Ikke opioide analgetika

Sist oppdatert: 10.10.2024
Utgiver: Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling i Nord-Norge
Versjon: 1.0
Forfattere: Sigve Andersen og Thomas Hovind
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Innledning 

Analgetika er smertestillende midler som er utviklet for å gi smertedempende effekt. Disse kan grupperes i ikke-opioide analgetika, opioider og adjuvante analgetika.

Paracetamol 

I praksis brukes det som standard første trinn. Men gir trolig lite tilleggseffekt ved samtidig bruk av sterke opioider. Brukt alene er det dokumentert bedre enn placebo ved flere ikke-maligne smertetilstander. Inngår i kombinasjonspreparater med kodein, men effektdataene ved kreftsmerter er mangelfulle.

 

Peroral bruk er vanligst, men intravenøs administrasjon er tilgjengelig i samme doser. Intravenøs bruk bør forbeholdes de som ikke kan ta peroralt, har effekt eller hvis raskere effekt ønskes.

 

Brytes ned i lever. Alvorlig toksisitet forekommer hos friske ved doser > 150 mg/kg (9 g ved 60 kg kroppsvekt). Alvorlig leversvikt er sett hos pasienter med risikofaktorer også ved lavere doser. Vær oppmerksom på risikofaktorer som lav kroppsvekt (< 50 kg bør føre til dosereduksjon), feil-/underernæring, anoreksi, kakeksi, alkoholmisbruk, høy alder med skrøpelighet, lever og nyresvikt og bruk av CYP-induserende medikamenter (karbamazepin, rifampicin, fenytoin etc.).

 

Standarddosering er 1 g x 3–4 (3–4 g/24 t), ved ev. risikofaktorer anbefales det reduksjon til 500 mg x 3–4 (maksimum 3 g/24 t).

 

Paracetamoltablettene er store og kan være ubehagelige å innta. En pragmatisk tilnærming ved bruk hos palliative pasienter kan være å forbeholde bruken til:

  • De som har effekt innen to dager etter oppstart med paracetamol.
  • De som får økt smerte ved seponering av paracetamol 3–4 dager etter å ha hatt tilfredsstillende effekt etter oppstart med opioid.

NSAIDs 

I praksis kan NSAIDs (Ikke-steroide antiinflammatoriske midler) brukes som et første steg i trinnvis smertebehandling. Forskjellige NSAIDs har noe forskjellig virkningsmekanisme, men gruppeeffekten er at de reduserer inflammasjon og hyperalgesi sentralt og perifert. NSAIDs kan ha bedre effekt enn paracetamol ved noen typer kreftsmerter. Bruken begrenses imidlertid av bivirkninger i terapeutiske doser (økt risiko for magesår, redusert nyrefunksjon og redusert klebrighet av blodplater (blødningsrisiko) etc.).

Kilder 

Se referanselisten (Anekar AA, 2022; Busse et al., 2021; Fallon et al., 2018; Finckenhagen M., 2018; Hardy et al., 2021; Kane et al., 2018; Kaasa, 2016; Legemiddelprodusenter, 2023; Nasjonal veileder for vanedannende legemidler, 2021; Oxford textbook of Palliative Medicine, 2021; Palliative Care Formulary, 2024; Paulsen et al., 2014; Schmidt-Hansen et al., 2017; Svendsen et al., 2011; UpToDate, 2024; Wood et al., 2018)