Kolesterol er en meget viktig komponent i cellemembraner og er utgangsmateriale for dannelse av steroidhormoner og gallesyrer. Ca. 70 % av kolesterolet i plasma er forestret med fettsyrer, resten er fritt. Lipider er relativt lite løselige i vann og blir transportert som lipoproteinpartikler. Ytterst har partiklene apolipoproteiner, fosfolipider og fritt kolesterol. I kjernen sitter triglycerider og forestret kolesterol, som er minst løselige i vann. Partiklene kan deles inn i fem hovedtyper:
Av kolesterolet i plasma finnes 60-70 % i LDL-partiklene, 25-35 % i HDL og bare mindre mengder i VLDL og kylomikroner. Det er imidlertid store individuelle forskjeller i fordelingen mellom LDL- og HDL-kolesterol i serum. Høye konsentrasjoner av LDL-partikler er forbundet med økt risiko for arteriosklerose. S-kolesterol brukes ofte som et estimat for s-LDL-kolesterol.
Alternative analysenavn
Kolesterol, kolesterol, total.
Vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom. Kontroll av kjent hyperkolesterolemi. Hjelpeparameter for beregning av LDL-kolesterol når dette blir beregnet ved hjelp av Friedewalds formel.
(Friedewalds formel: LDL-kolesterol = totalkolesterol - (HDL-kolesterol + triglyserid/2,2)).
Pasientforberedelse
Hvis prøven skal brukes til å beregne s-LDL-kolesterol, må pasienten ha fastet i minst 12 timer og ikke ha inntatt alkohol døgnet før prøvetakingen. Ellers er faste ikke nødvendig. S-kolesterol bør ikke bestemmes ved pågående akutt sykdom, fordi verdiene da kan være lavere enn vanlig. En bør vente med analyse til tre uker etter lett sykdom, og tre måneder etter alvorlig sykdom som hjerteinfarkt. For å kunne sammenlikne resultater fra gang til gang, er det viktig å standardisere prøvetakingen, for eksempel ved at pasienten sitter og hviler i minst 15 minutter før prøven tas.
Prøvetaking
Serumrør med gel Unngå langvarig stase.
Holdbarhet
Prøven er holdbar i 7 døgn i kjøleskap, men pga. begrenset lagringskapasitet kan laboratoriet kun garantere lagring i 4 døgn.
Kvinner og menn
Alder | Verdier |
18–29 år | 2,9–6,1 mmol/L |
30–49 år | 3,3–6,9 mmol/L |
> 49 år | 3,9–7,8 mmol/L |
Kommentarer
Referanseområdene må ikke forveksles med ønskelig nivå, se under tolkning. S-kolesterol øker under graviditet med maksimal verdi i 30. svangerskapsuke. Konsentrasjonen synker ved akutt sykdom.
Referansegrensene er hentet fra The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest. 2004;64:271-84.
Tall for analytisk variasjon: Se egen tabell
Risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom øker med økende s-kolesterol over ca. 5 mmol/L.
Ved vurdering av risiko må det taes hensyn til fordelingen mellom s-LDL- og s-HDL-kolesterol og andre risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk, inaktivitet, alder, kjønn, arvelig belastning og diabetes mellitus. Til beregning av slik samlet risiko finnes tabeller og dataprogrammer. NORRISK 2-kalkulatoren kan benyttes. Retningslinjer for forebygging av arteriosklerotisk hjerte-karsydom finnes på Helsedirektoratets nettside.
En rekke primære hyperlipoproteinemier kan gi høyt s-kolesterol, særlig familiær hyperkolesterolemi (defekter i opptak av LDL-partikler), familiær kombinert hyperkolesterolemi og familiær dysbetalipoproteinemi (broad beta-disease).
Sekundære hyperlipoproteinemier med høyt s-kolesterol og økt risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom kan sees ved diabetes mellitus, hypotyreose og visse nyresykdommer. S-kolesterol kan falle 20–50 % fra 1.–2. døgn etter hjerteinfarkt med stigning til tidligere nivå først etter 2–3 måneder.
Lavt s-kolesterol kan sees bl.a. ved alvorlig leverskade og hypertyreose.