrene kan bli stresset fordi det blir mye å holde orden på. Det er derfor klokt å holde litt tilbake på rekvirering av fotsenger til plattfot-barn og heller bruke tid på å forklare tilstanden til foreldrene.

 

Et godt generelt råd til foreldrene er å bruke tid til å finne gode sko til barna, gjerne myke, støttende sko med godt formet såle. Skoene skal passe akkurat, spesielt rundt hælene, men heller litt romslige enn for små med god plass for forføttene.

 

Plagsom eller smertefull plattfothet hos eldre barn bør imidlertid vurderes nærmere ettersom det kan foreligge behandlingstrengende tilstander.

Manglende fleksibilitet, økende fotdeformitet eller kort hælsene kan gi indikasjon på underliggende patologi. Man må derfor spesielt undersøke fotens fasong, teste subtalar bevegelighet, palpere posticus-senen for smerter og stramhet og gjøre testing av dorsalfleksjonsevnen med Silverskiøld’s test (endring i dorsalfleksjon i ankelen med bøyd og strakt kne).

 

En plagsom, fleksibel plattfot med positiv Silverskiøld’s test kan tyde på patologisk plattfot med kort hælsene som bør vurderes med henblikk på gastroknemiusglidning og kalkaneusforlengelse.

 

En økende deform og smertefull valgusfot bør utredes med røntgen og eventuelt CT for å avklare tarsal koalisjon. Koalisjoner med vedvarende smerter kan opereres med reseksjon av koalisjonen, eventuelt artrodese.

 

En spastisk plattfot uten kjent årsak bør utredes i forhold til oppstått nevromuskulær sykdom.

 

Økende planovalgusfot hos eldre barn med mediale smerter og palpasjonsømhet over tibialis posterior senen bør vurderes i forhold til tibialis posterior svikt (PTTD). Behandlingen av PTTD bør primært rette seg mot stabilisering og støtte av foten ved hjelp av ortoser, fotsenger og spesialsko, sekundært rette seg mot operasjon.

 

Vuggemeiefot med redusert plantarfleksjon, ofte hos ”syndrombarn”, bør utredes i forhold til oversett talus vertikalis, blant annet med røntgen av foten i plantarfleksjon.

 

Fleksibel plattfot (barneplattfot)

  • ingen smerter
  • normal fotbue når uten belastning, avflatet ved belastning
  • stram akillessene i nøytralstilling
  • økt valgus og hyperpronasjon
  • retter seg opp når barnet reiser seg opp på tærne
  • rtg i sideplan økt talokalkaneal vinkel
  • flytende overgang mellom fysiologisk og fleksibel plattfot
  • varierer fra 0,1 %-12 %
  • hos voksne ca 20 % etter Harris & Beath ,1947
  • ( 2/3 del ingen plager, 25 % stram akilles)
  • muskulær svikt ?
  • økt ligamentær elastisitet ?
  • ben-ligament kompleks
  • studie fra India viser at økt belastningsflate hos barn som bruker sko er 3 x hyppigere enn hos barn som går barfot

Klinikk 

Symptomer på plattfothet kan inkludere smerter, tretthet i føttene ved aktivitet, og synlig valgusstilling av hælen. Hos mange barn er tilstanden asymptomatisk. Hos barn med symptomer kan smertene bli mer uttalt ved aktivitet, og i noen tilfeller kan valgusfeilstillingen i hælen føre til endret gangmønster. Vanlige symptomer inkluderer:

  • Ingen smerter i de fleste tilfeller
  • Valgusstilling av hælen
  • Lav eller fraværende lengdebue, spesielt under vektbæring

 

Ved undersøkelse er det essensielt å avgjøre om foten er rigid eller fleksibel. Den klassiske testen for fleksibel plattfot er ”toe-raise-test” hvor barnet blir bedt om å stå opp på tå. Hos barn som ikke vil eller kan stå kan man observere fotbuen mens man dorsalflekterer storetåen ("Jack's test").

 

Fysiologiske plattføtter får da normal, høy lengdebue som indikasjon på at foten er fleksibel og korrigérbar. Årsaken til korreksjonen er at plantarfascien strammes ved at tærne ekstenderes - den såkalte Windlass-effekten.

 

Sjekk også dorsalfleksjonsevnen passivt og aktivt - med både strakt og bøyd kne. Stram triceps surae kan "tvinge" foten over i planovalgus.

