Gonoré

Målsetting/indikasjon: Rask behandling og effektiv smitteoppsporing.

Ukomplisert urogenital gonoré:

Ceftriakson 1 g i.m. som engangsdose A

En 1 grams ampulle blandes med 4 ml lidocain 10 mg/ml uten adrenalin.

Alternativ ved kjent følsomhet etter resistensbestemmelse:

Ciprofloksacin 500 mg tabl som engangsdose A

Gravide og ammende:

Ceftriakson 1 g i.m. som engangsdose A

Behandlingen er gratis for pasienten

Ved behandling av gonoré dekkes egenandelen for konsultasjon av HELFO - jf forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) § 4(lovdata.no)

Seksuelt overført infeksjon forårsaket av Neisseria ­gonorrhoeae.

ICPC-koder: X71/Y71

Infeksjon forårsaket av den gramnegative diplokokken Neisseria gonorrhoeae – med primærfokus uretra, cervix, rektum, farynks og konjunktiva. Inkubasjonstid 2-7 dager. Det ble meldt 851tilfeller til MSIS i 2015. 60-80% er kinolonresistente. Den økende resistensproblematikken gir behandlingsmessige utfordringer, og anbefalingene er basert på de nyeste resistensmønstrene.

Hos kvinner er asymptomatisk infeksjon hyppig. Omtrent halvparten får økt mukopurulent utflod, ubehag i nedre del av abdomen og eventuelt dyspareuni. Ved undersøkelse kan man finne økt utflod og cervicitt med mukopurulent sekret.

Uterus og adnexa kan være moderat til sterkt palpasjonsømme.

Hos menn er ukomplisert uretritt den vanligste manifestasjonen, med svie ved vannlating, rubor i uretraåpningen og mukopurulent utflod.

Anal gonoré kan gi proktittsymptomer, gonoré i farynks er oftest asymptomatisk.

Prøve til PCR for gonokokker tas på indikasjon. Test på klamydia rekvireres samtidig.

Menn: Urinprøve. Bare de første 10-15 ml av urinen skal samles, ellers reduseres sensitiviteten pga. fortynning. Det tilsvarer at bunnen av et plastbeger er dekket.

Kvinner: For best mulig sensitivitet skal pinnen strykes mot cervix, portio, vaginalvegg og vestibulum. Selvtatt vaginalpinne har også høy sensitivitet og kan tilbys asymptomatiske. Urinprøve fra kvinner har lavere sensitivitet og kan ikke brukes hvis det også skal testes på M. genitalium.

Begge kjønn: Prøve fra anus tas i tillegg hvis pasienten har hatt analsex, og fra halsen hvis pasienten har hatt oralsex.

En positiv PCR-test skal alltid forsøkes verifisert med prøve til dyrking og resistensbestemmelse etter laboratoriets anvisning før behandling. Hos kvinner anbefales prøve til dyrkning fra uretra og cervix, hos menn fra uretra, eventuelt også anus og hals. Dyrkingsprøven skal i kjøleskap. Den sendes raskest mulig fordi sensitiviteten avtar med transporttid.

Indikasjoner for prøvetaking:
Kliniske indikasjoner
Kvinner:

• Mukopurulent (gulgrønt) sekret fra cervix eller uretra
• Symptomer eller tegn på akutt salpingitt (bekkeninfeksjon) eller Bartholinitt

Menn:

• Farget utflod fra uretra med dysuri
• Gonokokker i farget utstryk, eller bakterier som likner på gonokokker
• Symptomer eller tegn på akutt epididymitt

Epidemiologiske indikasjoner

• Smittekontakt (person som har hatt seksuell kontakt med person med gonoré)
• Pasient som har hatt seksuell kontakt med person fra område med høy prevalens av gonoré
• Pasient som har kjøpt eller solgt seksuelle tjenester
• Foreldre til nyfødt barn med gonoréisk øyeinfeksjon
• Menn som har hatt sex med menn (MSM). Prøve fra uretra, anus og hals
• Kontroll etter behandling
• Hvis lokale utbrudd er kjent kan screening i begrenset periode være indisert

Kvinner kan få bekkeninfeksjon som kan føre til kroniske bekkensmerter, ektopisk svangerskap og infertilitet, menn kan få epididymitt.

Gonorè kan gi lokale komplikasjoner som lymfangitt, periuretral abscess, bartholinitt og uretrastriktur og føre til disseminert infeksjon med artritt og hudmanifestasjoner. 

Bakterien kan smitte fra mor til barn under fødsel og gi neonatal konjunktivitt.

Pasienter med begrunnet mistanke om gonoré og betydelige symptomer og funn bør behandles før prøvesvar foreligger.

• Klamydiainfeksjon eller Mykoplasmainfeksjon
• Uspesifikk Uretritt og cervicitt

Gonoré er anonymt meldepliktig. 

I henhold til Smittevernloven har legen plikt til å foreta smitteoppsporing (§3-6) og pasienten har plikt til å delta i smitteoppsporing (§5-1). Dette innebærer at seksualpartnere siste 6 mnd skal få  tilbud om undersøkelse og eventuelt behandling. Nåværende, eksponerte partnere bør tilbys behandling umiddelbart, før resultatet av laboratorietest foreligger.

Gonorépasienter skal følges opp med kontrollprøve til PCR to uker etter behandling. Da er det viktig å kontrollere at smitteoppsporing er gjennomført.