Rituksimab

07.02.2024Versjon 1.2Forfatter: Nina Sundlisæter, Cathrine Austad, Berit Helen Jensen Grandaunet, Hallvard Njøs, Lucius Bader

Bruksområder 

For bakgrunnsinformasjon, se bDMARDs og tsDMARDs: introduksjon og generelle prinsipper

 

Har godkjent indikasjon i behandling av revmatoid artritt og ANCA-assossiert vaskulitt (GPA/MPA).1

Brukes også ved EGPA, SLE, APS, Myositt, Sjøgren syndrom og IgG4-relatert sykdom.

 

  • RA: Behandling fortrinnsvis i kombinasjon med metotrexat hos pasienter som ikke har respondert tilfredsstillende, eller har vist intoleranse, overfor andre sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler. Kan være et alternativ ved aktiv kreftsykdom da andre DMARDs kan være kontraindisert. Rituksimab har i studier vist best effekt ved seropositiv revmatoid artritt.2

 

  • GPA/MPA: induksjonsbehandling i kombinasjon med kortikosteroider for behandling av alvorlig, aktiv GPA og MPA. Brukes også som vedlikeholdsbehandling.

Virkningsmekanisme 

Monoklonalt antistoff av IgG type som binder til antigen CD20 på B-lymfocytter og dermed medierer lysering av B-lymfocytter.1

Administrasjon og dosering 

Gis intravenøst.

Premedisinering fullført 30-60 minutter før med 100 mg metylprednisolon (Solu-Medrol), 1 g paracetamol i.v/po og 10mg cetirizin po.

 

Vanligvis gis 1000 mg iv med 14 dagers intervall hver 6. måned til remisjon eller ønsket behandlingsmål.

Ved vedlikeholdsbehandling aktuelt med reduksjon av dose avhengig av indikasjon, forløp og sykdommens alvorlighetsgrad, f.eks. til 1000mg x 1, 500mg x 2 eller 500 mg x 1.3 Se egne behandlingsprosedyrer for RA4og ANCA vaskulitt.5

Forsiktighetsregler 

Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML)

Svært sjelden, men alvorlig bivirkning. Progredierende nevrologiske symptomer som debuterer subakutt - over uker til måneder. Ved mistanke bør videre behandling utsettes til PML er utelukket.1

 

Infeksjoner

Hypogammaglobulinemi

Hypogammaglobulinemi og særlig lav IgG er forbundet med økt risiko for infeksjon, spesielt luftveisinfeksjoner med kapselkledde bakterier (pneumokokker, HIB, gr. A streptokokker, pseudomonas).

 

Reaktivering av hepatitt B

Tilfeller av hepatitt B-reaktivering er rapportert hos pasienter med revmatoid artritt, GPA og MPA som er behandlet med rituksimab. Ved positiv hepatitt B-serologi skal det innen oppstart av behandling konsulteres spesialist innenfor leversykdommer.1

 

Infusjonsrelaterte reaksjoner

Premedisinering med i.v. glukokortikoid reduserer signifikant insidens og alvorlighetsgrad av disse hendelsene og bør bli administrert før rituksimab. Alvorlige infusjonsreaksjoner med dødelig utfall er rapportert, men de fleste infusjonsrelaterte hendelsene er milde til moderate i alvorlighetsgrad. De vanligste symptomene er allergiske reaksjoner som hodepine, kløe, irritasjon i halsen, flushing, urticaria, annet utslett, hypertensjon og feber. Generelt er andelen som opplever infusjonsreaksjoner høyere etter 1. infusjon enn etter 2. infusjon i behandlingssyklusene.1

 

Hematologisk toksisitet

Nøytropeni, inkl. alvorlig sent inntreffende og vedvarende.1

 

Hudreaksjoner

Alvorlige hudreaksjoner er rapportert, som toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom) og Stevens-Johnsons syndrom (noen fatale)1.

Kontraindikasjoner 

  • Aktiv, alvorlig infeksjon.
  • Alvorlig immunsvikttilstand.
  • Alvorlig hjertesvikt (NYHA klasse IV) eller alvorlig, ukontrollert hjertesykdom.

Monitorering 

Se bDMARDs og tsDMARDs: introduksjon og generelle prinsipper

 

Ved behandling av ANCA assosiert vaskulitt se egen prosedyre. ANCA assosierte vaskulitter

 

Hypogammaglulinemi

 

  • Immunoglobuliner tas før hver behandling med rituksimab.6
    • Lav baseline IgG før behandling med rituksimab er en viktig prediktor for hypogammaglobulinemi,78910 samt assosiert med høyere forekomst av infeksjon.10111213
    • Vurder dosereduksjon av rituksimab ved hypogammaglobulinemi.
    • Substitusjon med immunglobuliner vurderes ved hypogammaglobulinemi og recidiverende infeksjoner, samt ved alvorlig hypogammaglobulinemi (IgG < 3g/L) uten infeksjon.14 Det er ingen konsensus på spesifikke nivåer av IgG.14

 

  • Nøytropeni kan sees både tidlig, innen 2 uker etter rituksimab, og sent, 2-5 mnd etter rituksimab (late onset neutropenia).
    • Hvis ingen infeksjon anbefales ekspektans da det vanligvis går over iløpet av 2-3 uker.
    • Dersom infeksjon behandles denne på vanlig måte.
    • Behandling med rituksimab kan gjentas uten at nøytropeni nødvendigvis oppstår igjen.1516

Svangerskap og amming 

For anbefalinger, se nksr.no

Viktige interaksjoner 

Levende vaksiner. Cytostatika.

