Nasal intubasjon

Nasale tuber bør være en halv størrelse mindre enn den orale tuben man ville valgt. Spør om pasienten har problemer relatert til nesen (f. eks. neseblødning, tette nesebor).  Smør tuben og neseboret som skal brukes med lidokain gel 2 %. Før inn tuben med et jevnt og bestemt trykk, men ikke bruk makt.  Husk at nesekaviteten står tilnærmet vinkelrett på ansiktsplanet.  Ofte kan tuben føres direkte ned i trachea, men ha alltid Magills tang klar.  Dersom tubespissen peker anteriort, forsøk å slipp laryngskopet litt ned under nedføring av tuben. Fest tuben godt både på nesen og på pannen. Obs ved trykk mot nesevinge ved lang kirurgi.  MERK: Aldri blind nasal intubasjon ved Lefort II, III og skallebasisfraktur samt hos tidligere ganeopererte. Ved vanskelig laryngoskopi,  intuber gjerne oralt først.(se flytskjema)

Merk!  Ved nasal intubasjon av pas. som er operert for LKG-spalte med svelgplastikk, skal kirurgen som har utført svelgplastikken konsulteres hvis mulig. Alternativt skal ansvarlig kjevekirurg bekrefte at nasal intubasjon er nødvendig for det aktuelle inngrepet. Pas. skal informeres om risiko for skade av svelgplastikken. Ovennevnte forhold skal dokumenteres i anestesijournalen.

Intubasjon av disse pasientene er spesialistoppgave. Intuber pasienten oralt først og vurder så deretter forholdene i nasopharynx med fleksibelt skop via nesen. Velg den største åpningen i svelgplastikken.  Intuber under veiledning av fiberskop. Pasienten skal ekstuberes av anestesilege.

Se algoritme.