Reaktiv artritt

Sist oppdatert: 21.10.2021
Utgiver: Martina Hansens Hospital
Versjon: 0.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Forord 

Prosedyren om reaktiv artritt er utarbeidet av Irina Midtgard, Nordlandssykehuset, som er hovedforfatter. Prosedyren har blitt revidert av arbeidsgruppen våren 2020. 

 

Det er i løpet av 2020 opprettet en arbeidsgruppe som består av

  • Irina Midtgard, Nordlandssykehuset
  • Berit Grandaunet, St Olavs hospital 
  • Rikke Alsing, Haukeland sykehus 
  • Maria Mjaavatten, Diakonhjemmet sykehus    

Hensikt 

Tilby pasienter med mistenkt reaktiv artritt (ReA) diagnostikk, behandling og oppfølging etter best mulig dokumentert vitenskapelig kunnskap.

Omfang og ansvar 

Gjelder leger og samarbeidende helsepersonell som behandler aktuelle pasienter.

Grunnlagsinformasjon: 

Reaktiv artritt er artritt, assosiert med koeksisterende eller nylig gjennomgått infeksjon oftest med:

  • Chlamydia trachomatis
  • Mycoplasma genitalum
  • Mycoplasma pneumoniae
  • Patoogene tarmbakterier: Salmonella, Campylobacter, Yersinia, E.coli.
  • Clostridium difficile (Braun, Kingsley et al. 2000)
  • Chlamydia pneumoniae (Townes 2010)
  • Streptokokker gr. A
  • Obs- tenk også infeksjonsrelaterte artritter for evt differensialdiagnoser (Zika, Chikungunya, Dengue) og de øvrige virale infeksjoner: Hepatitt B og C. Parvovirus B19, HIV,Human T-cell lymphotropic virus type 1, rubella, EBV, coxsackie (Vassilopoulos 2008)

Symptomer 

  • Utvikles som regel 1-4 uker etter debut av infeksjon (Braun, Kingsley et al. 2000).
  • Ekstraartikulære manifestasjoner:
  •  Allmennsymptomer.
  • Kutane manifestasjoner: keratoderma blennorrhagica, circinate balanitt, psoriasislignende neglelesjoner, orale ulcera.
  • Øyemanifestasjoner: konjunktivitt, anterior uveitt.
  • Gentale symptomer: dysuri, utflod med flere.

Arbeidsbeskrivelse 

Generelt

  • Diagnosen bygger på anamnese, kliniske funn, laboratorieprøver samt målrettet serologi og prøvetaking ved mistanke om forutgående infeksjon.

 

Anamnese

  • Forutgående infeksjonssymptomer, utenlandsopphold, ubeskyttet sex, spesielt ved risiko atferd.

 

Leddstatus

  • Sjekk både perifert og aksialt engasjement

 

 Andre undersøkelser

  •  øye : konjunktivitt, uveitt , episcleritt
  • hals : ulcera
  • hud -/ negleforandringer
  • genitale lesjoner

 

Ultralyd av ledd

  • Synovitt, entesitt, dactylitt.

 Leddvæskeundersøkelse

  •  Vurder utseende, viskositet. Undersøk celletall, eventuelt forekomst av krystaller. Send leddvæske til dyrkning.

MR

  • Behov for undersøkelsen avgjøres etter symptomer/funn. Gjør kloke valg

 

RTG av ledd: har liten diagnostisk verdi. Kan vurderes med tanke på diff. diagnoser.

 

 

Laboratorieprøver

  • Hb, hvite med diff., trombocytter, kreatinin, ALAT, CRP, SR.
  • Autoantistoffer: Anti-CCP, RF, ANA/CTD screen.
  • HLA-B27 (positiv hos 30-50 % av pasienter, styrker diagnose). (Leirisalo-Repo, Hannu et al. 2003).
  • Eventuelt blodkultur.

 

Serologi

  •  AST, streptokokk anti-DNase, HIV, CMV, EBV, hepatitt A, B, C, parvovirus B19.
  • Serologisk testing for patogene tarmpatogener generelt ikke er inidisert pgda den begrensede spesifisitet av denne testing Diagnosing reactive arthritis
  • Borrelia serologi

 

Hals

  • Stuarts medium (Streptokokk), streptokokokk hurtigtest dersom tilgjengelig.

 

Urogenitalt

  • Chlamydia PCR prøver tas:
  • hos menn urinprøve ( første del av urinstrålen og blæren bør ikke ha vært tømt de siste 2 timer)
  • hos kvinner ved en penselprøve som de selv tar fra vagina hos symptomatiske kvinner. Ved gynekologiske symptomer anbefales å ta prøven fra cervix ved gynekologisk undersøkelse 
  • Hvis pasienten har vedvarende plager genitalt, uten at man har påvist annen seksuelt overført agens , bør man anbefale ny undersøkelse med testing for Mycoplasma genitalum.
  • Man bør ta prøven fra anus og hals hos homofile menn

 

Fæces

  • Patogene tarm -bakterier – rectal swab dersom pasienten har diarè.