Generelle referanser 

St Olav «Veileder i svangerskap og revmatisk sykdom".

Referanser 

1. Felleskatalogen
2. Maneiro RJ, Salgado E, Carmona L, Gomez-Reino JJ. Rheumatoid factor as predictor of response to abatacept, rituximab and tocilizumab in rheumatoid arthritis: Systematic review and meta-analysis. Semin Arthritis Rheum. 2013;43(1):9-17
3. Svensk Reumatologisk Forening: Riktlinjer för läkemedelsbehandling vid reumatoid artrit 2020
4. Nasjonal veileder i revmatologi: Revmatoid artritt.
5. Nasjonal veileder i revmatologi: ANCA assosierte vaskulitter
6. Buch MH, Smolen JS, Betteridge N, Breedveld FC, Burmester G, Dörner T, et al. Updated consensus statement on the use of rituximab in patients with rheumatoid arthritis. Ann Rheum Dis2011; 70: 909–20.
7. Besada E, Koldingsnes W, Nossent JC. Serum immunoglobulin levels and risk factors for hypogammaglobulinaemia during long-term maintenance therapy with rituximab in patients with granulomatosis with polyangiitis. Rheumatology (Oxford). 2014;53(10):1818-24.
8. Roberts DM, Jones RB, Smith RM, Alberici F, Kumaratne DS, Burns S, et al. Rituximab-associated hypogammaglobulinemia: incidence, predictors and outcomes in patients with multi-system autoimmune disease. J Autoimmun. 2015;57:60-5.
9. Roberts DM, Jones RB, Smith RM, Alberici F, Kumaratne DS, Burns S, et al. Immunoglobulin G replacement for the treatment of infective complications of rituximab-associated hypogammaglobulinemia in autoimmune disease: a case series. J Autoimmun. 2015;57:24-9
10. Md Yusof MY, Vital EM, McElvenny DM, Hensor EMA, Das S, Dass S, Rawstron AC, Buch MH, Emery P, Savic S. Predicting Severe Infection and Effects of Hypogammaglobulinemia During Therapy With Rituximab in Rheumatic and Musculoskeletal Diseases. Arthritis Rheumatol. 2019 Nov;71(11):1812-1823. doi: 10.1002/art.40937. Epub 2019 Sep 26. PMID: 31131994.
11. Gottenberg JE, Ravaud P, Bardin T et al. Risk factors for severe infections in patients with rheumatoid arthritis treated with rituximab in the autoimmunity and rituximab registry. Arthritis Rheum 2010;62:262532
12. Barmettler S, Ong M, Farmer JR, Choi H, Walter J. Association of immunoglobulin levels, infectious risk, and mortality with rituximab and hypogammaglobulinemia. JAMA Netw Open 2018;1:e184169.
13. Boleto G, Avouac J, Wipff J, Forien M, Dougados M, Roux C, et al. Predictors of hypogammaglobulinemia during rituximab maintenance therapy in rheumatoid arthritis: a 12‐year longitudinal multi‐center study. Semin Arthritis Rheum 2018;48:149–54.
14. Wijetilleka S, Jayne DR, Mukhtyar C, Ala A, Bright PD, Chinoy H, Harper L, Kazmi MA, Kiani-Alikhan S, Li CK, Misbah SA, Oni L, Price-Kuehne FE, Salama AD, Workman S, Wrench D, Karim MY. Recommendations for the management of secondary hypogammaglobulinaemia due to B cell targeted therapies in autoimmune rheumatic diseases. Rheumatology (Oxford). 2019 May 1;58(5):889-896. doi: 10.1093/rheumatology/key394. PMID: 30590695.
15. Monaco WE, Jones JD, Rigby WF. Rituximab associated late-onset neutropenia-a rheumatology case series and review of the literature. Clin Rheumatol. 2016 Oct;35(10):2457-62. doi: 10.1007/s10067-016-3313-y. Epub 2016 May 21. PMID: 27209045.
16. Besada E, Koldingsnes W, Nossent J. Characteristics of late onset neutropenia in rheumatologic patients treated with rituximab: a case review analysis from a single center. 2012 Jun;105(6):545-50. doi: 10.1093/qjmed/hcs015. Epub 2012 Feb 1. PMID: 22301823.