Thorax

Stumpt thoraxtraume med costafrakturer, lungekontusjoner og respiratoriske problemer er svært vanlige skader. Mål for behandlingen er å opprettholde oksygenering og ventilasjon, samt å forebygge pneumoni.

Ved toraksskader må man vurdere pasientens oksygenering og ventilasjon, samt evne til å holde luftveiene frie gjennom å hoste opp slim. Klinisk vurdering av hudfarge, leppefarge og bevissthet. Måling av blodtrykk og arteriell oksygenmetning med pulsoksymeter, samt analyse av blodgasser i arteriell prøve.

CT-toraks er den us som gir mest informasjon og bør gjøres på pasienter innlagt med toraksskade. I de fleste til feller tas CT på vei fra traumemottak til intensiv/postoperativ eller sengepost, siden flytting fra intensivavdelingen og inn i CT-maskinen medfører en viss risiko for pasienten og er arbeidskrevende. Intensivlege og behandlende kirurg må diskutere om CT skal tas. Rtg thx front i seng på intensivavdelingen gir mye informasjon og kan gjentas flere ganger. Ultralydundersøkelser mtp pneumotoraks, pleuravæske og hjertetamponade kan gi tilleggsinformasjon, men er ikke sensitivt nok til å ertatte rtg thx eller CT-toraks.

Smertelindring

po, iv, EDA

CPAP

Bedrer oksygenering ved flail chest, multiple frakturer uten flail chest, samt ved lungekontusjoner.

Intubering

Pasienter med sviktende oksygenering og/eller ventilering med utilstrekkelig effekt av CPAP/OptiFlow, må vurderes av anestesilege mtp respiratorbehandling tidlig nok til at de ikke blir kritisk dårlige.

Toraksdren

Følges opp av kirurgen som har lagt det inn , samt traumeforvakt (975840).

Ved pågående blødning, må blødningsvolum og behov for tiltak vurderes hver time.

Inspeksjon av væsken mtp koagler og farge.

Lav terskel for å gjenta rtg thx flere ganger det første døgnet, for å kontrollere at lungen er ekspandert, og for å avdekke pågående blødning som ikke kommmer ut via drenet.

Operativ fiksering av brudd i ribbein og brystbein

Kan være nødvendig for å kunne ekstubere pasienter med toraksskade som medfører redusert ventilasjon av lungen, f. eks. ved flail chest.

Gir generelt både kortere liggetid på Intensiv og total lengde på sykehusoppholdet, også for pasienter uten flail chest.

Gir raskere full funksjon i daglige aktiviteter og jobb etter utskrivelse.

Veno-venøs ECMO

i svært sjeldne tilfeller ved lungesvikt som forventes å være forbigående.