Alkoholer - spesifikk prosedyre

Sist oppdatert: 20.12.2023
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Gradering av ulike alkoholers sedative egenskaper: Isopropanol = etylenglykol > etanol > metanol.

Etanol 

Generell farmakologi

80-90 % av etanolen absorberes fullstendig fra magesekk og tynntarm i løpet av 1 time etter per oralt inntak. Etanol virker på både stimulerende (eksitatoriske) og hemmende (inhibitoriske) signalstoffer i hjernen (GABA, glutamat, opioid, serotonin og dopamin) som forklarer etanolens ulike symptomer ved intoksikasjon. Nedbrytningen varierer mellom 0,13-0,18 ‰ per time, men kan øke til 0,30 ‰ per time ved forhøyet etanolkonsum over tid. Kvinner er mer utsatt enn menn for å få en raskere stigning av etanolkonsentrasjon i blod grunnet mindre nedbrytningsenzymer (alkoholdehydrogenase) og lavere førstepassasje-metabolisme og distribusjonsvolum.

 

Det utvikles toleranse for etanols dempende og stimulerende effekter ved kronisk forhøyet inntak, hvilket kan medføre at en etanolnaiv pasient kan fremvise symptomer på intoksikasjon der en alkoholiker kan vise symptomer på abstinens ved samme etanolkonsentrasjon i blod.

 

Når etanol brukes i kombinasjon med andre rusmidler kan de toksiske effektene av både etanol og de aktuelle rusmidlene øke. Opioider, benzodiazepiner, barbiturater, barbituratlignende stoffer er stoffer som forsterkes i kombinasjon med etanol. Eksempelvis vil kombinasjonen av etanol og kokain danne den aktive metabolitten, kokaetylen, som har lik effekt som kokain, men lengre halveringstid (T1/2 kokain: 38 min, T1/2 kokaetylen: 2 t). Tilsvarende vil butandiol (selges som GHB eller GBL) omdannes til GHB i kroppen ved hjelp av de samme nedbrytningsenzymene som metaboliserer etanol, men etanol vil ha forrang. Konsekvensen er at GHB-effekten av butandiol kan forsinkes og medføre at pasienten kan få økende CNS-depresjon til tross for fallende etanolkonsentrasjon i blod.

 

Symptomer

Eufori, kvalme/oppkast, motorisk inkoordinasjon, forlenget reaksjonstid, ataksi, sløret tale, CNS-depresjon (respirasjonsdepresjon, koma), hypoglykemi, ev. kramper sekundært til hypoglykemi, elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hyponatremi, hypomagnesemi, hypokalsemi og hypofosfatemi), gastrointestinalt ubehag og blødninger, metabolsk acidose hos alkoholikere og underernærte (ketoacidose) og arytmier (atrieflimmer). I tillegg perifer vasodilatasjon og/eller sekundær hypovolemi som medfører hypotermi, hypotensjon og takykardi

 

Utredning

Kardiopulmonal- og CNS-overvåkning (puls, SpO2, blodtrykk, ev. telemetri, GCS) er indisert på alle pasienter som er somnolente eller komatøse (GCS < 15). En bør også være særlig observant på kramper eller delir.

 

Lette intoksikasjoner hos pasienter som ikke har et overforbruk av etanol skal ha overvåkning og kontroll av s-glukose, men ingen undersøkelser utover dette.

 

Aktuelle blodprøver ved mistanke om høyt og langvarig alkoholforbruk: Hb, glukose, elektrolytter (Na, K, Cl, Mg, Ca, ev. fosfat), kreatinin, ALAT, gamma-GT, amylase/lipase, s-etanol, laktat, syre/base, aniongap, osmolalt gap og ev. ketoner i urin.

 

Behandling

  • Behandlingen er symptomatisk.

