Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Analyser

Laktat (melkesyre) i blod, spinalvæske og urin (perklorsyrefelt)

Dette emnet er hentet fra Medisinsk biokjemi (OUS)
  Sendeprøve: Avdeling for medisinsk biokjemi, Seksjon for medfødte metabolske sykdommer, Rikshospitalet, OUS
28.08.2023Versjon 1.0

Indikasjoner 

Den viktigste indikasjonen for å måle laktat i perklorsyrefelt blod og spinalvæske er for beregning av laktat/pyruvat-ratio ved mistanke om metabolsk sykdom som årsak til økt laktat eller metabolsk acidose. For alle andre indikasjoner: Se Laktat (melkesyre) (analysert på blodgass-instrument). Sett inn lenke - fungerer ikke nå.

Prøvetakingsrutiner 

Rekvirent:

Rekvireres sammen med Pyruvat (pyrodruesyre) i blod og spinalvæske (perklorsyrefelt). Sett inn lenke.

 

Tid må avtales på forhånd for

  • Analysering:
    OUS Rikshospitalet lab for metabolske sykdommer (tlf: 23071048).
  • Prøvetaking:
    Senter for laboratoriemedisin, seksjon Prepost
    (tlf: 96090946)

Pasientforberedelse
Blodprøve tas vanligvis med pasienten fastende og i hvile (referansegrensene gjelder prøve tatt ved faste og i hvile).

 

Prøvemateriale/Prøvetaking

Blod og spinalvæske: Siden hvile er ønskelig utføres prøvetaking av barn ofte i forbindelse med narkose, ved samtidig rekvirert MR eller røntgen. Prøvetaking utføres av laboratoriepersonell og dette skal avtales med Senter for laboratoriemedisin, seksjon Prepost, på forhånd.

Urinprøve: skal leveres laboratoriet straks etter prøvetaking.

FOR LABORATORIET 

Prøvetaking:

Det skal være minimal stase og motstand/skrik fra evt. barn. Av og til må prøve tas selv om ikke disse kriteriene er oppfylt, men det er da viktig at det bemerkes på rekvisisjonen, f.eks. hvis barnet var urolig under prøvetakingen.

 

Tillaging av perklorsyre

Nødvendig reagens 0,8 mol/L perklorsyre lages på flg. måte: 7.0 mL 70% perklorsyre fortynnes til (ad)100 mL vann (aqua dest. eller tilsv.)

 

Blod

Umiddelbart etter prøvetaking skal 1 del blod (fra glass uten tilsetting - bruk pipette) tilsettes 2 deler iskald 0,8 mol/L perklorsyre (dvs på is). Dette blandes raskt og godt (ristes ca. 7 ganger til homogen farge) og settes på is for felling.

Vi anbefaler 1,0 mL blod og 2,0 mL perklorsyre. Denne mengden er nok til både laktat og pyruvat-måling. Hvis svært små barn kan det tas noe mindre blod, men forholdet mellom blod og perklorsyre må være det samme. Når perklorsyresuspensjonen har stått minimum 10 minutter, maksimum 1 time på is, sentrifugeres prøven og supernatanten avpipetteres og fryses ved –20 oC. Hvis supernatanten ikke blir helt klar må den sentrifugeres (5 min.) og avpipetteres en gang til. Supernatanten kan oppbevares kort tid på is før frysing. Sendes frosset til laboratoriet.

 

Spinalvæske
Straks etter tapping, evt. kort tid på is, må prøven felles med perklorsyre. Samme mengder, fremgangsmåte og behandling som blod. Minimum prøvemengde er 0,5 mL spinalvæske. Hvis ingen proteinfelling, dvs helt klar prøve etter 10 minutter på is, kan prøven fryses uten sentrifugering.

 

Urin

1 mL urin felles med perklorsyre. Samme mengder, fremgangsmåte og behandling som blod. Send også med 1 mL frosset urin fra samme urinlating til kreatininbestemmelse.

Bakgrunn 

Glukose omsettes til pyruvat (pyrodruesyre) i glykolysen. Under aerobe forhold forbrennes pyruvat via sitronsyrecyklus og respirasjonskjeden til CO2 og vann og det lages ATP. Under anaerobe forhold reduseres pyruvat til laktat. Laktat er en "blindvei" i metabolismen, og må omdannes tilbake til pyruvat før den kan metaboliseres videre. Den eneste hensikten med reduksjonen av pyruvat til laktat er å regenerere NAD+ slik at glykolysen kan fortsette i muskler og i erytrocytter. Laktat og alanin produsert av skjelettmuskler og erytrocytter, er de to viktigste råmaterialene i glukoneogenesen (dvs. nydannelsen av glukose). Laktat kan utskilles i urinen eller tas opp i leveren og omdannes der til glukose (glukoneogenese). Ved normal muskelanstrengelse oppstår lokal mangel på oksygen i muskulaturen som fører til 5-10 x økning av blodlaktat. I hvile synker imidlertid konsentrasjonen fort (på noen minutter) til normalt nivå. Patologisk økt laktatkonsentrasjon i blod kan ha mange årsaker og vanligst er hypoksi, hjertesvikt, sjokk, diabetes mellitus, uremi, leversvikt eller intoksikasjoner. Men økt laktat kan også skyldes metabolske sykdommer som interfererer med pyruvatoksydasjonen eller glukoneogenesen fra pyruvat, først og fremst defekter i respirasjonskjeden og i pyruvat dehydrogenase komplekset. Måling av laktat og pyruvat med beregning av laktat-/pyruvat-ratio kan brukes til å differensiere mellom disse metabolske sykdommene (se pyruvat). Det kan også være nyttig å vurdere laktatkonsentrasjonen i spinalvæske i forhold til blodkonsentrasjonen som tegn på involvering av sentralnervesystemet. Analyse i urin er svært sjelden indisert.

Referanseområde 

Blod: 0,3 – 1,1 mmol/L

 

Spinalvæske: 0,8-2,8 mmol/L

 

Urin: < 200 mmol/mol kreatinin

Tolkning 

Laktat og pyruvat i blod og eventuelt i spinalvæske måles for å differensiere mellom ulike metabolske sykdommer som gir laktacidose. For tolkning av laktat/pyruvat-ratio, se pyruvat.


Utføres 

Avdeling for medisinsk biokjemi, Seksjon for medfødte metabolske sykdommer, Rikshospitalet.

Forventet svartid 

1 uke

Analytisk og biologisk variasjon 

Analysemetode 

Enzymatisk metode.

 

Laktat i supernatanten fra perklorsyrefelt fullblod eller spinalvæske bestemmes direkte uten videre behandling. Metoden benytter seg av enzymet LDH (laktat dehydrogenase). I alkalisk miljø og med overskudd av NAD+ vil laktat fra prøven oksideres til pyruvat, samtidig som det dannes NADH. For å tvinge reaksjonen i denne retningen, tilsettes også hydrazine for å felle pyruvat som blir dannet. Økningen i ekstinksjon ved 340 nm pga dannelsen av NADH er direkte proposjonal med laktatkonsenstrasjonen i prøven.