Karakterisering av tics

Tics kan være motoriske (bevegelser) eller vokale (lyder/ord). Mange fagpersoner mener at skillet mellom motoriske og vokale tics er unødvendig eller overflødig siden ord og lyder også er et resultat av muskelsammentrekninger for eksempel i stemmebåndene.¹

Tics kan karakteriseres som enkle eller komplekse. Enkle motoriske tics involverer en muskelgruppe, opptrer plutselig og er av kort varighet (< 1-2 sekunder) og det samme ticet gjentas ofte etter en kort pause. Eksempler på enkle motoriske tics er blunking, grimasering, eller kast med hodet, men tics kan også forekomme i alle deler av kroppen. Ikke alle tics trenger være synlige for omgivelsene, som for eksempel stramming av ulike muskelgrupper (legger, lår, mage ). Komplekse motoriske tics består av flere påfølgende bevegelser og varer derfor lengre enn enkle tics. Komplekse tics opptrer vanligvis senere i forløpet enn enkle tics. Noen ganger kan det være diagnostisk utfordrende å skille komplekse tics fra andre typer repeterende bevegelser som ikke er tics.

Kremting, harking, hosting, snufsing eller raping kan være eksempler på enkle vokale tics. Komplekse vokale tics har lengre varighet og kan være ord eller ytringer. Blant komplekse tics finner vi ekko- og koprofenomener. Ekkolali er en tendens til å gjenta ord eller utsagn som andre sier, mens palilali er gjentakelser av egne ord og utsagn. Koprolali betegner komplekse vokale tics med banning, sosialt upassende eller obskøne ytringer. Kopropraksi er tilsvarende obskøne eller sosialt upassende bevegelser eller handlinger. Selv om koprofenomener ved TS er veldig kjent, så antar man at disse forekommer hos færre enn 10% av dem med TS. ^1.

Tics kommer ofte i serier og det er vanlig at mengden, typen og intensiteten i ticsene varierer over tid. Tidvis kan det være opphopninger/oppsamling av gjentatte tics. Personens repertoar av tics kan være relativt stabilt over uker eller måneder, men kan deretter endre seg over lengre tidsrom. Mengden tics kan øke både under stress og under hvile og kan avta ved konsentrasjon om oppgaver som fanger interesse og oppmerksomhet, som for eksempel når personen spiller et instrument. Tics kan forekomme under søvn.

Mange kan beskrive en sensorisk "trang/forvarsel" eller ”premonitory urge” forut for at de utfører et tics. Dette kan oppleves som kløe, ubehag, et indre press el.² Denne trangen eller forvarslet ”letter” når ticset er blitt utført. Den forutgående sensoriske trangen kan deretter komme tilbake igjen etter en viss tid. Når tics undertrykkes, vedvarer disse ubehagelige fornemmelsene eller trangen til å utføre tics, og det kan være slitsomt og vanskelig over tid.

Undertrykking av tics fører ikke til flere eller kraftigere etterfølgende tics selv om det kan føles slik. Det er stor variasjon i evnen til å holde tilbake tics.