Identifisere pasienter med primær hyperaldosteronisme som er kandidat for kirurgisk behandling pga. sykdom i kun en binyre.

Pasienter hvor kirurgi ikke er mulig eller ønskelig.

Forsiktighet med kontrastbruk bør utvises ved nyresvikt.

Legemiddelseponering

For å unngå reninstimulert aldosteronutskillelse under prosedyren bør renin være lav. Mineralkortikoidreseptor(MR)-antagonister og diuretika bør derfor seponeres før undersøkelsen, øvrige antihypertensiva dersom det vurderes medisinsk forsvarlig, spesielt dersom renin ikke er supprimert. For nærmere detaljer om legemiddelpåvirkning, se Primær hyperaldosteronisme. Anbefalt seponeringsperiode i forkant av binyrevenekateterisering er:

• 4 uker: MR-antagonister, diuretika og østrogenpreparater
• 2 uker: betablokkere, ACE-hemmer, AT-II-blokkere, dihydropyridin-kalsiumblokkere, NSAIDs

Legemidler som kan brukes i denne perioden er: non-dihydropyridin kalsiumblokkere verapamil (Isoptin retard), perifer alfablokker doksazosin (Carduran), hydralazin (Apresolin) og moksonidin (Physotens).

Hypokalemi skal korrigeres i forkant, da hypokalemi hemmer aldosteron og kan maskere unilateral PHA.

Binyrevenekateterisering (adrenal venous sampling, AVS) utføres ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Haukeland universitetssykehus (HUS).

Tolkning av hormonverdier i binyreblod under prosedyren avhenger av om Synacthen (=syntetisk ACTH) benyttes. Synacthen kan gis som bolus eller kontinuerlig infusjon. Ved bruk av kontinuerlig Synactheninfusjon gis denne med infusjonshastighet 50 µg/time, med start 30 minutter før prosedyren. Binyrene kan så kateteriseres sekvensielt. Når korrekt kateterplassering er sikret taes blodprøver til analyse av aldosteron og kortisol. Ved binyrevenekateterisering uten Synactheninfusjon anbefales det at prosedyren utføres om morgenen, når endogen ACTH-produksjon som også har stimulerende effekt på aldosteron er høyest.

Observasjon etter behandling

Etter gjennomført prosedyre skal pasienten ha sengeleie med kompresjonsbandasje over innstikksted i 1-2 timer.

Korrekt posisjon i binyrevene

Rett kateterposisjon i binyrevene bekreftes ved ratio for konsentrasjon av kortisol i binyrevene/kortisol i perifer vene (selektivitetsindex = SI). Ved Synactheninfusjon brukes SI > 5 som kriterium for korrekt kateterposisjon, mens uten Synacthen brukes SI > 2.

Lateralisering av aldosteronoverproduksjon

Lateraliseringsindex (LI) regnes ut ved å dele ratio aldosteron/kortisol (A/K) i serum fra den dominante binyrevenen på A/K-ratio fra den kontralaterale binyrevenen. LI > 4 anbefales som cut-off for unilateral aldosteronoverproduksjon, mens LI < 3 defineres som bilateral. LI 3-4 regnes som gråsoneverdier.

LI kan påvirkes dersom SI er lav og prøven er tatt nær en levervene, eller ved samtidig autonom kortisolsekresjon.

Feil kateterposisjon minimeres ved innføring av pasientnær kortisolanalyse, og at få dedikerte intervensjonsradiologer gjennomfører prosedyren.

Legemiddelpåvirkning: Reninstimulert aldosteronutskillelse kan maskere lateralisering (se over). Ved supprimert renin til tross for bruk av reninstimulerende antihypertensiva, er risikoen for legemiddelpåvirkning av binyrevenekateteriseringsresultatet mindre.

Prøvetaking nær levervene: Leveren metaboliserer aldosteron hurtigere enn kortisol. Dersom binyreprøve er sterkt tilblandet med leverveneblod kan dette påvirke ratio mellom aldosteron og kortisol på høyre side.

Samtidig autonom kortisolsekresjon: Kortisoloverproduksjon i samme binyre som aldosteronoverproduksjon vil redusere A/K-ratio i aktuell binyre og kan maskere en reell lateralisering.

Binyreveneruptur sees hos < 1 %. Dette gir smerter som kan behandles konservativt.