Metodebok

Hypoaktivt: Pasienter som sover usedvanlig mye, har oppmerksomhetssvikt, virker deprimert, stille eller har vansker med å svare.
Hyperaktivt: Pasienter som er agiterte, motorisk urolige, drar ut katetre, har hallusinasjoner eller vrangforestillinger, og forstyrrende adferd.
Blandet; (vanligst): Pasienter veksler mellom ovennevnte.

Årsak

Delirium kan utløses av flere forhold. Pasientens sårbarhet (predisponerende faktorer) har også stor betydning om delirium oppstår. De utløsende årsakene kan være:

Potensielt reversible

Dehydrering.
Psykoaktive medikamenter. F.eks. steroider og medikamenter med antikolinerg effekt.
Opioider og deres metabolitter.
Infeksjoner.

Vanskeligere reversible

Hypoksi.
Metabolske årsaker.
Hjernemetastaser eller primær hjernesvulst.
Tidligere kognitiv svikt.

Differensialdiagnoser

Mani og psykoser. Disse er ofte kjent fra før.

Kartlegging og utredning

Aktuelle kartleggingsverktøy

CAM (Confusion Assesment Method) og 4AT er velegnet for diagnostikk (ingen gradering) og er begge firepunktalgoritmer.
MDAS kan brukes til å teste alvorlighetsgraden av delirium når diagnosen er stilt.

Ved kort levetid kan diagnostikk være uhensiktsmessig, men ellers så skal årsaksrettet diagnostikk skal alltid gjennomføres.

Tiltak

Pasientens tilstand	Behandling	Behandlingsmål
Pasienten er ikke døende	Primært årsaksrettet	Reversere tilstanden
Pasienten er døende	Primært symptomrettet	Redusere symptomer og bedre livskvalitet

Årsaksrettet

Vurder å:

Fjerne/redusere nylig innsatt medikasjon som steroider eller medikamenter med antikolinerg virkning. Ved delirium forårsaket av annet opioid (eller dets metabolitter), vurder å bytt til fentanyl eller metadon.
Bedre oksygenering.

Gi væske ved dehydrering.
Behandle infeksjon.
Korrigere organsvikt og metabolske forstyrrelser (f.eks. hyperkalsemi).

Symptomrettet

Ikke-medikamentelle tiltak

Reduser stimuli og tilstreb ro, skjerming og hvile.
Reorientering og oppretthold døgnrytme (hvor pasienten er, tid på døgnet, kjent personale osv.).
Informasjon til pasient og pårørende.

Medikamentell behandling

Det er usikkert om medikamentell behandling av delirium gir gevinst ved mildt eller moderat delirium. Ingen av medikamentene som her omtales forkorter sikkert varigheten av delirium, men de kan redusere symptomer.

Oversikt over medikamentell behandling av delirium
Medikament	Standard Dose (adm. form)	Hvor ofte/Døgndose	Kommentar
Haloperidol	0,5–2 mg (s.c.) 0,5–3 mg (p.o.) 0,5–2 mg (i.m.)	Kan repeteres hver andre time til effekt. Døgndose 2–10 mg	Førstevalg ved medikamentell behandling
Midazolam	(1) 2–5 mg (s.c.) 10–15 mg (s.c.)/24 t	Hver time/hver 2. time til effekt Sjeldent over 30 mg/24 timer	Start med 1 mg til gamle/skrøpelige. Oftest brukt som tillegg til haloperidol. Andre benzodiazepiner kan også brukes
Levomepromazin	2,5–5 mg (s.c.), titreres opp hver 2. time. 25 mg (p.o.)	Opptil 10–25 mg kan gis hver 2. time Sjeldent behov > 50 mg	Ofte andrevalg og ved behov for økt sedering. Erstatter haloperidol
Olanzapin	2,5–5 mg startdose (p.o., s.c., i.m.)	Opptil 20 mg x 2	Oftest ligger behandlingsdoser mellom 5–15 mg. Gir trolig mindre ekstrapyramidale bivirkninger enn haloperidol
Alfa2-agonister	Deksmedetomidin (0,3 µg/kg/t to 0,6 µg/kg/t) og klonidin kan forkorte delirium. Søk råd hos helsepersonell med spesialkompetanse
Lindrende sedering	Søk råd hos og ev. overføring til institusjon med spesialkompetanse innen palliativ medisin

Kilder

Se referanselisten (Breitbart et al., 2002; Bush et al., 2018; Kaasa, 2016; Palliativ vård vid cancer, 2018; Scotland, 2019; Skelton & Guo, 2019)

Gå til avsnitt

Innledning

Årsak

Kartlegging og utredning

Tiltak

Kilder

Lukk

Redaktører og forfattere

App Store

Google Play