COVID 19: Informasjon til personer med inflammatorisk revmatisk sykdom

Versjon 1.0 Oppdatert per 28.04.22

Informasjon om Covid-19 til helsepersonell som behandler pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom er utarbeidet på oppdrag av Norsk Revmatologisk Forening. Informasjonen oppdateres fortløpende.

Arbeidet utføres av følgende arbeidsgruppe med deltakelse fra alle fire helseregioner:

• Guro Løvik Goll (hovedforfatter), Diakonhjemmet Sykehus

• Berit Grandaunet, St. Olavs hospital

• Merete Valen, Haukeland universitetssjukehus

• Gunnstein Bakland, Universitetssykehuset Nord-Norge

• Silje W Syversen, Diakonhjemmet Sykehus

• Carina Skorpen, Ålesund Sjukehus

• Siri Opsahl Hetlevik, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

Spørsmål om veilederen kan rettes til Redaktør i Fagrådet for veilederen: Pernille Bøyesen (pernilleboyesen@gmail.com)

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Det nye koronaviruset SARS-CoV-2 ble identifisert i januar 2020. Sykdommen som forårsakes av dette viruset har fått navnet covid-19 og WHO erklærte utbruddet som pandemi 12. mars 2020.

Dette dokumentet gir informasjon til pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom.

Kunnskapen om covid-19 endrer seg raskt. Her oppsummerer vi råd fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet, samt internasjonale og europeiske helseorganisasjoner.

Smittemåten er hovedsakelig dråpe- og kontaktsmitte som for andre koronavirus, men man har også påvist viruset i avføring. Smitte kan skje fra en covid-19 syk pasient før symptomene opptrer.

Det nye koronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom. Symptomene ligner de man ser ved forkjølelse og influensa. Alvorlig lungesvikt og dødsfall forekommer. Vanlige symptomer er:

• Feber
• Hoste
• Sår hals
• Kortpustethet
• Muskelsmerter
• Trøtthet
• Tap eller endring av smak- og luktesans
• Magesmerter
• Symptomer fra nervesystemet (forvirring eller nedsatt bevissthet)

Sjeldnere symptomer inkluderer diare, kvalme og oppkast. Selv om en har milde symptomer i starten av sykdomsforløpet, kan det etter få dager til en drøy uke tilkomme forverring med økende tung- eller kortpustethet og utvikling av lungebetennelse.

Det finnes ingen god behandling, og vaksinering er den beste beskyttelse mot sykdommen. Ved alvorlig sykdom er det nødvendig med sykehusinnleggelse og støttende behandling. Nye medikamenter er under uttesting i en rekke land, men foreløpig er bruken begrenset til svært alvorlig syke pasienter.

Inkubasjonstiden (tiden fra man er smittet til sykdommen gir symptomer) er ifølge WHO anslått til å vanligvis være 4-6 dager, men den kan variere fra 0-14 dager.

Det er per i dag flere godkjente vaksiner mot covid-19 i Norge. Høy alder er den viktigste risikofaktor for alvorlig sykdom og død på grunn av covid-19. FHI anbefalte våren 2021 at vaksinering ble prioritert for pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom som bruker immundempende medisiner.

Koronavaksinene som nå er godkjent inneholder ikke levende virus og gir ikke infeksjon. De er trygge å motta for mennesker som bruker immundempende medisiner. Ut fra det som foreligger av forskning forventer vi ikke at vaksinene vil gi økt risiko for forverring av den revmatiske sykdommen og forekomsten av alvorlige bivirkninger er lav.

Gravide kvinner som ikke er vaksinert fra før bør vaksineres uavhengig av trimester. Alle gravide i 2. og 3. trimester bør få oppfriskingsdoser i følge vanlig vaksinasjonsprogram. Gravide med tilleggssykdommer anbefales også oppfriskingsdose i 1. trimester om aktuelt.

Alle voksne i Norge med alvorlig svekket immunforsvar anbefales tre vaksinedoser som grunnvaksinering. Dette gjelder mange pasienter som har revmatisk sykdom. Pasienter som bruker immundempende medisiner som står på listen fra de fagmedisinske miljøene er kvalifisert for tre doser som grunnvaksinering og en fjerde dose som oppfriskingsdose (se under for lenke til medikamentlisten ). Til sammenlikning er vanlig vaksineanbefaling for friske i Norge å ta to doser som grunnvaksinering. Folkehelseinstituttet (FHI) har bestemt at alle voksne skal tilbys en oppfriskingsdose. For de som har tatt tre doser tidligere tilbys dermed en fjerde vaksinedose.

