metodebok.no  Laboratorietjenester
/
 
Vis emner som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Testosteron

Sist oppdatert: 02.02.2023
Mer informasjon
Utgiver: Sykehuset i Vestfold
Versjon: 0.3
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Analysesøk i IHR: P-Testosteron

 

Prøvemateriale

Serum

 

Prøvetaking

Serumrør med gel

Se Blodprøvetaking og -håndtering

På grunn av betydelig døgnvariasjon bør prøven tas om morgenen. Dette gjelder spesielt for menn.

 

Prøvevolum

Ønsket: 1,5 mL serum.

Minimum: 0,5 mL serum.

 

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret 8-10 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

 

Oppbevaring og holdbarhet

Romtemperatur: 5 døgn

Kjøleskap: 14 døgn

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

 

Feilkilder

Med immunoassay kan det forekomme interferens, og dette er årsaken til at det måles lavere verdier ved LC-MS/MS metode. Interferensen varierer i enkeltprøver men har størst betydning i lavt måleområde. Prøver fra barn og prøver med forhøyede verdier hos kvinner vil derfor sendes til Hormonlaboratoriet, OUS for analysering med LC-MS/MS metode.

Pasienter som behandles med høye doser biotin ( > 5 mg/dag), kan få falskt høye verdier.

 

Analysen utføres ved

Sentrallaboratoriet, Sykehuset i Vestfold. Prøver fra barn (< 18 år) sendes til hormonlaboratoriet ved OUS.

 

Forventet svartid

Utføres daglig

 

Analysemetode

Immunologisk metode, Cobas 8000, Roche Diagnostics

Klinisk 

Indikasjon
Hos menn kun ved klinisk mistanke om testosteronmangel og ved infertilitet. Gutter med tidlig, sen eller manglende pubertet. Oppfølging av behandling med testosteron og antiandrogener. Ved induksjon av spermatogenese hos hypogonadotrope menn under pågående stimulering med hCG. Hos kvinner ved klinisk mistanke om hyperandrogenisme (hirsutisme, virilisering) og ved utredning av polycystisk ovariesyndrom, PCOS (menstruasjonsforstyrrelser, infertilitet).
Referanseområde*(1)
Menn:

18-49 år: 8,6 - 29 nmol/L

≥ 50 år: 6,7 - 26 nmol/L

 

Kvinner:

18-49 år: < 1,7 nmol/L

≥ 50 år: ≤1,4 nmol/L

 

*: 5-95 persentil

 

Kommentarer til referanseområdene

Angitt referanseområde gjelder total-testosteron. Sammenliknet med automatiserte immunologiske metoder (metode brukt ved SiV) vil LC-MS/MS metode oftest måle lavere verdier. Gutter har lave verdier av testosteron i blodet unntatt fra fødsel til ca. 6 mnd. alder. I løpet av puberteten stiger konsentrasjonen til voksent nivå. Hos menn faller serumkonsentrasjonen gradvis etter 40 års alder, men med store individuelle forskjeller. Testosteron viser døgnvariasjon og nivået faller opp til 30% ila dagen. Kvinner har høyere verdier i svangerskapet.

 

Resultat og tolkning
Hos menn der testosteronkonsentrasjonen gir mistanke om testosteronmangel bør også FSH og LH måles. Testosteron bør vurderes sammen med SHBG hos kvinner og hos menn med avvikende testosteronkonsentrasjon. En rekke tilstander påvirker SHBG-konsentrasjonen og dermed totalkonsentrasjonen av testosteron. Overvektige menn har lavere SHBG-konsentrasjon og dermed lavere testosteronkonsentrasjon enn normalvektige menn. Endringer i SHBG-konsentrasjonen påvirker ikke konsentrasjonen av fritt, biologisk aktivt testosteron. Fri testosteron-indeks (FTI) er et indirekte, grovt mål på konsentrasjonen av fritt testosteron og kan beregnes slik: testosteron (nmol/l) x 10 / SHBG (nmol/l).
Høye verdier kan sees ved tidlig pubertet, ved bruk av suprafysiologiske doser med testosteron eller hCG og ved testosteron- og/eller hCG-produserende tumores. Hos kvinner kan høye verdier sees ved polycystisk ovarialsyndrom (PCOS), hyperthecose, androgenproduserende svulster i ovarier eller binyrer, konginetal adrenal hyperplasi (CAH) og ved Cushings syndrom. Konsentrasjoner mer enn to ganger øvre referanseområde kan gi mistanke om androgenproduserende tumor.

 

Lave verdier hos menn sees ved hypogonadisme pga. sviktende gonadefunksjon eller ved hypofysær og hypothalamisk svikt. Nedsatte verdier kan også observeres ved fedme, alkoholisme, levercirrhose, nyresvikt, ved alvorlige sykdomstilstander generelt og ved store fysiske anstrengelser. Lave verdier ses også ved bruk av anabole steroider som ikke medmåles i testosteronassayet.

 

Analytisk/biologisk variasjon
Bakgrunn
Hos voksne menn produseres omkring 90 % av kroppens testosteron i testiklenes Leydigceller. Hos voksne kvinner derimot dannes testosteron nærmest som et biprodukt ved syntesen av østrogener i ovariene (25 %) og kortikosteroider i binyrene (25 %). Den resterende testosteronproduksjonen skjer ved omdannelse av andre steroider i perifere vev. Testosteron omdannes i flere perifere målorganer til det mer potente dihydrotestosteron (DHT) ved hjelp av enzymet 5-alfareduktase. DHT utøver en stor del av testosteronets biologiske virkninger, men mange av virkningene formidles av testosteron selv. I noen organer aromatiseres testosteron til østradiol. Testosteron stiger gradvis i løpet av puberteten, fører til utvikling av de sekundære mannlige kjønnskarakterer, øker kjønnsdriften og er nødvendig for normal spermatogenese. Testosteron øker muskelmassen og benmassen (anabol effekt). I plasma transporteres testosteron bundet til Seksualhormonbindende globulin (SHBG) (ca. 45 % hos menn og ca. 80 % hos kvinner), og løsere bundet til albumin. Kun 1-2 % er fritt og dermed biologisk aktivt.

Referanser 

1. Pakningsvedlegg Roche v. 1.0

Personvernerklæring Ansvarsfordeling Redaktører og forfattere Om metodebok.no
App Store
Google Play