Diagnostikk 

Vanlige radiologiske mål for vurdering av plattfothet er:

 

Talo-calcaneal vinkel frontalplan

Normalverdi mellom 35° og 50°:

  • < 35°
    • Varus bakfot
    • Klumpfot
    • Pes cavus
  • >50°
    • Valgus bakfot
    • Talus vertikalis
    • Z-fot (skewfoot)
    • Plattfot

 

 

Differensialdiagnoser for plattfothet inkluderer:

  • Rigid plattfot: Kan indikere tarsal koalisjon, en abnormal forbindelse mellom beinene i foten.
  • Neuromuskulære lidelser: Spastisk plattfot kan være sekundært til nevromuskulær sykdom.
  • Tibialis posterior insuffisiens: Sjelden hos barn, men kan oppstå i ungdomsårene.

 

 

Meary’s vinkel (talo – 1. MT sideplan)

  • Normalverdi (vektbærende): 0° (± 4)
  • > - 4° (konveks↑): → hulfot
  • > + 4° (konveks ↓): → plattfot
  • mild < 15º
  • moderat: 15-30º
  • severe: 30º

 

Talo-navikular dekningsvinkel

  • Normalverdier:
  • 2°-19° hos menn
  • 7°-22° hos kvinner

 

Hibb’s vinkel

  • (calcaneo – 1. MT sideplan): < 160º → Plattfot

 

Calcaneal pitch

  • < 10-20°→ plattfot

Klassifikasjon 

Fleksibel plattfot kan deles inn i 3 typer:

  • Type 1: Funksjonell plattfot (calcaneovalgus) - typisk hos barn som er fysiologisk for alderen og smerterfri.
  • Type 2: Hypermobil plattfot med samtidig slakke ligamenter og stram hælsene, dvs redusert dorsalfleksjonsevne, kan være relatert til hypermobilitetssyndromer.
  • Type 3: Klinisk plattfot med samtidig dysfunksjon av tibialis posterior ses sjelden hos personer under 20 års alder.

 

Denis et al (1974) har foreslått en klassifikasjon av plattføtter basert på formen på fotavtrykket.

Fotavtrykket til venstre er normalt, deretter følger

Type 1 - fortykkelse av hælen og moderat økt medial fotrandsbelastning.

Type 2 - manglende fotbue og belastning av hele storetåen.

Type 3 - totalkollaps av fotbuen hvor også os navikulare prominerer.


Denis et al (1974) & Garcia-Rodrigeuz et al (1999):

Grad 1 – The support of the lateral edge of the foot is half that of the metatarsal support.

Grad 2 – The support of the central zone and forefoot are equal.

Grad 3 – The support of the central zone of the foot is greater than the width of the metatarsal support.

Behandling 

Fleksible smertefrie barneplattføtter skal ikke behandles. Noen foreldre presser på for at barna skal få fotsenger, men det er ikke grunnlag for å hevde at det vil endre verken funksjon eller form på verken kort eller lang sikt. Korrigerende fotsenger kan være ubehagelige og gi redusert funksjon.

Unntaket kan være barn med nevrologiske tilstander som trenger støtte for å få bedre funksjon. Det kan da være aktuelt med fotsenger i sko med høy og stiv hæl, eventuelt høye sandaler, eller supramalleolære ankel-fot-ortoser.

 

Smertefulle plattføtter hos barn i skolealder kan forsøksvis behandles med fotsenger så fremt det ikke foreligger stram triceps surae som tvinger foten i calcaneovalgus-stilling.

 

Med alderen stivner barneføtter til. Smertefulle calcaneovalgus/planovalgus-føtter tidlig i tenårene kan vurderes for kirugi, vanligvis calcaneus-forlengelse a.m. Evans/Mosca og samtidig akillesforlengelse (nesten alltid nødvendig).

 

Behandling i henhold til type vil være:

Type 1 - funksjonell plattfot: radiologi ikke nødvendig, en godt tilpasset sko med hælstøtte. Fysio og trening med fokus på kjernemuskulatur og hofteabduktorer kan bidra til bedre gange og løpsfunksjon. Stive ortose og såler er vanligvis kontraindisert.

 

Type 2 - hypermobil plattfot: radiologi ikke nødvendig, vurdèr om det foreligger generell hypermobilitet og om det forligger stram triceps. Silvferskiølds test avslører stram gastrocnemius. Undersøkes med korrigerte føtter/hæler. Dorsalfleksjonsevne på kun 5 grader indikerer behov for tricepsforlengelse. Vurdèr først konservativ tilnærming med tøyningsøvelser og eventuelt seriegipsing. AFO kan forsøkes. Ved manglende effekt av konservativ behandling og fortsatte plager vurderes kirurgisk forlengelse med enten gastrocnemiusoverskjæring (proksimalt eller på leggen) eller akillesforlengelse med nåleteknikk + gips.

