COVID 19: Informasjon til personer med inflammatorisk revmatisk sykdom

Versjon 3.0 Oppdatert per 04.10.23

Informasjon om Covid-19 til pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom er utarbeidet på oppdrag av Norsk Revmatologisk Forening. Informasjonen oppdateres fortløpende.

Arbeidet utføres av følgende arbeidsgruppe med deltakelse fra alle fire helseregioner:

• Guro Løvik Goll (hovedforfatter), Diakonhjemmet Sykehus

• Berit Grandaunet, St. Olavs hospital

• Merete Valen, Haukeland universitetssjukehus

• Gunnstein Bakland, Universitetssykehuset Nord-Norge

• Silje W Syversen, Diakonhjemmet Sykehus

• Carina Skorpen, Ålesund Sjukehus

• Siri Opsahl Hetlevik, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

Spørsmål om veilederen kan rettes til Redaktør i Fagrådet for veilederen: Pernille Bøyesen (pernilleboyesen@gmail.com)

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Det nye koronaviruset SARS-CoV-2 ble identifisert i januar 2020. Sykdommen som forårsakes av dette viruset har fått navnet covid-19 og WHO erklærte utbruddet som pandemi 12. mars 2020.

Mai 2023 erklærte WHO pandemien over, men viruset er fortsatt i utbredt sirkulasjon.

Dette dokumentet gir informasjon til pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom.

Kunnskapen om covid-19 endrer seg raskt. Her oppsummerer vi råd fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet, samt internasjonale og europeiske helseorganisasjoner.

Smittemåten er hovedsakelig dråpe- og kontaktsmitte som for andre koronavirus, men man har også påvist viruset i avføring. Smitte kan skje fra en covid-19 syk pasient før symptomene opptrer.

Symptomene kan variere fra milde til alvorlig sykdom. Symptomene ligner de man ser ved forkjølelse og influensa. Alvorlig lungesvikt og dødsfall forekommer, men er mindre hyppig med nye varianter av viruset. Vanlige symptomer er:

• Feber
• Hoste
• Sår hals
• Kortpustethet
• Muskelsmerter
• Trøtthet
• Tap eller endring av smak- og luktesans (mindre vanlig med nye varianter av viruset)
• Magesmerter
• Symptomer fra nervesystemet (forvirring eller nedsatt bevissthet)

Sjeldnere symptomer inkluderer diare, kvalme og oppkast.

Vaksinering er fortsatt den beste beskyttelse mot sykdommen. Ved alvorlig sykdom er det nødvendig med sykehusinnleggelse og støttende behandling. Medikamenter for behandling av spesielt utsatte pasientgrupper kan da være aktuelt, men per nå er bruken begrenset. Behandling for COVID-19 vil kun helt unntaksvis være aktuell for pasienter med revmatisk sykdom. Slik behandling er som regel kun aktuelt ved alvorlig sykdom, under innleggelse på sykehus og i regi av spesialister i infeksjonssykdommer. Det er utviklet behandling til bruk hos særlig utsatte pasientgrupper, inkludert såkalt passiv immunisering med sotrovimab. Effekten av slik behandling er avhengig av hvilken virusmutasjon pasienten er infisert med og er i praksis ikke brukt per i dag.

Koronavaksinene som er godkjent inneholder ikke levende virus og gir ikke infeksjon. De er trygge å motta for mennesker som er immunsupprimerte. Ut fra det som foreligger av forskning forventer vi ikke at vaksinene vil gi økt risiko for forverring av den revmatiske sykdommen. Forekomsten av alvorlige bivirkninger er lav.

Vaksiner mot COVID-19 oppdateres i henhold til hvilke varienter som dominerer.

Vaksiner som retter seg spesifikt mot nyere varianter er nå brukt i Norge.

