Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

LD

Sist oppdatert: 23.02.2021
Utgiver: Sykehuset i Vestfold
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Alternative analysenavn: Laktat-dehydrogenase    

Analysesøk i IHR: P-LD

 

NB! Vårt laboratorium utfører ikke bestemmelse av LD-isoenzymer


Prøvemateriale

Serum

 

Prøvetaking

Serumrør med gel. Prøven må være fri for hemolyse. 

Se Blodprøvetaking og -håndtering

 

Prøvevolum

Ønsket: 1,5 mL serum. 

Minimum: 0,5 mL serum.

 

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret 8-10 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

 

Oppbevaring og holdbarhet

Romtemperatur: 7 døgn

Kjøleskap: 4 døgn

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

 

Feilkilder

Erytrocytter inneholder gjennomsnittlig 160 ganger så mye LD-aktivitet som plasma. Enhver grad av synlig hemolyse gir derfor et falskt høyt resultat. 

 

Analysen utføres ved

Sentrallaboratoriet, Sykehuset i Vestfold

 

Forventet svartid

Utføres daglig

 

Analysemetode

Enzymatisk metode, Cobas 8000, Roche Diagnostics

Klinisk 

Indikasjon
Viktigste indikasjon er diagnostikk av hemolytisk anemi/ineffektiv erytropoiese (sammen med Haptoglobin, Retikulocytter og Bilirubin, total). LD benyttes som prognostikum og for å følge sykdomsutviklingen ved maligne sykdommer, spesielt innen hematologisk onkologi.
 
Kan ellers benyttes som et uspesifikt parameter på vevsskade, for eksempel diagnostikk av degenerativ muskelsykdom og diagnostikk av parenkymatøs leverskade, men her har vi mer organspesifikke markører (CK ved muskelsykdom og ALAT og GGT ved leverskade). 
 
Referanseområde
0-10 år: 100-400 U/L
11-69 år: 105-205 U/L
> 69 år: 115-255 U/L
 
Resultat og tolkning
Kun høye verdier har klinisk interesse.
 
Høye verdier kan være fysiologisk betinget, idet man kan se en økning opptil det dobbelte inntil 3 døgn etter maksimalt muskelarbeide.  Moderat stigning (opptil 350 U/L) i siste trimester av svangerskapet.
 
LD er en meget uspesifikk indikator på vevsskade, og forhøyede verdier ses regelmessig ved akutt celleskade i lever, lunger, nyrer og muskulatur, ved hemolytiske prosesser, leukemier, pernisiøs anemi (ineffektiv erytropoiese) og maligne lidelser.
 
Ved akutt hjerteinfarkt ses begynnende økning etter 6-12 timer, med maksimum etter 24-48 timer, og normalisering i løpet av 6-12 døgn.
 
 
Analytisk/biologisk variasjon
Se Tabell
 
Bakgrunn
LD er et glykolytisk enzym som forekommer i cytoplasma i alle organismens celler. Reaksjonen er reversibel og ved fysiologisk pH er likevekten sterkt i favør av den omvendte reaksjonen. Enzymkonsentrasjonen er i ulike vev 1500 til 5000 ganger høyere enn i plasma. Dersom erytrocytter eller andre LD-rike vev som hjerte- og skjelettmuskulatur eller lever skades, vil økningen kunne bli svært høy. LD er således en uspesifikk markør for celleskade.