Rekvirering av elektronmikroskopisk undersøkelse kan overveies dersom lysmikroskopi, inklusive spesialfargninger, og bruk av immunhistokjemi ikke kan forventes å gi tilstrekkelig morfologisk informasjon.
Annet vev avtales med ansvarlig overlege Eystein Hellstrøm Hoddevik, tlf. 23 07 14 61, eller via Ekspedisjon RH (generelle henvendelser), se Kontaktinformasjon. Enhetsleder ved EM-laboratoriet, Sverre-Henning Brorson, tlf. 23 07 14 35 / 23 07 14 48 kan også kontaktes.
Prøvetakingsrutiner
Prøvevolum
Fiksering
Rekvirenter som vurderer å sende prøver til elektronmikroskopisk undersøkelse for første gang bes ta kontakt med Enhet for elektronmikroskopi (RH) per telefon, helst en ukes tid før biopsiene skal tas. Se: Kontaktinformasjon
Oppbevaring:
Forsendelse ved post:
Leveranse via portør:
Holdbarhet
Mottatt biopsimateriale deles og støpes inn i epoxyplast. Dermed lages vevsblokker, oftest 4 per biopsi. Fra disse blokkene skjæres 1 mikrometer tynne snitt som farges med toluidinblått. Disse snittene, ofte omtalt som blåsnitt, brukes til orienterende lysmikroskopisk undersøkelse og utvelgelse av områder for elektronmikroskopi. Ultratynne snitt, cirka 50-70 nm tykke, skjæres deretter med diamantkniv med hjelp av et spesialinstrument, såkalt ultramikrotom. Snittene kontrasteres med kontrastgivende tungmetaller, rutinemessig med uranylacetat og blycitrat, og undersøkes deretter i elektronmikroskop hvor funnene dokumenteres med digitale bilder
Samtlige biopsier undersøkes på systematisk vis av patolog og besvares deretter, i henhold til rutinene ved Avdeling for patologi. Rekvirent kan i tillegg spesifisere konkrete spørsmål på rekvisisjonen. Ev. spørsmål vil bli besvart i den grad det lar seg gjøre utifra problemstilling/materiale/funn.
Undersøkelsen besvares av overlege i patologi med spesialkompetanse i elektronmikroskopi. Funnene som er gjort ved den elektronmikroskopiske undersøkelsen sammenfattes og tolkes på bakgrunn av sykehistorie, symptombilde og resultater av biokjemiske undersøkelser fra andre laboratorier. I de fleste tilfeller er det samtidig sendt inn vevsprøve for rutinemessig lysmikroskopi. Svaret gis som en eller flere endelige diagnoser der funnene fra lys- og elektronmikroskopiske undersøkelser sammenholdes, oftest supplert med en vurdering av de samlede funnene.
Analysen er i hovedsak kvalitativ, men kan - avhengig av problemstilling - også inneholde kvantitative elementer (morfometri). En forutsetning for både den kvalitative og kvantitative undersøkelsen er adekvat vevsstruktur (ultrastruktur). Suboptimal vevsstruktur kan derfor medføre usikkerhet når analysen gjennomføres.
Elektronmikroskopisk undersøkelse er avhengig av at innsendt materiale både er av tilstrekkelig mengde og kvalitet. Korrekt prøvetaking og prøvebehandling, herunder fiksering, er dermed helt sentralt for å kunne gjennomføre analysen. For sparsomt materiale vil gjøre at det enten hefter usikkerhet ved prøvens representativitet, eller at materialet bedømmes som ikke-representativt. Forringet ultrastruktur (f.eks. ved utilstrekkelig fiksering) vanskeliggjør analysen.