Gradering av ulike alkoholers sedative egenskaper: Isopropanol = etylenglykol > etanol > metanol.

Generell farmakologi

Etylenglykol er en fargeløs, lite flyktig væske med søtlig smak. Mange produkter kan inneholde etylenglykol, og de viktigste er bilprodukter som kjøle-, frost- og bremsevæsker. Etylenglykol er i seg selv lite toksisk, men brytes ned til de sure metabolittene glykolsyre og oksalsyre ved hjelp av blant annet enzymene alkoholdehydrogenase (ADH) og aldehyddehydrogenase (ALDH). Metabolittene kan gi metabolsk acidose og flerorgansvikt hvor nyresvikt er mest fremtredende.

Glykolsyre er den metabolitten som i størst grad forårsaker metabolsk acidose, mens oksalsyre reagerer med kalsium og danner kalsiumoksalat som gir alvorlig hypokalsemi. Kalsiumoksalat danner krystaller som gir blant annet skader i nyrer, hjerte, lunge, myokard og pancreas.

Utredning

Aktuelle blodprøver

Bruk prøvepakken «forgiftninger med alkoholer utredning» som inneholder følgende prøver: beregning av aniongap (AG), osmolalt gap (OG) og laktatgap (LG), s-etanol, s-osmolalitet, s-kalsium, s-natrium, s-glukose, s-karbamid, s-kreatinin, s-LD, s-ALAT, s-metanol, s-isopropanol, s-aceton og/eller s-etylenglykol. I tillegg syre-basestatus.

Urin

Oksalatkrystaller

OG stiger ved intoksikasjoner på alkoholer. Tidlig i forgiftningsstadiet stiger OG, mens AG er normalt. Etter hvert som konsentrasjonen av metabolitter av etylenglykol stiger vil AG stige kraftig, mens OG vil normaliseres. Ved forgiftning med alkoholer, vil stigning av AG indikere forgiftning med enten etylenglykol eller metanol. Fravær av AG-stigning kan ikke utelukke slike forgiftninger.

Påvisning av LG indikerer forgiftning med etylenglykol.

Symptomer

Initialt (ofte innen 30 min)

• Eufori, ataksi, magesmerter, brekninger, nystagmus og redusert bevissthetsnivå. Alvorlig forgiftning kan utvikles selv om de initiale symptomene er lite fremtredende.

4-12 timer etter inntak (kan være forsinket opp mot 24 timer ved samtidig inntak av etanol)

• Toksiske metabolitter dannes og gir tiltagende metabolsk acidose som er vanskelig å korrigere, hyperventilering, desorientering og synkende bevissthetsnivå. Fare for hypokalsemi og kramper, hjerneødem og papilleødem kan observeres.

Videre forløp

• Økende metabolsk acidose, tiltagende CNS-påvirkning med koma, kramper og utvikling av nyresvikt. Fremskreden forgiftning kan i tillegg gi sirkulasjonssvikt som er behandlingskrevende (takykardi, arytmier, blodtrykksfall) og lungekomplikasjoner (lungeødm, ARDS).

Sent i forløpet (5-20 dager etter inntak)

• nevrologiske senfølger (apopleksi, pareser) hos pasienter som har kommet sent til behandling.

Behandling

• Ventrikkelskylling hvis < 1 time etter inntak. Brekkmiddel er kontraindisert. Aktivt kull anbefales ikke.
• Asymptomatiske pasienter hvor det er mistanke om etylenglykolforgiftning

• • Innlegges på sykehus for måling av OG og s-etylenglykol
  • Hvis OG er normalt etter to timer kan toksisk mengde i de fleste tilfeller utelukkes

• Symptomatisk behandling

• • Acidose: Fullkorrigeres med natriumhydrogenkarbonat
    • NB! Rask korreksjon av acidose kan forårsake hypernatremi og utløse kramper hos pasienter med hypokalsemi
  • Kramper: hvis kramper er forårsaket av hypokalsemi skal krampene behandles med kalsiumglukonat (eller kalsiumklorid). Kramper uten hypokalsemi behandles med benzodiazepiner.
  • Antidot
    • ADH-hemmere i form av enten fomepizol eller etanol. Fomepizol er å foretrekke
      • 1. valg: Fomepizol (ADH-hemmer)
        • Fomepizol fortynnes i minimum 100-250 ml isoton NaCl eller glukose 50 mg/ml
        • Startdose: 15 mg/kg, deretter 10 mg/kg hver 12. time i 48 timer (4 doser)
        • Ved behov gis videre: 15 mg/kg hver 12. time til s‑etylenglykol < 4 mmol/l eller til OG er normalisert
        • Ved dialyse gis en startdose på 15 mg/kg, deretter kontinuerlig induksjon med 1 mg/kg/t under hele dialysen
      • 2. valg: Etanol
        • Startdose: 600 mg/kg, blandes i glukose 50 mg/ml eller NaCl 9 mg/ml og gis intravenøst over 20 minutter
        • Vedlikeholdsdose: Fra 70 mg/kg/time, alkoholmisbrukere: 150 mg/kg/time (grunnet induksjon)
        • Se Helsebiblioteket: etylenglykol, for utfyllende informasjon

Generell farmakologi

Isopropanol brukes i for eksempel vindusspylervæske, frostvæske og som hånddesinfeksjonsmiddel. Isopropanol metaboliseres til aceton via alkoholdehydrogenase (ADH). Både isopropanol og aceton gir CNS-depresjon. Ruseffekt og toksisitet er omtrent dobbelt så stor som for etanol, og CNS-symptomene varer lenger. Toksiske effekter vil vanligvis opptre 0,5-2 timer etter inntak og utvikles raskt. Symptomene kan vedvare 2-4 ganger lengre enn ved forgiftning på etanol. Aceton danner ketose, ikke acidose.

Symptomer

CNS-depresjon, forhøyet ketonnivå uten acidose, acetonlukt av ekspirasjonsluft, hypotensjon, takykardi, myokarddepresjon, svak hypotermi, gastritt/GI-blødning.

Utredning

Pasienter med CNS-depresjon skal ha kardiopulmonal overvåkning (blodtrykk, puls og EKG/telemetri) og observasjon med tanke på bevissthetsnivå og kramper.

Blodprøver

Bruk prøvepakken «forgiftninger med alkoholer utredning» som inneholder følgende prøver: beregning av aniongap (AG), osmolalt gap (OG) og laktatgap (LG), s-etanol, s-osmolalitet, s-kalsium, s-natrium, s-glukose, s-karbamid, s-kreatinin, s-LD, s-ALAT, s-metanol, s-isopropanol, s-aceton og/eller s-etylenglykol. I tillegg til syre-basestatus.

OG stiger ved intoksikasjoner på alkohol (isopropanol og aceton), men OG-stigningen er mer usikker ved isopropanolforgiftning fordi både isopropanol og aceton gir stigning av denne parameteren. NB! Isopropanol danner ikke sure metabolitter eller gir laktatstigning og økt AG og LG forekommer ikke.

Behandling

• Ventrikkelskylling er kun aktuelt ved store inntak før innkomst sykehus eller ved store doser hvor absorpsjonen er forsinket
• Kull binder ikke isopropanol
• Symptomatisk behandling av hypotensjon og takykardi
• Hemodialyse er effektiv ved isopropanol- eller acetonforgiftning, men er sjelden nødvendig