Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Kreatinin

Sist oppdatert: 19.01.2023
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Screeningtest for nedsatt nyrefunksjon, se også estimert GFR. Kontroll av pasienter med kjent nyresykdom.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Pasienten bør ikke ha spist mye kreatininholdig mat (f.eks. varmebehandlet kjøtt) de siste 12 timene før prøvetakingen.

 

Prøvetaking

Serumrør med gel
Sentrifugeres innen to timer.


Holdbarhet

7 dager ved 2-8°C.

 

Referanseområder 

Aldersgruppe

Kvinner

µmol/L

Menn

µmol/L

0 dager - 13 dager 27 - 81 27 - 81
14 dager - 2 år 14 - 34 14 - 34
3 år - 6 år 23 - 42 23 - 42
7 år - 10 år 28 - 57 28 - 57
11 år - 14 år 37 - 72 37 - 72
15 år 45 - 90 60 - 105

 

Estimert Kreatnin GFR

Aldersgruppe

Kvinner og menn

µmol/L

18 år - 39 år > 80
40 år - 59 år > 70
60 år - 69 år > 65
≥ 70 år > 60

 

Tolkning 

Høye verdier sees ved redusert GFR, rhabdomyolyse og pågående muskelatrofi. Årsakene til redusert GFR kan være prerenale (sirkulasjonssvikt), renale (glomerulusskade) eller postrenale (avløpshinder). Kreatininverdi innenfor referanseområdet er ikke noen garanti for normal GFR. GFR kan reduseres med ca. 1/3 før kreatinin stiger over referanseområdet pga. tubulær sekresjon (det «kreatininblinde området»). Hos pasienter med kjent nyresykdom kan endring i s-kreatinin tolkes som endring i GFR når produksjon og ekskresjon er i likevekt (denne sammenhengen er best når GFR er mellom 20 og 40 mL/min). S-kreatinin stiger sakte med fallende GFR inntil den tubulære sekresjon er mettet ved 130-170 µmol/L, svarende til at GFR er falt til 60-80 mL/min. Ved ytterligere fall i GFR stiger s-kreatinin raskere.

 

Lave verdier av s-kreatinin sees ved inntrådt muskelatrofi og redusert leverfunksjon. Normale verdier hos pasienter med slike tilstander kan tyde på redusert GFR.

 

Feilkilder

Enkelte medikamenter kan gi feil resultat pga analyseinterferens. Kontakt laboratoriet ved mistanke om slike feilkilder. Medikamentene cimetidin, trimetoprim og probenecid hemmer den tubulære sekresjon av kreatinin og kan øke s-kreatinin uten at GFR er redusert (falskt positivt funn) (1,2). Kreatintilskudd kan gi økt s-kreatinin. Kontakt evt laboratoriet ved mistanke.

Bakgrunn 

Kreatin produseres i lever, pankreas og nyrer og blir så fosforylert i skjelettmusklatur hvor det er den viktigste energireserven. Ved muskelkontraksjon omdannes fosfokreatin til fritt kreatin og en mindre mengde spaltes så til kreatinin, fosfat og vann ved en irreversibel ikke-enzymatisk reaksjon. Mengden kreatinin som produseres er nært korrelert til individets muskelmasse. Kreatinin oppfattes som et avfallsprodukt. Det er ikke toksisk, fordeler seg i kroppens vannfase, filtreres fritt i nyrenes glomeruli og blir normalt ikke reabsorbert. Kun små mengder kreatinin blir utskilt ved tubulær sekresjon. Ved konstant muskelmasse og konstant kreatinininntak kan vi anta at s-kreatinin ville variere inverst med glomerulær filtrasjonshastighet (GFR). Dersom GFR blir redusert, vil imidlertid hastigheten av den tubulære sekresjonen øke. Enkelte legemidler kan redusere tubulær sekresjon av kreatinin (se feilkilder under tolkning). Ytterligere tre faktorer påvirker tolkingen av s-kreatinin:

1. Hos pasienter med lav diurese kan en liten mengde kreatinin reabsorberes i nyretubuli.

2. Hos pasienter med kronisk nyresvikt blir en betydelig mengde kreatinin brutt ned av bakterier i tarmen.

3. Kun når produksjon og ekskresjon er i likevekt, vil s-kreatinin reflektere GFR; ved plutselig fall i GFR kan det ta flere dager før s-kreatinin har stabilisert seg (1,2). Estimert GFR utregnet på grunnlag av s-kreatinin, alder og kjønn regnes som et bedre mål på nyrefunksjon enn s-kreatinin alene.

Målemetode og utførende laboratorium 

Utførende laboratorium: Bærum sykehus
- Instrument: Atellica (Siemens)
- Metode: Fotometri, enzymatisk

 

Utførende laboratorium: Drammen og Kongsberg sykehus

- Instrument: Alinity (Abbott)

- Metode: Fotometri, enzymatisk

 

Utførende laboratorium: Ringerike sykehus

- Instrument: Cobas 6000 (Roche)

- Metode: Fotometri, enzymatisk

Analytisk og biologisk variasjon 

Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon

Referanser 

  1. Nilsson-Ehle, P. Laurells klinisk Kemi i praktisk medicin. 8ed. opplag. 2012
  2. Burtis, CA.Tietz Textbook of Clinical Chemistry and Molecular Diagnostics. 5th edition. 2012
  3. Mårtensson A, Rustad P, Lund H, Ossowicki H. Creatininium reference intervals for corrected methods. Scand J Clin Lab Invest. 2004;64:439-41.
  4. Ceriotti F, Boyd JC, Klein G, Henny J, Queraltó J, Kairisto V, Panteghini M; IFCC Committee on Reference Intervals and Decision Limits (C-RIDL). Reference intervals for serum creatinine concentrations: assessment of available data for global application. Clin Chem 2008;54:559-66. Erratum in: Clin Chem 2008;54:1261.
  5. Colantonio DA, Kyriakopoulou L, Chan MK, et al. Closing the gaps in pediatric laboratory reference intervals: a CALIPER database of 40 biochemical markers in a healthy and multiethnic population of children. Clin Chem. 2012;58:854–868.

  6. CALIPER [Internett]. The Hospital for Sick Children (SickKids): 1999–2021 [hentet februar 2021]. Tilgjengelig fra: https://caliper.research.sickkids.ca/#/search (Creatinine (Enzymatic))