20.04.22 kom det informasjon fra FHI om at immunsupprimerte pasienter kan vurderes for en femte vaksinedose (dvs oppfriskingsdose nr 2), og at denne vurderingen skal gjøres av relevant sykehusspesialist. Som hovedregel skal pasienter med revmatisk sykdom som bruker immundempende medisiner avvente 5 dose til høsten 2022. Det kan likevel være aktuelt å få 5 vaksinedose tidligere for enkelte spesielt utsatte pasienter, dette vurderes av behandlende revmatolog.

Tredje vaksinedose gis tidligst 1 måned etter at andre dose er satt. Den fjerde vaksinedosen kan gis tidligst 3 måneder etter at man har fått tredje dose. Oppfriskingsdose anbefales uavhengig av respons på de tre første vaksinedosene.

Å ha gjennomgått covid-19 regnes som jevngodt med å ha mottatt en vaksinedose.

Den enkelte må selv ta kontakt med vaksinesenteret i sin kommune/bydel for å få satt vaksine. For å få tredje dose som grunnvaksinering må man vise frem dokumentasjon på sin medisinbruk, f. eks. resept eller medikamentforpakning hvor navn og forskrivningsdato fremgår. For mange vil det være tidsbesparende å ta med dokumentasjon på medisinbruk til vaksinesenteret også ved senere vaksinedoser.

https://www.fhi.no/nyheter/2021/enklere-tilgang-til-3.-dose-for-personer-med-nedsatt-immunforsvar

Måling av antistoffer etter vaksinering kan være aktuelt for noen pasienter, men det anbefales ikke generell testing av alle pasienter som bruker immundempende medisiner fordi verdien av slik målinger er usikker.

Lenken til de aktuelle immundempende medisiner er her: https://www.legeforeningen.no/contentassets/eae2963fa72e4517b34feba08a26da66/medikamentliste_220921.pdf

Vi anbefaler i utgangspunktet ikke noen endringer i dose eller doseintervall ifb med vaksinering for pasienter som bruker biologiske medisiner, JAK-hemmer eller DMARD (inkl MTX). Det er fortsatt usikkert om det gir bedre effekt av vaksinen om man tar pause i behandlingen noen uker før og etter. Imidlertid kan det være fare for sykdomsoppbluss om man tar pause fra de vanlige immundempende medisinene sine. Om man har en stabil, velkontrollert sykdom kan det vurderes å ta en pause i medisinering 1 uke før og 2 uker etter at vaksinen er satt, men nytten av dette er usikker.

Nei. På bakgrunn av det vi vet per i dag, anbefaler vi at du ikke stopper eller trapper ned pågående immunsupprimerende/antirevmatisk behandling.

Som ved andre infeksjoner bør du pause sykdomsmodifiserende legemidler/DMARDs (som f eks methotrexat og biologiske legemidler) inntil du er frisk igjen. Hvis pasienten har en systemisk bindevevssykdom som rammer indre organer som hjerte, lunge eller nyrer, bør revmatolog eller annen relevant spesialist kontaktes for å få diskutere den videre immunsupprimerende behandlingen ved påvist covid-19 infeksjon.

Det kan være aktuelt å trappe ned kortisonholdige medisiner siden små studier har vist at kortikosteroider i høye doser kan gi økt risiko for sekundærinfeksjoner, men dette må kun gjøres i samråd med lege.

Det er ikke grunnlag for å si at en immunsupprimert pasient har økt risiko for å få covid-19.

Det er per i dag ikke holdepunkter for at revmatisk sykdom eller behandling for revmatisk sykdom generelt gir økt risiko for alvorlig sykdomsforløp ved covid-19 infeksjon. Det er sett noe økt risiko for sykehusinnleggelse og alvorlig sykdomsforløp ved noen type immunsupprimerende behandlinger slik som rituksimab, januskinasehemmere samt ved høy alder, høy sykdomsaktivitet og andre tilleggssykdommer, eller bruk av minst 10 mg prednisolon per dag over lengre tid.

I Norge er det nå relativt lav smittespredning, men den varierer i ulike deler av landet og over tid. Alle bør forholde seg til nasjonale og lokale anbefalinger, inkl tiltak i kommunen.

I situasjoner med høyt smittepress og hvor det er vanskelig å holde avstand, anbefales munnbind som et av tiltakene for å redusere risiko for smittespredning. Munnbindet skal sitte tett på ansiktet. God håndhygiene er et viktig smitteverntiltak.

Hvis du har spørsmål, anbefales det at du kontakter din fastlege, eventuelt poliklinikken ved den revmatologiske avdelingen som ivaretar behandlingen din med sykdomsmodifiserende legemidler.