Lisfranc skade

Luksasjon i tarsometatersalleddet (Lisfrancs ledd) grunnet ruptur av viktige leddbånd mellom for- og mellomfot (Lisfranc ligament), oftest kombinert med fraktur (basis 2. metatars, mediale cuniforme eller multiple frakturer).

Høyenergi skade med aksial belastning på spissfot, vridningstraume til forfoten, eller direkte traume. 

Forekommer også ved lavenergitraume som ved «overtråkk», OBS uvanlig store smerter i mellomfoten etter ankel distorsjon.

Plantar ecchymose, hevelse i mellomfoten, palpasjonsømhet i for- og mellomfoten, smerter ved forsøk på ab-/adduksjon av forfoten, klarer ikke vektbelasting.

Anamnese og klinikk er veldig viktig for å stille rett diagnose. Skadene kan lett oversees. 

Røntgen, eventuelt med belastning hvis det er gjennomførbart (sjeldent). 

Typiske radiologiske funn: sprik mellom første og andre TMT ledd. Fleck sign. 

Ved positiv RTG skal CT taes for utredning. Husk CT av begge føtter.

Ved klinisk mistanke, selv med negativ billeddiagnostikk, gjør stresstest. Helst i narkose. Stresstest bør gjøres når hevelsen er gått en del tilbake.

Andre frakturer i mellomfoten. Knusningskader i cuboid og eller naviculare. Compartmentsyndrom kan forekomme.

Alle Lisfranc skader med feilstilling eller påvist instabilitet ved stresstest skal opereres.

• Behandlingen er ORIF (åpen reposisjon og intern fiksasjon) med skruer eller plater når foten er avsvellet.
• Lukket reposisjon har ingen plass i behandlingen da anatomisk reposisjon er essensiell. 
• Ved rene ligamentære skader kan en vurdere primær artrodese. Ved stor knusning av leddflaten kan det også være aktuelt med primær artrodese.
• Ved instabilitet i 4. og 5. TMT ledd bør de fikseres med transartikulære pinner i 6-8 uker. 
• Artrodese i 4. og 5. TMT er sjelden indisert.
• Hvis det er stor dislokasjon og truet hud/bløtdeler eller en åpen skade bør en gjøre lukket reponering, midlertidig pinning og ekstern fiksasjon i påvente av endelig operativ behandling.

Ved påvist radiologisk skade i Lisfranc rekken uten frakturer og eller dislokasjoner tiltrengende operativ behandling og foten er stabil ved stresstest kan skaden behandles konservativt med avlastning og gips i minst 6-8 uker.

Gipslaske frem til suturfjerning ca 3 uker postoperativt. Deretter gips frem til kontroll 6 uker postoperativt.m RTG. I uke 7-12 kan pasienten bevege fritt men uten å belaste.  Kontroll m RTG 12 uker postoperativt. Da søkes pasienten inn til evt. fjerning av metallet.

Eventuelle pinner i 4. og 5. TMT fjernes etter 6-8 uker. 

Etter primær osteosyntese fjernes vanligvis skruene / plater 4-6 mndr postoperativt. 

Ved artrodese fjernes osteosyntesematerialet ved lokale plager.

Sekundær artrose (vanligst), compartmentsyndrom, infeksjon, forsinket sårtilheling, tap av reposisjon og forfotstilling, nerveskade, komplekst smertesyndrom.

Sekundær artrose er hyppig. TMT artrodese er ofte aktuelt ved smertefullt sluttresultat. 

Prognosen er vanligvis dårligere ved oversett skade vs primær skade.

Fjerning av osteosyntesetemateriell er relativt hyppig.