Avansert prehospital behandling og luftambulanse

Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp

Nasjonal standard for redningsmenn innen luftambulansetjeneste, redningshelikoptertjenesten og SAR offshore, revisjon 2010

En stor del av alle alvorlig skadde behandles primært av personell fra ambulansetjenesten. Den nasjonale luftambulansetjenesten (LAT), bidrar med avansert prehospital behandling gjennom utrykning med ambulansehelikopter, ambulansefly og legebiler. Pasienter med kritiske skader er en av hovedmålgruppene for LAT. Luftambulansetjenesten utfører avanserte anestesiologiske, noen kirurgiske og diagnostiske prosedyrer. LAT består også av ambulansefly, disse er fast bemannet med anestesi- eller intensivsykepleiere med anestesiolog i bakvakt på noen baser. I tillegg finnes det ved flere sykehus utrykningstjenester bemannet med anestesilege eller anestesisykepleier som ikke er en del av LAT. LAT eies av de regionale helseforetakene.

I «Norsk standard for anestesi» er kravet at det skal være 2 kompetente helsepersonell tilstede ved innledning av generell anestesi. Som det fremgår over er bruk av generell anestesi en sentral del av den prehospitale avanserte akuttmedisinen. Av pasientsikkerhetsgrunner er det viktig at dette kravet også oppfylles prehospitalt. Det er utarbeidet Nasjonal standard for redningsmenn i LAT som sikrer at disse er kvalifisert til rollen som anestesiologens assistent ved slike avanserte prosedyrer.

LAT bruker en nasjonal transportjournal og data registreres elektronisk i registreringsprogrammet "Labas". Historiske data er tilgjengelig fra etableringen av Statens Luftambulansetjeneste i 1988 og frem til i dag. Det foreligger derfor relativt god kunnskap om utvikling av oppdragsmønster, diagnosegrupper, medisinske tiltak etc.

Totalt gjennomførte oppdrag for luftambulansen (helikopter og bil) og redningshelikoptrene var ca 11.000 i 2021. Av disse var ca 8000 pasienter medisinske, og 3000 kirurgiske, med primærdiagnose innenfor skadekategorier. Hvor mange av disse som oppfylte traumekriterier vet man ikke.

I 2021 var det 1293 traumepasienter i Norge med ISS > 15, og en undersøkelse fra 2013 viste at ca 50% av pasientene med ISS > 15 fikk behandling av anestesilege prehospitalt.

Sterke anbefalinger

• Behov for avansert prehospital behandling skal vurderes til alle traumepasienter med truet luftvei, ventilasjon eller sirkulasjon (A, B, C). Det skal brukes enhetlige nasjonale retningslinjer for når LAT lege, eller annen spesiallege med anestesiologisk kompetanse, skal rykke ut. Dette verktøyet bør være elektronisk for å oppnå rask beslutning og raskt utkall.
• LAT skal aldri varsles som eneste ressurs, men parallelt til lokale ressurser
• Prosedyrer skal etableres for tidlig varsling av LAT der hvor tidsgevinsten kan ha stor betydning for resultatet («pasientutfall»)
• Krav til spesialistkompetanse (anestesiologi) i LAT med tillegg av spesifiserte opplæring og sertifiseringsprogrammer som må være fastlagt i en nasjonal kompetanseplan for LAT-leger. Kompetanseplanen skal utvikles i samarbeide med andre medisinske fagmiljøer, bl.a. kirurgi
• Utrykningstjenester som yter avansert prehospital behandling må ha enhetlige behandlingsstrategier (prosedyrer) for håndtering av alvorlig skadde pasienter. Personell som deltar i disse tjenestene må sikres adekvat opplæring og trening i relevante prosedyrer, og trene kirurgiske prosedyrer i samarbeid med Traumesentrene.
• Etablere nasjonale retningslinjer/prosedyrer for å iverksette nye behandlingstiltak slik at tilbud og prosedyrer blir nasjonale og ikke basespesifikke
• Spesialisert legeressurs på skadested kan gi rett til avvik fra destinasjonskriterier dersom dette er formålstjenlig for pasienten
• LAT må kjenne til og ha utstyr tilgjengelig for å kunne følge nasjonale retningslinjer som finnes innen traumatologi. (hypotermi, stabilisering av ryggsøylen, masseskadetriage).
• Systemansvarlig for tjenester som yter avansert prehospital behandling skal delta på møter tilknyttet traumesentrene hvor av hele behandlingskjeden evalueres
• Alle luftambulanser i Norge bør ha tilgjengelig relevante blodprodukter til de mest kritiske skadde pasientene.

Anbefalinger

• Tverrfaglig forskning og utvikling (FOU) i samarbeid mellom prehospitale tjenester og inn-hospitalt personell bør styrkes. Et kompetent, legebemannet prehospitalt fagmiljø er et godt utgangspunkt for forskning og utvikling
• For å sikre tilstrekkelig volum av pasientdata bør man tilstrebe nasjonal forskning. De relativt standardisert prehospitale tjenestene i Norge bør gjøre dette mulig

• Når LAT lege eller annen lege fra spesialisttjenesten er tilstede på et skadested er det denne legens ansvar å gi tilbakemelding til aktuell AMK-sentral og sørge for at pasientene får en rask og skånsom transport til sykehus med rett kompetanse i forhold til pasientens skadeomfang (i henhold til kriteriene i Traumeplanen). Legen skal også sørge for at det gis melding til mottakende sykehus (traumeteam leder) om pasientens tilstand. Sykehusene må legge til rette for at dette kan gjøres via nødnett.
• En nasjonal elektronisk pasientjournal (EPJ) bør innføres i luftambulansetjenesten.

Leger og spesialsykepleiere i prehospitalt arbeid, AMK-operatører, personell i traumemottak

Strukturindikatorer

• Oppfyller tjenesten gjeldene kompetansekrav til medisinsk personell i tjenesten?
• Har tjenesten beskrevet rammer for egen aktivitet?
  • Behandlingsprotokoller
  • Kvalitetssystemer og rapporteringssystemer

Prosessindikatorer

• Utførte tiltak/behandling i forhold til beskrevne behandlingsretningslinjer/mål?
• Tider (må sees i forhold til hva tiden er brukt til, f. eks. frigjøring, nødvendige medisinske tiltak etc):
  • Responstid
  • Skadestedstid
  • Prehospitaltid (fra traume til ankomst sykehus med traumefunksjon/traumesenter)
• Riktig triage til traumesenter
• Riktig pasient til riktig sykehus
• Seleksjon av tilbudet til de riktige pasienter

Resultatindikatorer

• Pasientutfall / mortalitet
• Mortalitet / morbiditet i samarbeid med traumesentre som pasienten transporteres til
• Fysiologiske parametere:
  • ved ankomst sykehus sammenlignet med skadested

LAT bemannes i Norge stort sett av spesialister i anestesiologi ansatt i helseforetakene. De fleste har en fast tilknytning til tjenesten og driver utrykningsvirksomhet som en del av sitt faste arbeidsforhold. Dette medfører at vi i Norge har en relativt erfaren og stor gruppe leger som arbeider prehospitalt, noe som skiller seg fra en rekke andre land som enten bruker leger i svært liten grad (USA) eller benytter leger som ikke er ferdige spesialister i en tidsbegrenset periode før de fortsetter sitt arbeid inne på sykehus.