Immunterapi med sjekkpunkthemmere (monoklonale antistoffer som hemmer signalveier i immunsystemet) har forbedret overlevelsen ved flere ulike krefttyper. Dette er spesielt viktig hos eldre pasienter fordi immunterapi har en bedre toksisitetsprofil enn kjemoterapi.

Kliniske studier på immunterapi har inkludert få eldre pasienter, og studiepopulasjonene har vært selektert og generelt friskere enn de vanlige eldre pasientgruppene. Det har nå kommet flere observasjonsstudier som ikke viser noen forskjell i respons mellom unge og eldre pasienter, og eldre pasienter kan også ha god nytte av immunterapi. Imidlertid er det lite data på sammenhengen mellom skrøpelighet, geriatriske variabler og effekten av immunterapi.

Det er dessverre også begrenset forskning på sammenhengen mellom skrøpelighet og bivirkninger av immunterapi, men en systematisk oversiktsartikkel viste at pasienter med skrøpelighet har økt risiko for både lavgradig og alvorlig toksisitet1. Pasienter med skrøpelighet har reduserte reserver, og konsekvensene av for eksempel lavgradig diaré eller fatigue kan derfor bli mer alvorlige2.

Det finnes ulike forslag til tilpasninger av behandling med immunterapi til eldre og pasienter med skrøpelighet2:

• Vurder enkel immunterapi fremfor dobbel immunterapi.
• Vurder å stoppe behandling hos pasienter med skrøpelighet som har hatt god respons (spesielt hvis pasienten har fått bivirkninger).
• Vurder behandling hver 6. uke i stedet for hver 3. uke.
• Unngå langvarig prednisolonbruk ved bivirkninger hvis mulig.
• Vurder tiltak ved prednisolonbruk (for eksempel antibiotikaprofylakse og osteoporoseprofylakse, jmf retningslinjer ved revmatisk sykdom).