Indikasjon
Testen benyttes for å skjelne mellom organisk og funksjonell gastrointestinal sykdom med tanke på utvelgelse av pasienter til endoskopi, og som markør for sykdomsaktivitet og behandlingseffekt ved inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcerøs kolitt – inflammatory bowel diseases, IBD).
Referanseområde
Voksne og barn ≥ 3 år: < 50 mg/kg
Referanseområde for barn:
1-5 mnd: < 430 mg/kg
6 mnd – < 3 år: < 150 mg/kg
Referanseområdet for barn er hentet fra to ulike studier (en studie med en metode fra en annen produsent og en studie som sammenliknet de to metodene) og må tolkes med forsiktighet.
Resultat og tolkning
Diagnostikk
- Ved verdier under 50 mg/kg er sannsynligheten for aktiv inflammatorisk tarmsykdom meget lav. Hvis ingen alarmsymptomer som gir kreftmistanke (for eksempel vekttap eller tarmblødning) kan man avstå fra koloskopi. En beslutningsgrense på 50 mg/kg hos voksne gir en sensitivitet for IBD på rundt 95% og en spesifisitet for IBD på 91%.
- Moderat forhøyede verdier kan være forenlig både med organisk inflammatorisk tarmsykdom og annen organisk sykdom i mage-tarm-trakten som cancer ventriculi, cancer coli, kolorektale polypper og divertikulitt.
- Ved svært høye verdier er sannsynligheten for aktiv inflammatorisk tarmsykdom meget høy.
Kjent IBD
Ved oppfølging av sykdomsaktivitet ved inflammatorisk tarmsykdom vil nivåene av kalprotektin korrelere med sykdomsaktiviteten.
50 - 100 mg/kg: Ingen eller liten sykdomsaktivitet, mukosatilheling sannsynlig.
100 - 200 mg/kg: Lett til moderat sykdomsaktivitet.
200- 40 000 mg/kg: Aktiv og symptomatisk IBD.
Bakgrunn
Kalprotektin er et sinkbindende antimikrobielt og antiproliferativt protein, som avgis fra aktiverte eller døde granulocytter. På slimhinneoverflaten i mage-tarm-trakten eksponeres kroppen for store mengder mikrober, som ved kjemotakse tiltrekker seg granulocytter. Ved skade av slimhinnen øker permeabiliteten slik at større mengder granulocytter vandrer ut i tarmlumen og gir økt konsentrasjon av intracellulære substanser, deriblant kalprotektin, i feces. Proteinet kan kvantiteres i en liten fecesprøve, og konsentrasjonen korrelerer med utskillelsen av granulocytter.