 

Utelukk stiv plattfot, spesielt koalisjoner og aksessoriske ben, som kan forverre plagene av deformiteten.

 

Type 3 - plattfot med tibialis posterior dysfunksjon er sjelden hos barn, men kan ligne litt på type 2 (over). Pasienten har typisk posteromediale smerter. Tilstanden ligner på plagene som oppstår ved aksessorisk os tibiale eksternum.

Etterbehandling 

Ikke aktuelt for fleksible barneplattføtter.

 

For barn som gjennomgår kirurgi, anbefales immobilisering med støvelgips i 6-8 uker og gradvis rehabilitering. Fysioterapi med fokus på styrke, propriosepsjon og gange er sentralt for å sikre tilheling og tilbakeføring til normale aktiviteter.

Kontroll 

Sjelden aktuelt ved fleksible plattføtter.

Komplikasjoner 

Mulige komplikasjoner inkluderer:

  • Smerter og økt tretthet i føttene
  • Progressiv valgus i hælen som kan forverre gangfunksjonen
  • Potensiell utvikling av rigid plattfot ved underliggende koalisjon

Prognose  

God.

Z-fot (Skewfoot) 

En variant av plattfot er skjevfot, eller z-fot, som er en kombinasjon av adduktusfot og plattfot (eng: skewfoot). I skjevfoten sitter deformiteten både subtalart og i forfoten.

Ved skjevfot er også ofte akillessenen for kort. Ved operativ korreksjon må man både korrigere forfoten, bakfoten og den korte hælsenen.

 

Konvensjonelle røntgenbilder (belastet) viser uttalt aksedeformitet i føttene.

 

Mosca har foreslått Evans calcaneus-forlengelse i kombinasjon med åpen kile osteotomi mediale søyle (1. cuneiforme) med samtidig akillesforlengelse. Osteotomien i 1. cuneiforme kan gjøres både plantarflekterende og lateraliserende.

Dette for å unngå ledd-kirurgi, og for å korrigere alle aktuelle deformiteter.

 

Kirurgisk behandling:

  1. Calcaneus forlengelses osteotomi
  2. Plantarflekterende åpen osteotomi av 1. cuneiforme (1. MT hos utvokste)
  3. Dobbeltosteotomi kan vurderes samtidig med pkt. 2.
  4. Akillesforlengelse evt., testes intraoperativt
  5. Støvelgips i 6-8 uker, touchbelastning 5 kg, krykker.

Litteratur 

Mosca V., Flexible flatfoot in children and adolescents, Journal of Children's OrthopaedicsVol. 4, No. 2, Current Concept Review
OrthoInfo. Flexible Flatfoot in Children. AAOS.

POSNA Study Guide. Flat Feet (Acquired Flexible Flat Feet).

Rome, K., et al. "The Efficacy of Nonsurgical Interventions for Pediatric Flexible Flat Foot." ResearchGate, 2012.

 

