Pulled elbow/ caput radii subluksasjon

Pulled elbow (også kjent som nursemaid’s elbow) er en vanlig tilstand hos barn mellom 1 og 6 år og oppstår oftest ved at caput radii sublukserer distalt gjennom det ringformede ligamentet (ligamentum annulare) i albuen. Typisk skjer dette ved en plutselig trekkraft i barnets utstrakte arm, for eksempel når et barn holder en voksen i hånden og trekker seg unna, eller når barnet løftes opp i armene. Skaden skjer vanligst i venstre albue (70% av tilfellene), antakelig på grunn av høyredominans i befolkningen. Tilstanden kan også oppstå ved et fall eller vridning.

Barn med pulled elbow vil ofte henge armen løst langs siden i en pronert posisjon, og unngår å bruke armen på grunn av smerter. Sykehistorien kan gi mistanke om tilstanden, dog forkommer ikke noe axial drag i sykehistorien i 30-50% av tilfellene. Foreldre rapporterer ofte at barnet umiddelbart sluttet å bruke armen etter en lyd, beskrevet som et "klikk" eller "snap". Hevelse og deformitet er vanligvis fraværende; derimot kan barnet vise smerte ved bevegelse av albuen, men er sjelden hoven. Dersom det er synlig deformitet, bør man vurdere andre diagnoser som fraktur eller osteomyelitt.

Diagnosen stilles hovedsakelig basert på sykehistorie og kliniske funn. Røntgen eller ultralyd er vanligvis unødvendig, men kan vurderes hvis skaden ikke responderer på behandling, eller dersom det er hevelse eller mistanke om andre skader. Hos enkelte kan reponeringen skje ufrivillig under røntgenposisjoneringen.

Differensialdiagnoser som bør vurderes ved mistanke om pulled elbow inkluderer:

• Proksimal radiusfraktur
• Suprakondylær humerusfraktur
• Tidlig septisk artritt eller osteomyelitt
• Osteokondritt dissecans

Pulled elbow kan klassifiseres etter mekanismen og lokaliteten til subluksasjonen:

• Primær / Førstegangs subluksasjon
• Recidiverende subluksasjon – økt risiko hos barn med løse ligamenter.
• Lateralisert / Subluksert lateralt – typisk form.

Behandlingen består av manuell reposisjonering, og to metoder er vanlige:

1. Supinasjons-fleksjon metode: Legen støtter albuen med tommelen over caput radii. Armen supineres (vris oppover) og flekteres maksimalt. Ofte føles et "klikk" når caput radii reponeres.
2. Hyperpronasjon metode: En nyere metode som innebærer å rotere barnets arm i en pronert posisjon (nedover) samtidig som albuen holdes stabil. Denne metoden har vist seg å ha noe høyere suksessrate ved første forsøk, spesielt hos yngre barn.

Dersom første forsøk mislykkes, kan reposisjonen gjentas etter 10-15 minutter. Studier viser at hyperpronasjon kan være mer effektiv og mindre smertefull enn supinasjons-fleksjon, spesielt ved gjentatte forsøk.

De fleste barn begynner å bruke armen normalt igjen innen 10-30 minutter etter vellykket reposisjon. Det anbefales at barnet holdes under observasjon inntil armen brukes spontant. En test på vellykket reposisjon er at barnet vil nå etter en leke eller gjenstand.

Oppfølging er generelt ikke nødvendig ved pulled elbow, da tilstanden sjelden medfører komplikasjoner. Hos barn med gjentatte episoder kan foreldrene instrueres i forsiktig håndtering av armen, og fysioterapi kan vurderes ved kronisk ustabilitet.

Komplikasjoner etter pulled elbow er sjeldne, men kan inkludere:

• Tilbakefall: Opp til 30 % av barn som har hatt pulled elbow vil oppleve tilbakefall, spesielt dersom ligamentet er løst.
• Kronisk subluksasjon: En ubehandlet pulled elbow kan utvikle seg til en kronisk tilstand med redusert funksjon og smerter.

Prognosen for pulled elbow er god, og de fleste barn opplever rask symptomlindring etter reposisjon. Tilstanden forekommer sjeldnere etter 5-6-årsalderen, da ligamentet gradvis forsterkes med alderen.