Forebygging av lungekomplikasjoner

Sist oppdatert: 21.12.2022
Utgiver: Helse Bergen HF
Versjon: 2.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Traumepasienter er utsatt for å utvikle lungekomplikasjoner som slimstagnasjon, atelektaser, pneumoni, respirasjonssvikt og/eller lungeemboli. Tidlig iverksetting av forebyggende tiltak er viktig, dette vil kreve et samarbeid mellom flere faggrupper; pleiepersonell, fysioterapeut, logoped, ergoterapeut og lege.

God smertelindring etter thoracale skader vil være et sentralt forebyggende tiltak for utvikling av lungekomplikasjoner; i tillegg til regelmessige inhalasjoner, mobilisering, lungefysioterapi samt PEP-fløyte/maske for å fremme slimmobilisering.

 

Hos pasienter med traumatisk hjerneskade, høy spinalskade og/eller tracheostomi vil det være økt risiko for aspirasjon i forbindelse med måltid. Kjennskap til tegn til aspirasjon er derfor viktig.

 

Ved dysfagi (svelgvansker) er det økt risiko for utvikling av aspirasjonspneumoni!

Vanlige tegn på dysfagi er vansker med igangsetting av svelging, hosting og kremting som følge av feilsvelging (aspirasjon), gjentatte pneumonier, redusert appetitt, vektnedgang og dehydrering m.m.

Obs – tegn til stille aspirasjon: Endring i stemmekvalitet, tårer, endret respirasjon, fall i metning og/eller endring i ansiktsfarge.

Avslutt måltidet umiddelbart ved mistanke om aspirasjon!

 

Indikasjoner på svelgevansker:

• Redusert oralmotorikk

• Redusert sensibilitet i ansikt, munnhule og svelg

• Redusert evne til å håndtere spytt/sekret og beskytte luftveier

• Tracheostomi

 

Aspirasjon: feilsvelging der mat eller drikke passerer over til strupen og forbi stemmebåndene, og potensielt videre til nedre luftveier. Kan føre til aspirasjonspneumoni (lungebetennelse) og forverring i allmenntilstand, forlenget sykeleie og sykehusopphold, og i verste fall død.

 

Henvisning til fysioterapeut (Ny sekundær henvisning, avdeling: FYS-HBE).

Ved spørsmål om spise/svelgvansker; henvis til logoped (Ny sekundær henvisning, avdeling; LOGO-HBE)

Vurder henvisning til ergoterapeut (Ny sekundær henvisning, avdeling: ERGO-HBE)

Behandling 

Aktuelle tiltak kan være:

  • Mobilisering
  • Lungefysioterapi
  • Veiledning i bruk av PEP-hjelpemiddel (der det ikke er kontraindisert –avklares på traumevisitt),
  • Leiring ifht optimalisert ventilasjon og mobilisering
  • Bruk av ventilasjonsstøtte (CPAP/BiPAP) og hostemaskin (cough assist).
  • Tilstrekkelig smertelindring, f eks ved thoraxskade, vil være viktig mtp å forebygge atelektaser, slimstagnasjoner og utvikling av respirasjonssvikt og pneumoni.
  • Vurder behov for oppstart av saltvannsinhalasjoner og andre inhalasjonsmedikamenter som ledd i slimmobilisering.

Referanser 

Corocoran et al 2017; Early rehabilitation in the medical and surgical intensive care units for patients with and without mechanical ventilation; an interprofessional performance improvement project. PMR 9 113-119

 

Schweickert W.D. et al 2009; Early physical and occupational therapy in mechanically ventilated critically ill patients; a randomized controlled trial. The Lancet. Vol 373, no 9678, pp 1874-1882

 

Pedro a. et al 2013; Factors associated with timing of initiation of physical therapy in acute lung injury patients. J Crit Care 28(6)

 

Dysfagi - Helsebiblioteket