  • 1.Harris RI, Beath T. Army foot survey. (1947); Ottawa, National Research Council of Canada, 1–268 Google Scholar
  • 2.Bonnet WL, Baker DR. Diagnosis of pes planus by X-ray. Radiology (1946); 46:36–45 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 3.Mann RA. Mann RA. Miscellaneous afflictions of the foot. Surgery of the foot (1986); St. Louis, CV Mosby, 230–238 Google Scholar
  • 4.Sim-Fook L, Hodgson AR. A comparison of foot forms among the non-shoe and shoe-wearing Chinese population. J Bone Joint Surg Am (1958); 40:1058–1062 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 5.Stewart SF. Human gait and the human foot: an ethnological study of flatfoot. I. Clin Orthop Relat Res (1970); 70:111–123 Medline, Google Scholar
  • 6.Morley AJ. Knock-knee in children. Br Med J (1957); 2:976–979 Crossref, Medline, Google Scholar
  • 7.Blount WP. Fractures in children. (1977); Huntingdon, NY, Kreiger, 185 Google Scholar
  • 8.Tachdjian MO. The child’s foot. (1985); Philadelphia, WB Saunders, 556–597 Google Scholar
  • 9.Gould N, Moreland M, Alvarez R, Trevino S, Fenwick J. Development of the child’s arch. Foot Ankle (1989); 9:241–245 Crossref, Medline, Google Scholar
  • 10.Ozonoff MB. Pediatric orthopedic radiology. (1979); Philadelphia, WB Saunders, 300 Google Scholar
  • 11.Templeton AW, McAlister WH, Zim ID. Standardization of terminology and evaluation of osseous relationships in congenitally abnormal feet. Am J Roentgenol Radium Ther Nucl Med (1965); 93:374–381 Medline, Google Scholar
  • 12.Staheli LT, Chew DE, Corbett M. The longitudinal arch. A survey of eight hundred and eighty-two feet in normal children and adults. J Bone Joint Surg Am (1987); 69:426–428 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 13.Vanderwilde R, Staheli LT, Chew DE, Malagon V. Measurements on radiographs of the foot in normal infants and children. J Bone Joint Surg Am (1988); 70:407–415 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 14.Steel MW 3rd, Johnson KA, DeWitz MA, Ilstrup DM. Radiographic measurements of the normal adult foot. Foot Ankle (1980); 1:151–158 Crossref, Medline, Google Scholar
  • 15.Harris RI, Beath T. Hypermobile flat-foot with short tendo achillis. J Bone Joint Surg Am (1948); 30:116–140 Crossref, ISI, Google Scholar
  • 16.Duchenne GB. Physiology of motion. (1959); Philadelphia, WB Saunders, 337 Google Scholar
  • 17.Haraldsson S. Pes plano-valgus staticus juvenilis and its operative treatment. Acta Orthop Scand (1965); 35:234–256 Crossref, Medline, Google Scholar
  • 18.Hoke M. An operation for the correction of extremely relaxed flat feet. J Bone Joint Surg (1931); 13:773–783 Google Scholar
  • 19.Jones BS. Flat foot. A preliminary report of an operation for severe cases. J Bone Joint Surg Br (1975); 57:279–282 Link, Google Scholar
  • 20.Jones RL. The human foot. An experimental study of its mechanics, and the role of its muscles and ligaments in the support of the arch. Am J Anat (1941); 68:1–39 Crossref, Google Scholar
  • 21.Niederecker K. Operationsverfahren zur behandlung des plattfusses. Chir Pediatr (1932); 4:182–183 Google Scholar
  • 22.Basmajian JV, Stecko G. The role of muscles in arch support of the foot. An electromyographic study. J Bone Joint Surg Am (1963); 45:1184–1190 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 23.Gray EG, Basmajian JV. Electromyography and cinematography of leg and foot (“normal” and flat) during walking. Anat Rec (1968); 161:1–15 Crossref, Medline, Google Scholar
  • 24.Butte FL. Navicular-cuneiform arthrodesis for flat-foot: an end-result study. J Bone Joint Surg (1937); 19:496–502 Google Scholar
  • 25.Hicks JH. The mechanics of the foot. I. The joints. J Anat (1953); 87:345–357 Medline, ISI, Google Scholar
  • 26.Hicks JH. The mechanics of the foot. II. The plantar aponeurosis and the arch. J Anat (1954); 88:25–30 Medline, ISI, Google Scholar
  • 27.Jack EA. Naviculo-cuneiform fusion in the treatment of flat foot. J Bone Joint Surg Br (1953); 35:75–82 Link, Google Scholar
  • 28.Mann R, Inman VT. Phasic activity of intrinsic muscles of the foot. J Bone Joint Surg Am (1969); 46:469–481 Crossref, ISI, Google Scholar