    • Somnolente eller komatøse pasienter skal legges i stabilt sideleie for å hindre aspirasjon

    • Ventrikkeltømming (via sonde) er sjelden indisert hos voksne, og hos komatøse pasienter skal dette kun gjøres dersom pasientens luftveier er sikret (intubasjon)

    • Hypovolemi

      • Ringer Acetat eller NaCl 9 mg/ml intravenøst kan velges, men elektrolytter bør kontrolleres først grunnet risiko for elektrolyttforstyrrelser

    • Hypoglykemi

      • Uten i.v.-tilgang: smør slimhinnene i munnen med sukker, ev. honning inntil b-glukose er normalisert

      • Med i.v.-tilgang: glukose 50 mg/ml intravenøs inntil korreksjon

        • Tiamin eller Pabrinex bør gis i tillegg ved mistanke om høyt og langvarig alkoholforbruk

          • Det er støtte i litteraturen for at hypoglykemi kan korrigeres før Pabrinex eller Tiamin gis

          • Hos normoglykeme eller hyperglykeme pasienter med langvarig høyt alkoholforbruk skal tiamin eller Pabrinex gis før glukose/mat inntas

Metanol  

Generell farmakologi

Metanol absorberes raskt og fullstendig etter per oralt inntak og når maksimal plasmakonsentrasjon (Cmax) innen 1-2 timer. Metabolismen foregår i to trinn med dannelse av formaldehyd og maursyre ved hjelp av enzymene alkohol dehydrogenase og aldehyddehydrogenase. Maursyre metaboliseres videre til karbondioksid og vann ved hjelp av to folatavhengige enzymer. Kroppens lave nivåer av folat medfører at maursyre akkumuleres og det utvikles toksiske effekter etter en latenstid på 10-30 timer.

 

Maursyre fører til anaerob metabolisme og laktacidose som følgelig gir metabolsk acidose. Ruseffekten er minimal.

 

Symptomer

Kort tid etter inntak utvikles kvalme, brekninger og magesmerter. Påfølgende slapphet, hodepine, forvirring og svimmelhet. I alvorlige tilfeller utvikles koma, kramper, respirasjons- og hjertestans. Ved overlevelse ev. blindhet og neurologiske skader. Synsforstyrrelser, tåkesyn og blinde flekker i synsfeltet er vanlig. I alvorlige tilfeller kan synsskadene bli permanente. Grunnet stigning i laktat kan laktacidose utvikles som medfører metabolsk acidose med hyperventilasjon og dyspné.

 

Pasienter med koma og alvorlig metabolsk acidose (pH < 7,00) har dårlig prognose.

 

Utredning

Oftalmoskopi

Hyperemi og ødem i synsnervepapillen («pseudopapilitt»).

 

Aktuelle blodprøver

Bruk prøvepakken «forgiftninger med alkoholer utredning» som inneholder følgende prøver: beregning av aniongap (AG), osmolalt gap (OG) og laktatgap (LG), s-etanol, s-osmolalitet, s-kalsium, s-natrium, s-glukose, skarbamid, s-kreatinin, s-LD, s-ALAT, s-metanol, s-isopropanol, s-aceton og/eller s-etylenglykol. I tillegg syre-basestatus.

 

OG stiger ved intoksikasjoner på alkoholer

Metanol gir en større økning i OG enn etanol. Tidlig i forgiftningsstadiet stiger OG, mens AG er normalt. Etter hvert som konsentrasjonen av maursyre stiger i serum vil AG stige, mens OG vil normaliseres. Ved forgiftning med alkoholer, vil stigning av AG indikere forgiftning med enten etylenglykol eller metanol. Fravær av AG-stigning kan ikke utelukke slike forgiftninger.

 

LG brukes for å skille etylenglykolforgiftning fra forgiftning med andre alkoholer.

 

Beregninger

Osmolalt gap (OG)

 

hvorav OM = målt osmolalitet, OB = beregnet osmolalitet i serum og Na, glukose og urea i mmol/l.

 

Referanseverdi: < 20 mosm/kg H2O.

 

Aniongap (AG)

 

Referanseverdi: 6-20 mmol/l

 

  • Ventrikkelskylling hvis < 1 time etter inntak. Kull binder ikke metanol.

