Leggbrudd (crusfraktur) har en insidens på 17 per 100.000 innbyggere per år. Skaden kan forekomme som lavenergitraume hos eldre (vridning) eller høyenergitraume hos yngre (direkte traume, ulykke).

Grunnet lite bløddelsdekning er denne skaden oftere assosiert med bløtdelsdefekter og økt infeksjonsfare. I tillegg er leggmusklene omgitt av stramme fascier, noe som disponerer for akutt compartmentsyndrom.

De fleste crusfrakturer hos voksne opereres.

Hevelse, smerter og feilstilling. Ofte helt ustabil legg. Distal nevrovaskulær status skal alltid undersøkes og dokumenteres.

OBS: Compartmentsyndrom (se eget emne)

Røntgen er ofte tilstrekkelig. CT ved høyenergitraume og uttalt kommunisjon i frakturen, eller frakturer med uavklart utbredelse mot metafysært bein proksimalt eller distalt.

Alle crusfrakturer stabiliseres med gips i akuttmottak, uavhengig av videre behandlingsplan. Målet med stabilisering er å redusere smerte og hevelse. Dersom pasienten er godt smertelindret og samarbeider godt kan man gipse med hengende fot. Dersom behov for betydelig anestesi gjøres gipsing med pasienten liggende på benk. Bruk gjennomlysning i 2 plan. Primærgipsen skal alltid ha spalte som tillater hevelse!

Høy gips med 3-trinnsmetoden

1. Gips fot og ankel i nøytral stilling
   • Da unngår man spissfotstilling i ankelen, noe som letter mobiliseringen og reduserer risiko for kurvasjonsfeilstilling
2. Deretter reponeres frakturen og gipsen legges til kneet.
3. Tilslutt gipser man inn kne og lår med ca 20 grader fleksjon i kneet.

Før man bestemmer seg for videre behandling, må energien i skaden og graden av dislokasjon vurderes. Dislokasjonen er uakseptabel dersom:

• > 1 cm forkortning
• > 5 grader varus/valgus
• > 10 grader ante/rekurvasjon
• > 10 grader rotasjonsfeil
• > ½ beinbredde ad latus

Utvalge voksne pasienter kan vurderes for konservativ behandling med gips og ortose.

Indikasjoner

• Lavenergiskade
• Simpelt frakturmønster
• Lite dislokasjon
• Høy compliance
• Normal nevrologi og hudstatus i ekstremiteten

I utgangspunktet godtas ingen aksefeil, da aksefeil har tendens til å øke på under behandling. Kun frakturer med primær forkortning under 1 cm egner seg for konservativ behandling. Selv om man klarer å strekke ut frakturen, vil man ikke klare å opprettholde lengden i gips. Hvis frakturen glir eller det ikke oppnås ikke akseptabel stilling, må frakturen opereres.

Gips/ortose

Pasienten får primært en høy gips som beskrevet over (3-trinnsmetoden). Etter 3-4 uker kan man gå over til lav gips eller funksjonell ortose som tillater bevegelse i ankel og kne. Hvis pasienten er aktuell for ortose bør denne legges før det er gått 6 uker. Anleggelse av ortose gjøres med pasienten sittende og med foten hengende utenfor benken. Det skal være relativt smertefritt. Pasienten må få grundig informasjon om bruk og etterstramming av ortose.

De fleste diafysære tibiafrakturer hos voksne behandles operativt.

Indikasjoner

• Høyenergiskade
• Dislokert fraktur
• Åpen skade
• Kompartmentsyndrom
• Multitraumatisert pasient, ev. bevisstløs

Margnagling

Førstevalget ved de fleste crusfrakturer, også åpne frakturer av typen Gustilo-Anderson I og II. Standardmetoden er antegrad margnagling med suprapatellær tilgang (SPI) i semi-ekstendert leie på splitt-bord med pute under leggen. Dette gir gode arbeidsforhold, enkel gjennomlysning og tilgang til den andre ekstremiteten for sammenligning av rotasjon.

Ekstern fiksasjon

Akuelt på skader med store bløtdelsproblemer (Gustilo-Anderson type III) eller uttalt kommunisjon i frakturen. Ex-fix med Hoffmann kan brukes som midlertidig fiksasjon for å stabilisere ekstremiteten der bløtdelsproblemet må håndteres først. Ringfiksatør med Taylor Spatial Frame kan brukes som endelig fiksasjon.

Plateosteosyntese

Mest aktuelt ved metafysær utbredelse av frakturen hvor margnagle gir lite stabilitet, eller ved segmentale frakturer.

Konservativ behandling

• Pasienter som kan samarbeide bytter til ortose etter 3-4 uker
  • Ortosen skal etterstrammes flere ganger daglig.
  • Ortosen skal benyttes dag og natt inntil annet er sagt.
• Pasienter som ikke samarbeider bytter til lav sirkulær gips etter 6 uker
• Det tillates gangavvikling og vektbelasnting til smertegrense med ortose/lav gips
• Tenk tromboseprofylakse på de som blir sengeliggende med høy gips

Operativ behandling - margnagle

• De fleste simple diafysære frakturer er øvelses- og belastningsstabile, og kan belaste med vektbæring til smertegrense umiddelbart postoperativt.
• Komminutte frakturer eller proksimale/distale frakturer som strekker seg til metafysært bein har mindre egenstabilitet ved IM-nagling, og bør i de fleste tilfeller belaste med maksimalt 15-20 kg ("beinets vekt") første 6 uker.

Konservativ behandling

• Første kontroll med røntgen etter 10-14 dager.
• Ved bytte til ortose skal det tas ny kontroll med røntgen etter 1 uke.
• Deretter avtales de neste kontrollene med ca. 4 ukers intervall.

   

Operativ behandling - Margnagle

• Kontroll med røntgen etter 6 og 12 uker.
• Sjekk gange, belastningsevne, bevegelse i ankel/kne.

• Nonunion
• Malunion

• Infeksjon
• Fremre knesmerter
• Plager fra osteosyntesemateriell