Konsentrasjonsbestemmelse av antimikrobielle midler

09.11.2022Versjon 3.2Forfatter: Aleksander Rygh Holten, Erik Hansen Aslaksen, Liv Hesstvedt og Kristian Tonby

Formål 

Sikre adekvate antibiotikakonsentrasjoner under behandling.

Unngå toksiske bivirkninger.

Fremgangsmåte 

Serumkonsentrasjon av et legemiddel er avhengig av tid mellom doseringstidspunkt og prøvetidspunkt. Blodprøvene må tas ved riktig tidspunkt. Bunnkonsentrasjoner tas rett før neste dose. Som oftest mest praktisk å ta morgenprøve kl 08, og deretter gi antibiotikumet rett etter blodprøvetaking. Nødvendig doseendring igangsettes ved neste antibiotikadose. Hos pasienter som får antibiotika med lange intervaller, f.eks vankomycin hos nyresviktpasienter, bør serumkonsentrasjon foreligge før en gir antibiotikumet.

Aminoglykosider 

 

Kan også lastes ned som PDF- eller Word-fil.

Vankomycin 

Hos voksne personer med normal nyrefunksjon er anbefalt vankomycindose 15-20 mg/kg x 2. Hos kritisk syke og hos pasienter med høyt distribusjonsvolum (f.eks. ved sepsis, traume, brannskader, CNS infeksjon) anbefales en høyere metningsdose på 25-30 mg/kg. Hos pasienter med økt renal utskillelse (typisk unge, ellers friske traumepasienter) kan doseringsbehovet forbli vedvarende høyt og det er viktig å følge med på konsentrasjonsnivået med tette målinger. Dosen rundes til nærmeste 250 mg. Unngå enkeltdoser over 2 g, doser heller x 3/dag. Infusjonstiden er 30 min. per 500 mg - altså 1 time for 1 g og 1,5 time for 1,5 g.

 

Gjennomføring

Bunnkonsentrasjon tas rett før neste infusjon. Første prøve tas vanligvis før fjerde eller femte dose, i visse tilfeller tidligere. Sjeldent nødvendig å måle toppkonsentrasjon (måles 1 t etter avsluttet infusjon), men kan være aktuelt ved behandling av cerebrale infeksjoner, fordi overgang over blod/hjernebarrieren er dårlig.

 

Anbefalte serumkonsentrasjoner

Bunnkonsentrasjon 15-20 mg/l må tilstrebes. Bunnkonsentrasjon x 1-2/uke er tilstrekkelig ved normal nyrefunksjon. Hos alvorlig syke måles konsentrasjonen hyppigere, hos intensivpasienter tas prøver daglig.

 

Nyresvikt fører til en betydelig forsinket utskillelse av preparatet, som kan gi forverret kronisk nyresvikt (reversibel). Ved nyresvikt bør derfor serumkonsentrasjoner følges daglig, og ny dose gis når bunnkonsentrasjon faller til 15 mg/l. Samtidig bruk av aminoglykosider øker risikoen for nyretoksisitet. Måling av bunnkonsentrasjoner utføres derfor 2-3 x/uke når kombinasjonen anvendes.

 

Bunnkonsentrasjon (rett før infusjon)

Toppkonsentrasjon (1 time etter avsluttet infusjon)

Vankomycin

15-20 mg/l

25- 30 mg/l

Andre antibiotika 

Det kan i noen tilfeller være aktuelt å måle serumkonsentrasjonen av noen antibiotika brukt i langtidsbehandling (f.eks behandling av osteomyelitter eller mykobakterieinfeksjoner). Det gjelder særlig hos pasienter med kronisk nyre- eller leversvikt, over eller undervekt, eller ved terapisvikt. Vær oppmerksomhet på at de ulike prøvene krever ulike forhåndsregler ved blodprøvetaking, som en må sette seg inn i først. Se linker under.

Gentamicin, Vankomycin, Tobramycin (RH og US), Amikacin (US), systemiske soppmidler (azoler) (RH) analyseres på OUS.

Prøver til andre laboratorier kan, hvis det ikke haster eller er behov for spesiell oppbevaring av prøven (f.eks frysing), sendes via Avdeling for Medisinsk Biokjemi. Ved hast må det sendes via flyfrakt etter egne avtaler (se i e-håndboken).

Rifampicin – Universitetssykehuset Nord-Norge

Info: labhandbok.unn.no

Cefotaxim, ceftazidim, ciprofloksacin, kloksacillin, meropenem, piperacillin/tazobactam, linezolid, sulfametoxazol/trimetoprim, isoniazid, pyrazinamid, og etambutol analyseres ved Karolinska universitetslaboratoriet, Stockholm.

Antimykotika 

Ved behov for langtids behandling (> 2-3 uker) med et azol eller flucytosin er det aktuelt å måle serum-konsentrasjonen av middelet, på grunn av store individuelle forskjeller av metabolisme. Azolene har også et stort potensial for interaksjoner, og interaksjonsanalyse bør alltid gjøres. Særlig aktuelt er HIV-medikamenter, immunsuppresiva, fenytoin, warfarin og benzodiazepiner. Serum- konsentrasjonen skal vanligvis tidligst måles etter 5 døgn i behandling og kan gjentas regelmessig under langtids behandling.

 

Konsentrasjonsmåling er tilgjengelig for følgende midler (prøver tas rett før neste dose, ønsket terapiområde i parentes):