 

  • Metabolsk acidose skal fullkorrigeres med natriumhydrogenkarbonat.
  • Antidot
    • 2. valg: Etanol

      • Startdose: 600 mg/kg, blandes i glukose 50 mg/ml eller NaCl 9 mg/ml og gis intravenøst over 20 minutter

      • Vedlikeholdsdose: Fra 70 mg/kg/time, alkoholmisbrukere: 150 mg/kg/time (grunnet induksjon)

      • Se Helsebiblioteket: metanol, for utfyllende informasjon

    • 1. valg: Fomepizol (ADH-hemmer)

      • Fomepizol fortynnes i minimum 100-250 ml isoton NaCl eller glukose 50 mg/ml

      • Startdose: 15 mg/kg, deretter 10 mg/kg hver 12. time i 36 timer

      • Etter 36 timer: økt doseringen til 15 mg/kg hver 12. time grunnet induksjon

      • Hemodialyse er ofte nødvendig i tillegg

  • Folinat (Isovorin®, Rescuvolin®, Leucovorin®, Kalsiumfolinat eller Levofolinsyre) bør gis ved metanolforgiftninger. Folinat øker nedbrytningen av maursyre og kan redusere de skadelige effektene av forgiftningene

Etylenglycol 

Generell farmakologi

Etylenglykol er en fargeløs, lite flyktig væske med søtlig smak. Mange produkter kan inneholde etylenglykol, og de viktigste er bilprodukter som kjøle-, frost- og bremsevæsker. Etylenglykol er i seg selv lite toksisk, men brytes ned til de sure metabolittene glykolsyre og oksalsyre ved hjelp av blant annet enzymene alkoholdehydrogenase (ADH) og aldehyddehydrogenase (ALDH). Metabolittene kan gi metabolsk acidose og flerorgansvikt hvor nyresvikt er mest fremtredende.

 

Glykolsyre er den metabolitten som i størst grad forårsaker metabolsk acidose, mens oksalsyre reagerer med kalsium og danner kalsiumoksalat som gir alvorlig hypokalsemi. Kalsiumoksalat danner krystaller som gir blant annet skader i nyrer, hjerte, lunge, myokard og pancreas.

 

Utredning

Aktuelle blodprøver

Bruk prøvepakken «forgiftninger med alkoholer utredning» som inneholder følgende prøver: beregning av aniongap (AG), osmolalt gap (OG) og laktatgap (LG), s-etanol, s-osmolalitet, s-kalsium, s-natrium, s-glukose, s-karbamid, s-kreatinin, s-LD, s-ALAT, s-metanol, s-isopropanol, s-aceton og/eller s-etylenglykol. I tillegg syre-basestatus.

 

Urin

Oksalatkrystaller

 

OG stiger ved intoksikasjoner på alkoholer. Tidlig i forgiftningsstadiet stiger OG, mens AG er normalt. Etter hvert som konsentrasjonen av metabolitter av etylenglykol stiger vil AG stige kraftig, mens OG vil normaliseres. Ved forgiftning med alkoholer, vil stigning av AG indikere forgiftning med enten etylenglykol eller metanol. Fravær av AG-stigning kan ikke utelukke slike forgiftninger.

 

Påvisning av LG indikerer forgiftning med etylenglykol.


Symptomer

Initialt (ofte innen 30 min)

  • Eufori, ataksi, magesmerter, brekninger, nystagmus og redusert bevissthetsnivå. Alvorlig forgiftning kan utvikles selv om de initiale symptomene er lite fremtredende.

 

4-12 timer etter inntak (kan være forsinket opp mot 24 timer ved samtidig inntak av etanol)

  • Toksiske metabolitter dannes og gir tiltagende metabolsk acidose som er vanskelig å korrigere, hyperventilering, desorientering og synkende bevissthetsnivå. Fare for hypokalsemi og kramper, hjerneødem og papilleødem kan observeres.

 

Videre forløp

  • Økende metabolsk acidose, tiltagende CNS-påvirkning med koma, kramper og utvikling av nyresvikt. Fremskreden forgiftning kan i tillegg gi sirkulasjonssvikt som er behandlingskrevende (takykardi, arytmier, blodtrykksfall) og lungekomplikasjoner (lungeødm, ARDS).

 

Sent i forløpet (5-20 dager etter inntak)

  • nevrologiske senfølger (apopleksi, pareser) hos pasienter som har kommet sent til behandling.

