Ofte samtidig med acetabulumfraktur, men kan være isolert skade. Forekommer hos barn etter lavenergiskader, hos voksne alltid resultat av høyenergiskade.
Klinisk diagnostikk er som regel enkel (forkortning, fleksjon, adduksjon og innadrotert ekstremitet ved bakre luksasjon, forkortning og utadrotasjon ved fremre luksasjon), men luksasjoner kan overses. Bakre luksasjon er vanligst. Nøye nevrologisk undersøkelse - ved bakre luksasjon er isjias mest utsatt, ved fremre kan n femoralis skades.
Røntgenundersøkelser
Røntgen bekken front vil som regel avsløre luksasjoner, men det forekommer at luksasjon overses. Obturaturprojeksjon vil alltid avsløre bakre luksasjon og iliacaprojeksjon vil tilsvarende avsløre fremre luksasjon. CT gjøres alltid etter at hoften er reponert for å påvise intraartikulære fragmenter som ev. trenger operativ fjerning.
Nerveskade, spesielt isjias. Bakre korsbåndskader. Frakturer i collum og caput femoris. Acetabulumfraktur
Reponering gjøres så raskt som mulig i akuttmottak, krever som regel narkose med muskelrelaksasjon. Reponeringen gjøres ved at man står i pasientens seng, hoften flekteres 90 grader og deretter drag i femurs retning, mens assistent stabiliserer bekkenet. Forsiktig inn og utadrotasjon kan være nødvendig i tillegg. Ved reponering kan lårhalsbrudd påføres pasienten. I enkelte tilfeller er det umulig å reponere hoften ublodig. Da må det gjøres åpent (kontakt bekkenkirurg) så snart som mulig.
Kontaktbelastning i 2 uker og deretter økende belastning innenfor toleransegrensen. Dynamisk trening anbefales.
Caputnekrose sees sjelden, men kan debutere fra mnd. til år etter skaden. Smertefrihet i den tidlige fasen etter skaden er ingen garanti for ukomplisert forløp.
Funksjonskontroll etter tre måneder, senere kontroller ved behov. MR kan brukes for å utrede spørsmål om caputnekrose. Dersom rtg/MR indikerer caputnekrose vurderes forlenget delbelastning og osteoklasthemmer.