  • 29.Close JR, Inman VT (1953) The action of the subtalar joint. California Prosthetic Devices Research Report, series 11(24) Google Scholar
  • 30.Close JR, Inman VT, Poor PM, Todd FN. The function of the subtalar joint. Clin Orthop Relat Res (1967); 50:159–179 Crossref, Medline, Google Scholar
  • 31.Elftman H. The transverse tarsal joint and its control. Clin Orthop (1960); 16:41–46 Medline, Google Scholar
  • 32.Inman VT. The joints of the ankle. (1976); Baltimore, Williams & Wilkins, Google Scholar
  • 33.Mann RA. Mann RA. Biomechanics of the foot and ankle. Surgery of the foot (1986); St. Louis, CV Mosby, 1–30 Google Scholar
  • 34.Manter JT. Movements of the subtalar and transverse tarsal joints. Anat Rec (1941); 80:397–410 Crossref, Google Scholar
  • 35.Scarpa A (1994) A memoir on the congenital club feet of children, and of the mode of correcting that deformity. Edinburgh: Archibald Constable, 1818:8–15 (Translated by Wishart JH, Clin Orthop Relat Res 308:4–7) Google Scholar
  • 36.DuMontier TA, Falicov A, Mosca V, Sangeorzan B. Calcaneal lengthening: investigation of deformity correction in a cadaver flatfoot model. Foot Ankle Int (2005); 26:166–170 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 37.Scranton PE, Goldner JL, Lutter LD, Staheli LT. Management of hypermobile flatfoot in the child. Contemp Orthop (1981); 3:645–663 Google Scholar
  • 38.Mosca VS. The child’s foot: principles of management [editorial]. J Pediatr Orthop (1998); 18:281–282 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 39.Gamble FO, Yale I. Clinical foot roentgenology. (1966); Baltimore, Williams & Wilkins, 153 Google Scholar
  • 40.Bleck EE, Berzins UJ. Conservative management of pes valgus with plantar flexed talus, flexible. Clin Orthop Relat Res (1977); 122:85–94 Google Scholar
  • 41.Meary R. On the measurement of the angle between the talus and the first metatarsal. Symposium: Le Pied Creux Essential. Rev Chir Orthop (1967); 53:389 Medline, Google Scholar
  • 42.Paley D. Principles of deformity correction. (2002); Berlin, Springer-Verlag, Crossref, Google Scholar
  • 43.Giladi M, Milgrom C, Stein M, Kashtan M, Margulies J, Chisin R, Steinberg R, Aharonson Z. The low arch, a protective factor in stress fractures. Orthop Rev (1985); 14(11):81–84 Google Scholar
  • 44.Bettmann E. The treatment of flat-foot by means of exercise. J Bone Joint Surg Am (1937); 19:821–825 Google Scholar
  • 45.Lord JP. Correction of extreme flat foot. JAMA (1923); 81:1502 Crossref, Google Scholar
  • 46.Zadek I. Transverse-wedge arthrodesis for the relief of pain in rigid flat-foot. J Bone Joint Surg (1935); 17:453–467 Google Scholar
  • 47.Bordelon RL. Correction of hypermobile flatfoot in children by molded insert. Foot Ankle (1980); 1:143–150 Crossref, Medline, Google Scholar
  • 48.Basta NW, Mital MA, Bonadio O, Johnson A, Kang SY, O’Connor J. A comparative study of the role of shoes, arch supports, and navicular cookies in the management of symptomatic mobile flat feet in children. Int Orthop (1977); 1:143–148 Crossref, ISI, Google Scholar
  • 49.Bleck EE. The shoeing of children: sham or science?. Dev Med Child Neurol (1971); 13:188–195 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 50.Mereday C, Dolan CM, Lusskin R. Evaluation of the University of California Biomechanics Laboratory shoe insert in “flexible” pes planus. Clin Orthop Relat Res (1972); 82:45–58 Medline, ISI, Google Scholar
  • 51.Penneau K, Lutter LD, Winter RD. Pes planus: radiographic changes with foot orthoses and shoes. Foot Ankle (1982); 2:299–303 Crossref, Medline, Google Scholar
  • 52.Rose GK. Correction of the pronated foot. J Bone Joint Surg Br (1958); 40:674–683 Link, Google Scholar
  • 53.Rose GK. Correction of the pronated foot. J Bone Joint Surg Br (1962); 44:642–647 Link, Google Scholar
  • 54.Staheli LT, Giffin L. Corrective shoes for children: a survey of current practice. Pediatrics (1980); 65:13–17 Medline, ISI, Google Scholar
