Benzodiazepiner

• Tenk alltid på grunnleggende symptomer og behandlingsalternativer.
• Diskuter alltid bruk av benzodiazepiner med pasienten.
• For langtidsbrukere er selv en liten reduksjon i forbruk bra.
• Informer pasienten om toleranseutvikling og abstinenser.
• Husk at langvarig behandling med benzodiazepiner kan gi reboundeffekt med forsterket angst.

• Psykosetilstander (psykotisk uro) og akutt mani.
  • Benzodiazepiner kan være nyttige som tillegg til antipsykotika, dels for å øke den dempende virkningen på agitasjon og uro, dels for å forsterke den antipsykotiske virkningen, spesielt ved hallusinasjoner. Se Uro, aggresjon og utagering og Mani.
• Alvorlige depresjoner.
  • Sterk uro ses ofte ved alvorlige depresjonstilstander både med og uten psykose. Bruk av benzodiazepiner kan være nødvendig for å dempe uro, redusere lidelsestrykk og selvmordsfare.
• Rusrelaterte tilstander, inkludert delirium tremens, der feks. sterk uro eller abstinenssymptomer dominerer. Se Alkohol og abstinenser og Stoffmisbruk og abstinenser.
• Angsttilstander
  • OBS : Vurder nøye forordningen av benzodiazepiner da misbrukspotensialet er stort hos angstpasienter! Benzodiazepiner skal kun benyttes i tidsbegrensede perioder. Vurder alternativer som miljøterapeutiske/ikke-farmakologiske tiltak og medikamenter der risikoen for vanedanning er mindre. Se Angst

• Generell angstdempende virkning: Angstlindrende effekt kan inntre allerede i løpet av få minutter etter første dose.
• Uspesifikk sedativ virkning: Følelse av tretthet og søvnighet, samt nedsatt konsentrasjonsevne og oppmerksomhet.
• Psykostimulerende virkning / paradoksal effekt: Spesielt i høye doser kan benzodiazepiner fremkalle moderat eufori, taletrang, kritikkløshet og aggresjonstendens.
• Antikonvulsiv virkning: Viktig i behandling av delirium tremens og predelirium. Ved hurtig seponering gir benzodiazepiner reboundeffekt med senkning av krampeterskelen og fare for abstinenskramper.
• Muskelrelakserende virkning
• "Temmende virkning": Benzodiazepiner har vist hemmende effekt på fryktindusert og forsvarspreget aggresjon. I klinikken kan det ha effekt på aggressivitet sekundært til frykt og angst, men lite effekt på aggresjonstilbøyelighet som er personlighetsforankret eller sekundær til hjerneskade.

• Fysisk avhengighet: En adaptiv tilstand karakterisert ved intense somatiske forstyrrelser når medikamenttilførselen avbrytes. Fysisk avhengighet innebærer ikke nødvendigvis misbruk, men oppstår etter ca. 2 ukers sammenhengende bruk.
• Toleranse: En adaptiv tilstand karakterisert ved nedsatt effekt av samme mengde tilført medikament etter en tids bruk.
• Abstinens: Karakteristiske tegn og symptomer som oppstår når et stoff som forårsaker fysisk avhengighet blir brukt over lengre tid, for deretter brått å bli seponert eller få redusert dosering. Abstinens gir både fysiske og psykiske plager.
• Fysiske abstinenser: F.eks. autonom hyperaktivitet, blodtrykksstigning, takykardi, svette, muskelkramper, kvalme og senket smerteterskel.
• Psykiske abstinenser: F.eks. paranoiditet, hallusinasjoner og dødsangst.

Tenk alltid gjennom varighet av medisinering og nedtrappingsplan ved oppstart. Hovedprinsippet er å gi den lavest mulige dose som gir den tilsiktede virkning.

For mer spesifikke behandlingsforslag, se aktuelle emner.

Ekvivalente doser i mg og halvveringstid:

Oksazepam (©Sobril) - 20mg - 4-15t

Diazepam (©Valium) - 10mg - 20-100t

Lorazepam (©Temesta) - 1mg - 10-20t Bruk bør være begrenset til ved sykehushusinnleggelse

Klonazepam (©Rivotril) 0.5mg - 18-50t Bør unngås og spesielt ikke oppstartes ved akuttbehandling!

Alprazolam (©Xanor) 0.5mg - 6-12t Bør unngås og spesielt ikke oppstartes ved akuttbehandling!

Ved intoksikasjon med benzodiazepiner

Eufori, svekket impulskontroll, apati, sedasjon, aggresjon, emosjonell labilitet, svekket konsentrasjon, anterograd amnesi, dårlig balanse, sløret tale, nystagmus, svekket bevissthet.

Ved abstinens fra benzodiazepiner

Paranoiditet, hallusinasjoner, dødsangst. Autonom hyperaktivitet, blodtrykksstigning, takykardi, svette, muskelkramper, kvalme, senket smerteterskel. Samlet kan dette medføre ”benzodiazepindelirium”.

Seponering må foretas med gradvis nedtrapping og bør individualiseres ut fra pasientens tilstand og tidsrom for forbruk. Som en hovedregel bør nedtrappingstiden være over tid ved langvarig bruk, fks over 2 – 6 måneder. Dersom pasienten har fått benzodiazepiner under innleggelse, må fastlege kontaktes og informeres om nedtrappingsplan og antatt varighet før endelig seponering. Spesielt lang nedtrappingstid må beregnes ved årelang bruk. Pasienten kan også henvises til ruspoliklinikk for behandlingsplan og kontrollert poliklinisk nedtrapping.

Følg for øvrig avrusningsregimet ved eget sykehus.

Se også Helsedirektoratets hjemmesider «Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler».