Distal humerusfraktur

Sist oppdatert: 04.10.2024
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.2
Forfattere: Ola-Lars Hammer, Hendrik F S Fuglesang
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnosekoder 

Distal humerusfraktur S 42.4

Skademekanisme/bakgrunn 

Skyldes oftest fall direkte på albuen eller på utstrakt arm. Lavenergibrudd hos eldre, men oftest høyenergibrudd hos yngre.

 

Utgjør 0,5-2% av alle brudd.

Kliniske funn 

  • Hevelse og smerter i albuen
  • Smerter ved bevegelse
  • Diffus palpasjonsømhet i albueregionen
  • Skade på a. brachialis forekommer
  • Skade på n. radialis forekommer, sjeldnere n. medianus og n. ulnaris.

Radiologiske undersøkelser 

Rtg albue H/V

  • Sidebildet kan avsløre en okkult fraktur ved at man der ser væske (blod) i leddet i form av et ”fettputetegn”, selv om bildene ellers ikke viser noen sikker fraktur. Man bør i så fall ta CT.
  • Senere i forløpet vil man kunne ha væske i leddet uten at dette er blod, grunnet lokal irritasjon etter kontusjon.

 

CT er oftest nødvendig for å kartlegge skaden og evt. assosierte skader ved dislokerte brudd.

 

MR er ikke aktuelt i bruddutredning.

Behandling 

Konservativ behandling

Hvis frakturen er gjennomgående skal selv udislokerte frakturer opereres med mindre pasienten ikke tåler operasjon. Resultat ved konservativ behandling er stivhet og stor risk for pseudartrose.

 

Operasjonsindikasjon

Alle gjennomgående brudd skal opereres. Pasienten får en midlertidig høy gipslaske som stabilisering og innlegges for operasjon på SOP.

Prosedyrekoder  

  • Gipslaske albue NBX 32
  • Åpen reposisjon av distal humerusfraktur NBJ 11
  • Skruefiksasjon av distal humerusfraktur NBJ 71
  • Platefiksasjon av distal humerusfraktur NBJ 61
  • Olecranonosteotomi NCK 90

Grønnskjema 

  • Sideleie med hengende arm
  • Blodtomhet (iblant)
  • Rtg C-bue
  • A.b. profylakse

Operasjonsteknikk 

Prinsipper for operativ behandling av distale humerus

Bruk to distale humerusplater til å fiksere bruddet enten med 90° mot hverandre (AO) eller 180° (Mayo)

 

  • Sideleie med hengende arm og røntgen gjennomlysning C-bue.
  • Steril blodtomhetsmansjett.
  • N. ulnaris oppsøkes. Ikke frigjør mer enn nødvendig og vær oppmerksom på hvor den er. Bruker du karstrikk, ikke heng en peang på den..

 

Velg tilgangen etter frakturens beskaffenhet

  • Tilstreb tricepssparende tilgang hvis mulig.
  • Flerfragmentære intraartikulære frakturer taler for god oversikt: osteotomi.
  • Ekstraartikulær fraktur: tricepsmobilisering.
  • Vurder lateral tilgang ved koronale skjæringsfrakturer.

 

  • Olecranonosteotomi gir god oversikt ved flerfragmentære brudd, men kan gi sekveler (nonunion, ostematfjerning).
  • Sagen føres inn til brusken og den siste delen av osteotomien gjøres med meisel.

 

Platene bør ende ulikt proksimalt for å redusere stress som kan gi periimplantatfraktur.

 

Etter testing og skylling lukkes osteotomien, fortrinnsvis med en 3,5 mm skrue med tak i motstående kortikalis, plate eller pinner og tension band cerclage.

Oppfølging 

Konservativ behandling (sjelden)

  • Gips i 3 uker evt lenger etter individuell vurdering.
  • Kontroll med røntgen gjøres da etter 1 og 3 uker, deretter evt. leddet ortose 3 uker.
  • Avsluttende kontroll med røntgen 6 uker etter skaden.

 

Operativ behandling

  • Pasienten starter bevegelse uten vektbelastning umiddelbart.
  • Suturer fjernes hos fastlege etter 2 uker.
  • Ingen vektbelastning før kontroll med røntgen 6 uker postoperativt.

Prognose 

Rundt 80% får et bra funksjonelt resultat

 

Innskrenket fleksjon/ekstensjon og svekket kraft er svært vanlig

 

20% får komplikasjoner

  • Smertefullt implantat, spesielt fra en evt osteotomi.
  • Ulnarisskade
  • Mal-/nonunion (også av ulnaosteotomi)
  • Osteosyntesesvikt
  • Ektopisk bendannelse
  • Uttalt stivhet
  • Feilplassert implantat
  • Infeksjon