  • 55.Wenger DR, Mauldin D, Speck G, Morgan D, Lieber RL. Corrective shoes and inserts as treatment for flexible flatfoot in infants and children. J Bone Joint Surg Am (1989); 71:800–810 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 56.Helfet AJ. A new way of treating flat feet in children. Lancet (1956); 1:262–264 Crossref, Google Scholar
  • 57.Rao UB, Joseph B. The influence of footwear on the prevalence of flat foot. A survey of 2300 children. J Bone Joint Surg Br (1992); 74:525–527 Link, Google Scholar
  • 58.Driano AN, Staheli L, Staheli LT. Psychosocial development and corrective shoewear use in childhood. J Pediatr Orthop (1998); 18:346–349 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 59.Peterson H. Growing pains. Pediatr Clin North Am (1986); 33:1365–1372 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 60.Theologis TN, Gordon C, Benson MK. Heel seats and shoe wear. J Pediatr Orthop (1994); 14:760–762 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 61.Gocht H. Schenenoperation beim pes Plano-valgus. Z Orthop Chir (1905); 14:693–697 Google Scholar
  • 62.Legg AT. The treatment of congenital flatfoot by tendon transplantation. Am J Orthop Surg (1912); 10:584 Google Scholar
  • 63.Phelps AM. The etiology, pathology, and treatment of flat-foot. Post Grad Med (1892); 7:104 Google Scholar
  • 64.Roberts PW. An operation for valgus feet. JAMA (1921); 77:1571 Crossref, Google Scholar
  • 65.Ryerson EW. Tendon transplantation in flat-foot. Am J Orthop Surg (1909); 7:505 Google Scholar
  • 66.Young CS. Operative treatment of pes planus. Surg Gynecol Obstet (1939); 68:1099–1101 Google Scholar
  • 67.Davy R. On excision of the scaphoid bone for the relief of confirmed flatfoot. Lancet (1889); 1:675 Crossref, Google Scholar
  • 68.Golding-Bird CH. Operations on the tarsus in confirmed flat-foot. Lancet (1889); 1:677 Crossref, Google Scholar
  • 69.Stokes W (1885) Astragaloid osteotomy in the treatment of flat-foot. Trans Acad Med Ireland III: 141 Google Scholar
  • 70.Lowman CL. An operative method for correction of certain forms of flatfoot. JAMA (1923); 81:1500–1502 Crossref, Google Scholar
  • 71.Grice DS. An extra-articular arthrodesis of the subastragalar joint for correction of paralytic flat feet in children. J Bone Joint Surg Am (1952); 34:927–940 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 72.Adelaar RS, Dannelly EA, Meunier PA, Stelling FH, Goldner JL, Colvard DF. A long term study of triple arthrodesis in children. Orthop Clin North Am (1976); 7:895–908 Medline, ISI, Google Scholar
  • 73.Angus PD, Cowell HR. Triple arthrodesis. A critical long-term review. J Bone Joint Surg Br (1986); 68:260–265 Link, Google Scholar
  • 74.Saltzman CL, Fehrle MJ, Cooper RR, Spencer EC, Ponseti IV. Triple arthrodesis: twenty-five and forty-four-year average follow-up of the same patients. J Bone Joint Surg Am (1999); 81:1391–1402 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 75.Drew AJ. The late results of arthrodesis of the foot. J Bone Joint Surg Br (1951); 33:496–502 Link, Google Scholar
  • 76.McCall RE, Lillich JS, Harris JR, Johnston FA. The Grice extraarticular subtalar arthrodesis: a clinical review. J Pediatr Orthop (1985); 5:442–445 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 77.Ross PM, Lyne ED. The Grice procedure: indications and evaluation of long-term results. Clin Orthop Relat Res (1980); 153:194–200 Google Scholar
  • 78.Scott SM, Janes PC, Stevens PM. Grice subtalar arthrodesis followed to skeletal maturity. J Pediatr Orthop (1988); 8:176–183 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 79.Seymour N. The late results of naviculo-cuneiform fusion. J Bone Joint Surg Br (1967); 49:558–559 Link, Google Scholar
  • 80.Smith JB, Westin GW. Subtalar extra-articular arthrodesis. J Bone Joint Surg Am (1968); 50:1027–1035 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 81.Southwell RB, Sherman FC. Triple arthrodesis: a long-term study with force plate analysis. Foot Ankle (1981); 2:15–24 Crossref, Medline, Google Scholar
  • 82.Chambers EFS. An operation for the correction of flexible flat feet of adolescents. West J Surg Obstet Gynecol (1946); 54:77–86 Medline, Google Scholar
  • 83.LeLièvre J. Current concepts and correction in the valgus foot. Clin Orthop Relat Res (1970); 70:43–55 Medline, Google Scholar