 

Behandling

  • Ventrikkelskylling hvis < 1 time etter inntak. Brekkmiddel er kontraindisert. Aktivt kull anbefales ikke.
  • Asymptomatiske pasienter hvor det er mistanke om etylenglykolforgiftning
    • Innlegges på sykehus for måling av OG og s-etylenglykol
    • Hvis OG er normalt etter to timer kan toksisk mengde i de fleste tilfeller utelukkes
  • Symptomatisk behandling
    • Acidose: Fullkorrigeres med natriumhydrogenkarbonat
      • NB! Rask korreksjon av acidose kan forårsake hypernatremi og utløse kramper hos pasienter med hypokalsemi
    • Kramper: hvis kramper er forårsaket av hypokalsemi skal krampene behandles med kalsiumglukonat (eller kalsiumklorid). Kramper uten hypokalsemi behandles med benzodiazepiner.
    • Antidot
      • ADH-hemmere i form av enten fomepizol eller etanol. Fomepizol er å foretrekke
        • 1. valg: Fomepizol (ADH-hemmer)
          • Fomepizol fortynnes i minimum 100-250 ml isoton NaCl eller glukose 50 mg/ml
          • Startdose: 15 mg/kg, deretter 10 mg/kg hver 12. time i 48 timer (4 doser)
          • Ved behov gis videre: 15 mg/kg hver 12. time til s‑etylenglykol < 4 mmol/l eller til OG er normalisert
          • Ved dialyse gis en startdose på 15 mg/kg, deretter kontinuerlig induksjon med 1 mg/kg/t under hele dialysen
        • 2. valg: Etanol
          • Startdose: 600 mg/kg, blandes i glukose 50 mg/ml eller NaCl 9 mg/ml og gis intravenøst over 20 minutter
          • Vedlikeholdsdose: Fra 70 mg/kg/time, alkoholmisbrukere: 150 mg/kg/time (grunnet induksjon)
          • Se Helsebiblioteket: etylenglykol, for utfyllende informasjon

Isopropanol 

Generell farmakologi

Isopropanol brukes i for eksempel vindusspylervæske, frostvæske og som hånddesinfeksjonsmiddel. Isopropanol metaboliseres til aceton via alkoholdehydrogenase (ADH). Både isopropanol og aceton gir CNS-depresjon. Ruseffekt og toksisitet er omtrent dobbelt så stor som for etanol, og CNS-symptomene varer lenger. Toksiske effekter vil vanligvis opptre 0,5-2 timer etter inntak og utvikles raskt. Symptomene kan vedvare 2-4 ganger lengre enn ved forgiftning på etanol. Aceton danner ketose, ikke acidose.

 

Symptomer

CNS-depresjon, forhøyet ketonnivå uten acidose, acetonlukt av ekspirasjonsluft, hypotensjon, takykardi, myokarddepresjon, svak hypotermi, gastritt/GI-blødning.

 

Utredning

Pasienter med CNS-depresjon skal ha kardiopulmonal overvåkning (blodtrykk, puls og EKG/telemetri) og observasjon med tanke på bevissthetsnivå og kramper.

 

Blodprøver

Bruk prøvepakken «forgiftninger med alkoholer utredning» som inneholder følgende prøver: beregning av aniongap (AG), osmolalt gap (OG) og laktatgap (LG), s-etanol, s-osmolalitet, s-kalsium, s-natrium, s-glukose, s-karbamid, s-kreatinin, s-LD, s-ALAT, s-metanol, s-isopropanol, s-aceton og/eller s-etylenglykol. I tillegg til syre-basestatus.

 

OG stiger ved intoksikasjoner på alkohol (isopropanol og aceton), men OG-stigningen er mer usikker ved isopropanolforgiftning fordi både isopropanol og aceton gir stigning av denne parameteren. NB! Isopropanol danner ikke sure metabolitter eller gir laktatstigning og økt AG og LG forekommer ikke.

 

Behandling

  • Ventrikkelskylling er kun aktuelt ved store inntak før innkomst sykehus eller ved store doser hvor absorpsjonen er forsinket
  • Kull binder ikke isopropanol
  • Symptomatisk behandling av hypotensjon og takykardi
  • Hemodialyse er effektiv ved isopropanol- eller acetonforgiftning, men er sjelden nødvendig