Revmatiske sykdommer i seg selv medfører ikke økt risiko for alvorlig covid-19, men mange bruker immundempende medisiner (f eks methotrexat, biologiske medisiner) som demper vaksinens virkning. Derfor får mennesker som bruker immundempende medisiner tilbud om hyppigere oppfriskingsdoser. Høsten 2023 anbefales oppfriskningsdose mot covid-19 til risikogrupper mellom 18 og 64 år (i tillegg til alle over 65 år).

Rådet om ny oppfriskingsvaksine høsten 2023 til disse gruppene gjelder uansett antistoff-respons på tidligere vaksinedoser.

Det er utarbeidet egne retningslinjer for vaksinering av barn og unge under 18 år med revmatisk sykdom og immundempende behandling

(link til NAKBUR):

Det bør gå 3-4 mnd etter gjennomgått COVID-19 før vaksine settes. Det bør gå minst 4 mnd mellom vaksinedoser.

Personer som nylig har gjennomgått infeksjon og som ikke ønsker å vente 4 mnd før de får satt oppfriskingsdose , kan tilbys vaksinedosen forutsatt at det har gått minimum 3 uker siden gjennomgått infeksjon.

Den enkelte må selv ta kontakt med vaksinesenteret i sin kommune/bydel for å få satt vaksine. Det er ikke nødvendig med individuelle bekreftelsesskriv fra spesialisthelsetjenesten.

Lenken til de aktuelle immundempende medisiner er her.

Vi anbefaler i utgangspunktet ikke noen endringer i dose eller doseintervall ifb med vaksinering for pasienter som bruker biologiske medisiner, JAK-hemmer eller DMARD (inkl MTX). Det er fortsatt usikkert om det gir bedre effekt av vaksinen om man tar pause i behandlingen noen uker før og etter. Imidlertid kan det være fare for sykdomsoppbluss om man tar pause fra de vanlige immundempende medisinene sine.

Nei. På bakgrunn av det vi vet per i dag, anbefaler vi at du ikke stopper eller trapper ned pågående immunsupprimerende/antirevmatisk behandling.

Som ved andre infeksjoner bør du ta pause med sykdomsmodifiserende legemidler/DMARDs (som f eks methotrexat og biologiske legemidler) inntil du er frisk igjen. Hvis du har en systemisk bindevevssykdom som rammer indre organer som hjerte, lunge eller nyrer, bør revmatolog eller annen relevant spesialist kontaktes for å få diskutere den videre immunsupprimerende behandlingen ved påvist covid-19 infeksjon.

Det kan være aktuelt å trappe ned kortisonholdige medisiner siden små studier har vist at kortikosteroider i høye doser kan gi økt risiko for sekundærinfeksjoner, men dette må kun gjøres i samråd med lege.

Det er ikke grunnlag for å si at en immunsupprimert pasient har økt risiko for å få covid-19.

Det er per i dag ikke holdepunkter for at revmatisk sykdom eller behandling for revmatisk sykdom generelt gir økt risiko for alvorlig sykdomsforløp ved covid-19 infeksjon. Det er sett noe økt risiko for sykehusinnleggelse og alvorlig sykdomsforløp ved noen type immunsupprimerende behandlinger slik som rituksimab, januskinasehemmere (JAK-hemmer) eller bruk av minst 10 mg prednisolon per dag over lengre tid samt ved høy alder, høy sykdomsaktivitet og andre tilleggssykdommer.

Alle bør forholde seg til nasjonale og lokale anbefalinger, inkl tiltak i kommunen.

I situasjoner med høyt smittepress og hvor det er vanskelig å holde avstand, anbefales munnbind som et av tiltakene for å redusere risiko for smittespredning. Munnbindet skal sitte tett på ansiktet. God håndhygiene er et viktig smitteverntiltak.

Hvis du har spørsmål, anbefales det at du kontakter din fastlege, eventuelt poliklinikken ved den revmatologiske avdelingen som ivaretar behandlingen din med sykdomsmodifiserende legemidler.