  • 84.Miller GR. The operative treatment of hypermobile flatfeet in the young child. Clin Orthop Relat Res (1977); 122:95–101 Google Scholar
  • 85.Giannini BS, Ceccarelli F, Benedetti MG, Catani F, Faldini C. Surgical treatment of flexible flatfoot in children: a four-year follow-up study. J Bone Joint Surg Am (2001); 83(Suppl 2, Pt 2):73–79 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 86.Giannini S, Girolami M, Ceccarelli F. The surgical treatment of infantile flat foot. A new expanding endo-orthotic implant. Ital J Orthop Traumatol (1985); 11:315–322 Medline, Google Scholar
  • 87.Gutiérrez PR, Lara MH. Giannini prosthesis for flatfoot. Foot Ankle Int (2005); 26:918–926 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 88.Husain ZS, Fallat LM. Biomechanical analysis of Maxwell–Brancheau arthroereisis implants. J Foot Ankle Surg (2002); 41:352–358 Crossref, Medline, Google Scholar
  • 89.Lanham RH Jr. Indications and complications of arthroereisis in hypermobile flatfoot. J Am Podiatr Med Assoc (1979); 69:178–185 Crossref, ISI, Google Scholar
  • 90.Maxwell JR, Carro A, Sun C. Use of the Maxwell–Brancheau arthroereisis implant for the correction of posterior tibial tendon dysfunction. Clin Podiatr Med Surg (1999); 16:479–489 Medline, Google Scholar
  • 91.Maxwell JR, Knudson W, Cerniglia M. Vickers NS, Miller SJ, Mahan KT. The MBA arthroereisis implant: early prospective results. Reconstructive surgery of the foot and leg (1997); Tucker, GA, The Podiatry Institute, 256–264 Google Scholar
  • 92.Needleman RL. Current topic review: subtalar arthroereisis for the correction of flexible flatfoot. Foot Ankle Int (2005); 26:336–346 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 93.Nelson SC, Haycock DM, Little ER. Flexible flatfoot treatment with arthroereisis: radiographic improvement and child health survey analysis. J Foot Ankle Surg (2004); 43:144–155 Crossref, Medline, Google Scholar
  • 94.Oloff LM, Naylor BL, Jacobs AM. Complications of subtalar arthroereisis. J Foot Surg (1987); 26:136–140 Medline, Google Scholar
  • 95.Saxena A, Nguyen A. Preliminary radiographic findings and sizing implications on patients undergoing bioabsorbable subtalar arthroereisis. J Foot Ankle Surg (2007); 46:175–180 Crossref, Medline, Google Scholar
  • 96.Smith SD, Millar EA. Arthrorisis by means of a subtalar polyethylene peg implant for correction of hindfoot pronation in children. Clin Orthop Relat Res (1983); 181:15–23 Google Scholar
  • 97.Zaret DI, Myerson MS. Arthroerisis of the subtalar joint. Foot Ankle Clin (2003); 8:605–617 Crossref, Medline, Google Scholar
  • 98.Caldwell GD. Surgical correction of relaxed flatfoot by the Durham flatfoot plasty. Clin Orthop (1953); 2:221–226 Medline, Google Scholar
  • 99.Coleman SS. Complex foot deformities in children. (1983); Philadelphia, Lea & Febiger, 193–222 Google Scholar
  • 100.Crego CH Jr, Ford LT. An end-result of various operative procedures for correcting flat feet in children. J Bone Joint Surg Am (1952); 34:183–195 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 101.Duncan JW, Lovell WW. Modified Hoke–Miller flatfoot procedure. Clin Orthop Relat Res (1983); 181:24–27 Google Scholar
  • 102.Giannestras NJ. Bateman JE. Flexible valgus flatfoot resulting from naviculocuneiform and talonavicular sag. Surgical correction in the adolescent. Foot science (1976); Philadelphia, WB Saunders, 67–105 Google Scholar
  • 103.Miller OL. A plastic flat foot operation. J Bone Joint Surg (1927); 9:84–91 Google Scholar
  • 104.Gleich A. Beitrag Zur Operativen Plattfussbehandlung. Arch Klin Chir (1893); 46:358–362 Google Scholar
  • 105.Koutsogiannis E. Treatment of mobile flat foot by displacement osteotomy of the calcaneus. J Bone Joint Surg Br (1971); 53:96–100 Link, Google Scholar
  • 106.Silver CM, Simon SD, Litchman HM. Long term follow-up observations on calcaneal osteotomy. Clin Orthop Relat Res (1974); 99:181–187 Crossref, Google Scholar
