Alfa-Føtoprotein, P

Alfa-føtoprotein (AFP) produseres i fosterstadiet først i små mengder i plommesekken, deretter i større mengder i fosterets lever. Meget små mengder dannes også i tarmen og i nyrene. Proteinets funksjoner er hos fosteret omtrent som for albumin. Maksimumskonsentrasjonen i fosterets serum nås ved ca. 16. svangerskapsuke. Fra det tidspunktet stiger også AFP-konsentrasjonen i morens serum og når sin topp omkring uke 30. Deretter avtar konsentrasjonen. Voksne, ikke gravide, har kun spormengder av AFP i serum. Ca. 10 måneder etter fødselen er serumnivået hos barnet nede på voksent nivå.

Ved en rekke sykdommer hos fosteret påvises abnorme AFP-konsentrasjoner i fostervannet og i morens serum. Dette gjelder i første rekke ved nevralrørdefekter (høy s-AFP) og ved Downs syndrom (lav s-AFP).

Ved primær (hepatocellulær) leverkreft finner man høye verdier av s-AFP, som er en god tumormarkør ved denne sykdommen.

Også pasienter med kronisk hepatitt eller cirrhose kan ha høye verdier på grunn av regenerativ cellevekst. Disse pasientene har økt risiko for å utvikle leverkreft, og en rask økning av AFP-verdien kan være et tegn på at så har skjedd.
S-AFP er forhøyet hos mange pasienter med testikkelkreft (non-seminomer), og brukes sammen med s-beta-hCG ved utredning og oppfølging av disse. Analysen er også aktuell ved en type ovarialkreft hos unge.

Diagnostikk og behandlingskontroll ved primær leverkreft (HCC). Sammen med beta-hCG for diagnostikk, stadieinndeling, prognostisering og behandlingskontroll ved testikkelkreft, samt for diagnostikk og behandlingskontroll ved embryonale svulster i ovariet. Oppfølging av pasienter med ataxia telangiectasia.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør med gel. Kan bruke vakumrør uten gel.

Kommentarer til referanseområdene

Referanseområdene er veiledende og grensene anbefales ikke brukt som beslutningsgrenser.

Referanseområdene for barn er basert på fordelingen i to ulike referansepopulasjoner av antatt friske barn i alderen 0-6 mnd. (1) og 6 mnd.-18 år (2). Normalt høye verdier hos barn under ett år (spesielt høye verdier første måned), fallende til et voksent nivå omtrent ila 1-2 leveår, hos noen først etter 2-3 leveår (1,3).

Ulike AFP-metoder har overveiende små metodeforskjeller (5). Om biologiske variasjoner, se under «Bakgrunn».

Alle norske laboratorier bruker nå enheten µg/L, men enheten kIU/L har inntil nylig vært i bruk:
Konverteringsfaktor: kIU/L x 1,21 = µg/L eller µg/L x 0,83 = kIU/L

(Konverteringsfaktor som ble brukt i referanse 1 (fra µg/L til kIU/L) er 0,59, men den er ikke lengre i bruk).

Figuren er gjengitt fra https://caliper.research.sickkids.ca/#/ med tillatelse.

Høye verdier sees ved celleregenerasjon i leveren, spesielt ved primær leverkreft (HCC). Ved denne lidelsen påvises ofte verdier over 1500 µg/L, men også langt lavere verdier kan påtreffes da s-AFP har sammenheng med svulstens størrelse. De fleste pasienter med kronisk hepatitt eller cirrhose har verdier under 400 µg/L. Noen krefttyper i testikkel og ovarier, samt mange embryonale svulster gir høy s-AFP. Pasienter med ataxia telangiectasia kan ha høye AFP-verdier ( >400 µg/L).