Rituksimab

Prosedyren er til høring.

For bakgrunnsinformasjon, se bDMARDs og tsDMARDs: introduksjon og generelle prinsipper

Har godkjent indikasjon behandling av revmatoid artritt og ANCA-assossiert vaskulitt (GPA/MPA) (1).

Brukes også ved EGPA, SLE, APS, Myositt, Sjøgren syndrom og IgG4-relatert sykdom.

• RA: Behandling fortrinnsvis i kombinasjon med metotrexat hos pasienter som ikke har respondert tilfredsstillende, eller har vist intoleranse, overfor andre sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler. Kan være et alternativ ved aktiv kreftsykdom da andre DMARDs kan være kontraindisert. Rituksimab har i studier vist best effekt ved seropositiv revmatoid artritt (2).

• GPA/MPA: induksjonsbehandling i kombinasjon med kortikosteroider for behandling av alvorlig, aktiv GPA og MPA. Brukes også som vedlikeholdsbehandling.

Monoklonalt antistoff av IgG type som binder til antigen CD20 på B-lymfocytter og dermed medierer lysering av B-lymfocytter (1)

Gis intravenøst.

Premedisinering fullført 30-60 minutter før med 100 mg metylprednisolon (Solu-Medrol), 1 g paracetamol i.v/po og 10mg cetirizin po.

Vanligvis gis 1000 mg iv med 14 dagers intervall hver 6. måned til remisjon eller ønsket behandlingsmål.

Ved vedlikeholdsbehandling aktuelt med reduksjon av dose avhengig av indikasjon, forløp og sykdommens alvorlighetsgrad, f.eks. til 1000mg x 1, 500mg x 2 eller 500 mg x 1 (3). Se egne behandlingsprosedyrer for RA (4) og ANCA vaskulitt (5).

Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML)

Svært sjelden, men alvorlig bivirkning. Ved mistanke bør videre behandling utsettes til PML er utelukket (1).

Infeksjoner

Hypogammaglobulinemi

Hypogammaglobulinemi og særlig lav IgG er forbundet med økt risiko for infeksjon, spesielt luftveisinfeksjoner med kapselkledde bakterier (pneumokokker, HIB, gr. A streptokokker, pseudomonas).

Reaktivering av hepatitt B

Tilfeller av hepatitt B-reaktivering er rapportert hos pasienter med revmatoid artritt, GPA og MPA som er behandlet med rituksimab. Ved positiv hepatitt B-serologi skal det innen oppstart av behandling konsulteres spesialist innenfor leversykdommer (1).

Infusjonsrelaterte reaksjoner

Premedisinering med i.v. glukokortikoid reduserer signifikant insidens og alvorlighetsgrad av disse hendelsene og bør bli administrert før rituksimab. Alvorlige infusjonsreaksjoner med dødelig utfall er rapportert, men de fleste infusjonsrelaterte hendelsene er milde til moderate i alvorlighetsgrad. De vanligste symptomene er allergiske reaksjoner som hodepine, kløe, irritasjon i halsen, flushing, urticaria, annet utslett, hypertensjon og feber. Generelt er andelen som opplever infusjonsreaksjoner høyere etter 1. infusjon enn etter 2. infusjon i behandlingssyklusene (1).

Hematologisk toksisitet

Nøytropeni, inkl. alvorlig sent inntreffende og vedvarende (1).

Hudreaksjoner

Alvorlige hudreaksjoner er rapportert, som toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom) og Stevens-Johnsons syndrom (noen fatale) (1).

Aktiv, alvorlig infeksjon.

Alvorlig immunsvikttilstand.

Alvorlig hjertesvikt (NYHA klasse IV) eller alvorlig, ukontrollert hjertesykdom.

Se bDMARDs og tsDMARDs: introduksjon og generelle prinsipper

Se bDMARDs og tsDMARDs: introduksjon og generelle prinsipper

Hyppighet av blodprøvekontroller og hvilke prøver avhenger av indikasjon.

• RA (4): blodprøver hver 4.-6. uke de første 3 mnd, deretter hver 8. – 12. uke. Hemoglobin, leukocytter med diff.telling, trombocytter, ALAT, kreatinin, SR og CRP .

• ANCA vaskulitt (5): blodprøver hver 2. uke første 3 mnd, deretter hver 3.mnd i ca 1 år, senere min. hver 6 mnd (5). Hemoglobin, leukocytter med diff.telling, trombocytter, ALAT, kreatinin, SR, CRP, albumin . T-/B-/NK- celler og kvantitering av B-celler (CD19/20 celler) iht prosedyre for ANCA assosierte vaskulitter

Ved behandling med rituksimab ved andre sykdommer må det foretas individuell vurdering med hensyn til hyppighet av blodprøvekontroller.

• Immunoglobuliner tas før hver behandling med rituksimab (7).
  • Lav baseline IgG før behandling med rituksimab er en viktig prediktor for hypogammaglobulinemi (8-11), samt assosiert med høyere forekomst av infeksjon (11-14).
  • Vurder dosereduksjon av rituksimab ved hypogammaglobulinemi.
  • Substitusjon med immunglobuliner vurderes ved hypogammaglobulinemi og recidiverende infeksjoner, samt ved alvorlig hypogammaglobulinemi (IgG < 3g/L) uten infeksjon (15). Det er ingen konsensus på spesifikke nivåer av IgG (15).

• Nøytropeni kan sees både tidlig, innen 2 uker etter rituksimab, og sent, 2-5 mnd etter rituksimab (late onset neutropenia).
  • Hvis ingen infeksjon anbefales ekspektans da det vanligvis går over iløpet av 2-3 uker.
  • Dersom infeksjon behandles denne på vanlig måte.
  • Behandling med rituksimab kan gjentas uten at nøytropeni nødvendigvis oppstår igjen (16, 17).

For anbefalinger, se nksr.no

Se bDMARDs og tsDMARDs: introduksjon og generelle prinsipper

Større elektiv kirurgi bør utføres 3-6 mnd etter siste infusjon med rituksimab (18). Etter kirurgi kan behandling med bDMARD generelt gjenopptas når operasjonssår er grodd (ca 2uker), alle suturer og stifter er fjernet, og det ikke er tegn til infeksjon

Hofte- og kneproteseoperasjoner anbefales utført 6 måneder etter siste rituksimab behandling (19).

Levende vaksiner. Cytostatika.

Se Vaksinasjon av voksne med revmatisk sykdom

Pasienten bør hvis mulig oppdateres med alle vaksiner ifølge gjeldende retningslinjer for vaksinering før behandling igangsettes. Vaksinasjon bør være fullført minst 4 uker før første rituksimab-infusjon. Levende vaksiner er ikke anbefalt under behandling eller mens pasienten er deprivert for B-celler. Levende vaksiner bør gis tidligst 6 måneder etter seponering av rituksimab. Pasienter behandlet med rituksimab kan få ikke-levende vaksiner, men responsratene kan reduseres. Ved rituksimab behandling bør en vente 6 måneder fra forrige infusjon før ikke-levende vaksine settes, for å få B-celle respons/vaksine respons, deretter 4 uker fra vaksine til neste rituksimab.

Referanser for dette avsnittet: 1, 4, 20