  • 107.Rathjen KE, Mubarak SJ. Calcaneal-cuboid-cuneiform osteotomy for the correction of valgus foot deformities in children. J Pediatr Orthop (1998); 18:775–782 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 108.Dwyer FC. Osteotomy of the calcaneum for pes cavus. J Bone Joint Surg Br (1959); 41:80–86 Link, Google Scholar
  • 109.Evans D. Calcaneo-valgus deformity. J Bone Joint Surg Br (1975); 57:270–278 Link, Google Scholar
  • 110.Mosca VS. Calcaneal lengthening for valgus deformity of the hindfoot. Results in children who had severe, symptomatic flatfoot and skewfoot. J Bone Joint Surg Am (1995); 77:500–512 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 111.Mosca VS. Skaggs DL, Tolo VT. Calcaneal lengthening osteotomy for valgus deformity of the hindfoot. Master techniques in orthopaedic surgery: pediatrics (2008); Philadelphia, Lippincott Williams & Wilkins, 263–276 Google Scholar
  • 112.Armstrong G, Carruthers CC. Evans elongation of lateral column of the foot for valgus deformity. J Bone Joint Surg Br (1975); 57:530 Google Scholar
  • 113.Phillips GE. A review of elongation of os calcis for flat feet. J Bone Joint Surg Br (1983); 65:15–18 Link, Google Scholar
  • 114.Anderson AF, Fowler SB. Anterior calcaneal osteotomy for symptomatic juvenile pes planus. Foot Ankle (1984); 4:274–283 Crossref, Medline, Google Scholar
  • 115.Mosca VS. Morrissy RT, Weinstein SL. The foot. Lovell and Winter’s pediatric orthopedics (2001);5Philadelphia, Lippincott Williams & Wilkins, 1151–1215 Google Scholar
  • 116.Sangeorzan BJ, Mosca V, Hansen ST Jr. Effect of calcaneal lengthening on relationships among the hindfoot, midfoot, and forefoot. Foot Ankle (1993); 14:136–141 Crossref, Medline, Google Scholar
  • 117.Warme WJ, Mosca VS, Conrad EU. Comparison of structural bone allografts and autografts in pediatric foot surgery. Orthop Trans (1997); 21(2):651–652 Google Scholar
  • 118.Arangio GA, Chopra V, Voloshin A, Salathe EP. A biomechanical analysis of the effect of lateral column lengthening calcaneal osteotomy on the flat foot. Clin Biomech (2007); 22:472–477 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 119.Benthien RA, Parks BG, Guyton GP, Schon LC. Lateral column calcaneal lengthening, flexor digitorum longus transfer, and opening wedge medial cuneiform osteotomy for flexible flatfoot: a biomechanical study. Foot Ankle Int (2007); 28:70–77 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 120.Doğan A, Albayrak M, Akman YE, Zorer G. The results of calcaneal lengthening osteotomy for the treatment of flexible pes planovalgus and evaluation of alignment of the foot. Acta Orthop Traumatol Turc (2006); 40:356–366 Medline, Google Scholar
  • 121.Dollard MD, Marcinko DE, Lazerson A, Elleby DH. The Evans calcaneal osteotomy for correction of flexible flatfoot syndrome. J Foot Surg (1984); 23:291–301 Medline, Google Scholar
  • 122.Oeffinger DJ, Pectol RW Jr, Tylkowski CM. Foot pressure and radiographic outcome measures of lateral column lengthening for pes planovalgus deformity. Gait Posture (2000); 12:189–195 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 123.Park KB, Park HW, Lee KS, Joo SY, Kim HW. Changes in dynamic foot pressure after surgical treatment of valgus deformity of the hindfoot in cerebral palsy. J Bone Joint Surg Am (2008); 90:1712–1721 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 124.Viegas GV. Reconstruction of the pediatric flexible planovalgus foot by using an Evans calcaneal osteotomy and augmentative medial split tibialis anterior tendon transfer. J Foot Ankle Surg (2003); 42:199–207 Crossref, Medline, Google Scholar
  • 125.Yoo WJ, Chung CY, Choi IH, Cho TJ, Kim DH. Calcaneal lengthening for the planovalgus foot deformity in children with cerebral palsy. J Pediatr Orthop (2005); 25:781–785 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 126.Zeifang F, Breusch SJ, Döderlein L. Evans calcaneal lengthening procedure for spastic flexible flatfoot in 32 patients (46 feet) with a followup of 3 to 9 years. Foot Ankle Int (2006); 27:500–507 Crossref, Medline, ISI, Google Scholar
  • 127.Mosca VS. McCarthy JJ, Drennan JC. Flexible flatfoot and skewfoot. Drennan’s the child’s foot and ankle (2009);2Philadelphia, Lippincott Williams & Wilkins, 136–159