Differensialdiagnose 

  • Debut av kronisk revmatisk sykdom
  • Infeksjonsrelaterte artritter for evt differensialdiagnoser (Zika, Chikungunya, Dengue) og de øvrige virale infeksjoner: Hepatitt B og C. Parvovirus B19, HIV,Human T-cell lymphotropic virus type 1, rubella, EBV, coxsackie (Vassilopoulos 2008)
  • Akutt sarkoidose
  • Malignitet.
  • Septisk artritt
  • Krystall -artritt
  • Andre infeksiøse artritter
  • Borreliainfeksjon- (Lyme disease): Serologi ved mistanke og leddvæske til PCR(- Sørlandet sykehus, evt Haukeland).
  • TBC: Dyrkning  + PCR + direkte mikroskopi av leddvæske.
  • Gonokokk- infeksjon i ledd
  • Immunterapi induserte artritter

Behandling 

Baseres på alvorlighetsgrad, sykdomsaktivitet og varighet av artrittsykdom. (Flores, Marquez et al. 2003, Petersel and Sigal 2005).

 

Akutt

  • NSAIDs/ COX II-hemmere
  • Intraartikulære kortisoninjeksjoner.
  • Peroral glukokortikoidbehandling.

 

Kronisk

 

Verifisert chlamydia genitalis infeksjon skal alltid behandles. Husk å behandle alle partnere.

 

Fysioterapi

  • Vurderes spesielt ved aksialt engasjement.

Prognose 

Oppfølging/kontroll 

  • Kontakt ved behov for nye glukokortikoidinjeksjoner.
  • Vurderes individuelt.

Referanser 

Hovedkilde:

 

UpToDate.

  1. Braun, J., et al. (2000). "On the difficulties of establishing a consensus on the definition of and diagnostic investigations for reactive arthritis. Results and discussion of a questionnaire prepared for the 4th International Workshop on Reactive Arthritis, Berlin, Germany, July 3-6, 1999." J Rheumatol 27(9): 2185-2192.       
  2. Clegg, D. O., et al. (1996). "Comparison of sulfasalazine and placebo in the treatment of reactive arthritis (Reiter's syndrome). A Department of Veterans Affairs Cooperative Study." Arthritis Rheum 39(12): 2021-2027.         
  3. Flagg, S. D., et al. (2005). "Decreased pain and synovial inflammation after etanercept therapy in patients with reactive and undifferentiated arthritis: an open-label trial." Arthritis Rheum 53(4): 613-617.      
  4. Flores, D., et al. (2003). "Reactive arthritis: newer developments." Rheum Dis Clin North Am 29(1): 37-59, vi.      
  5. Fox, R., et al. (1979). "The chronicity of symptoms and disability in Reiter's syndrome. An analysis of 131 consecutive patients." Ann Intern Med 91(2): 190-193.          
  6. Hannu, T. (2011). "Reactive arthritis." Best Pract Res Clin Rheumatol 25(3): 347-357.          
  7. Hart, H. H., et al. (1986). "Reiter's syndrome: chronicity of symptoms and employment." Aust N Z J Med 16(4): 452-456.        
  8. Kvien, T. K., et al. (2004). "Three month treatment of reactive arthritis with azithromycin: a EULAR double blind, placebo controlled study." Ann Rheum Dis 63(9): 1113-1119.         
  9. Leirisalo-Repo, M., et al. (2003). "Microbial factors in spondyloarthropathies: insights from population studies." Curr Opin Rheumatol 15(4): 408-412.      
  10. Meyer, A., et al. (2011). "Safety and efficacy of anti-tumor necrosis factor alpha therapy in ten patients with recent-onset refractory reactive arthritis." Arthritis Rheum 63(5): 1274-1280.         
  11. Mimiaga, M. J., et al. (2008). "Asymptomatic gonorrhea and chlamydial infections detected by nucleic acid amplification tests among Boston area men who have sex with men." Sex Transm Dis 35(5): 495-498. 
  12. Petersel, D. L. and L. H. Sigal (2005). "Reactive arthritis." Infect Dis Clin North Am 19(4): 863-883.   
  13. S, v. R. M. (2014). "Spontaneous pharyngeal Chlamydia trachomatis RNA clearance. A cross-sectional study followed by a cohort study of untreated STI clinic patients in Amsterdam, The Netherlands." Sex Transm infect 2015: 157-164.           
  14. Schachter, J., et al. (2003). "Vaginal swabs are appropriate specimens for diagnosis of genital tract infection with Chlamydia trachomatis." J Clin Microbiol 41(8): 3784-3789.      
  15. Schachter, J., et al. (2008). "Nucleic acid amplification tests in the diagnosis of chlamydial and gonococcal infections of the oropharynx and rectum in men who have sex with men." Sex Transm Dis 35(7): 637-642.  
  16. Sieper Joachim, Rudwaleit Martin, Braun Jürgen, Heijde Dèsirèe van der(2002) Diagnosing reactive arthritis, Arthritis and Rheumatology Volume 46, issue 2, pages 319-327
  17. Townes, J. M. (2010). "Reactive arthritis after enteric infections in the United States: the problem of definition." Clin Infect Dis 50(2): 247-254.       
  18. Vassilopoulos, D. (2008). "Virally assosiated arthritis 2008: clinical, epidemiologic, and pathophysiologic considerations."