ONEWS: Obstetric Norwegian Early Warning Score System

Sist oppdatert: 15.11.2024
Utgiver: Norsk gynekologisk forening
Versjon: 1.2
Forfattere: Eva Astrid Øverland, Helene Christine Heide, Elisabeth Einarson, Ingvild Nordhagen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Anbefalinger 

  • Vi anbefaler bruk av tidlig varslingssystem for å kunne fange opp en sykdomstilstand på et tidlig tidspunkt samt følge utviklingen over tid på en objektiv måte (III).
  • Vi anbefaler strukturert kommunikasjon. Ved innføring av ONEWS varslingssystem, anbefaler vi opplæring i strukturert kommunikasjon som for eksempel ISBAR. Vi anbefaler også tverrfaglig opplæring i prinsippene for ABCDEF (III).
  • Vi anbefaler regelmessig og tverrfaglig simuleringstrening hvor man aktivt bruker ABCDEF, ONEWS og ISBAR kommunikasjon (III).
  • Vi anbefaler dokumentasjon av tidlig varslingsskår og tiltak i journalsystemer (III).
  • Vi foreslår bruk av ONEWS varslingssystem for alle kvinner fra erkjent graviditet samt barselkvinner til og med 6 uker postpartum. Dette gjelder også hvis kvinnen er innlagt i andre sykehusavdelinger enn føde-/barselavdelingen (IV).

Definisjon 

ONEWS står for Obstetric Norwegian Early Warning Score System og er et varslingssystem som skal fange opp en eventuell sykdomstilstand på et tidlig tidspunkt. ONEWS er basert på seks kliniske parametere: respirasjon, oksygenmetning, temperatur, blodtrykk, puls og bevissthetsnivå. ONEWS er et verktøy for tidlig varsling, ikke et diagnostisk verktøy.

 

Sykdomstilstand definerer vi her som enhver patologisk tilstand, for eksempel alvorlige obstetriske blødninger, tromboemboliske komplikasjoner, kardiovaskulære tilstander, hypertensive tilstander, infeksjoner og sepsis.

 

ONEWS er et tidlig varslingssystem som gjelder for gravide kvinner fra erkjent graviditet samt barselkvinner til 6 uker postpartum.

 

ISBAR er et verktøy for strukturert kommunikasjon12:

  • I = identifikasjon av deg selv og pasient.
  • S = situasjon (hvorfor du tar kontakt/ringer).
  • B = bakgrunn.
  • A = aktuelt (inkluderer observasjoner og evt. ONEWS skår).
  • R = råd (hva du ønsker, for eksempel tilsyn/vurdering/forslag til tiltak).

 

ABCDEF er prinsippet bak systematisk pasientobservasjon og tiltak:

  • A = airways (luftveier).
  • B = breathing (pust).
  • C = circulation (sirkulasjon).
  • D = disability (bevissthet).
  • E = exposure (undersøkelse).
  • F = further care (plan for videre behandling og oppfølging).

Formål 

Formålet med ONEWS skåringsverktøy er å begrense sykdomsutvikling hos gravide og barselkvinner. Dette gjøres ved å bruke ONEWS varslingssystem for å fange opp en sykdomstilstand på et tidlig tidspunkt, følge den over tid på en objektiv måte og sikre at adekvate tiltak blir satt inn.

Bakgrunn 

Internasjonalt er det de siste årene utviklet ulike typer tidlig skåringsverktøy (Early Warning Score) med hensikt å fange opp sykdomsutvikling på et tidlig tidspunkt i et sykdomsforløp34. Tanken er at en forhøyet «skår» skal generere en respons. Denne responsen består av tiltak etter prosedyre og/eller forordning. Slik kan sykdomsutvikling begrenses og dødsfall forhindres567.

 

Det foreligger flere ulike varslingssystemer også for gravide og barselkvinner internasjonalt389101112131415. ONEWS bygger på det irske systemet; IMEWS (Irish Maternal Early Warning System)16171819, men ONEWS er tilpasset norske forhold.

 

ONEWS speiler de anatomiske, fysiologiske og hormonelle forandringene som skjer naturlig ved graviditet og i barsel20. ONEWS skal også fange opp det spesifikke obstetriske sykdomspanoramaet. Cut-off verdiene og responsen i ONEWS systemet er derfor annerledes enn i andre systemer for tidlig varsling av forverret tilstand.

Handling 

ONEWS varslingssystem tar utgangspunkt i en klinisk vurdering etter ABCDE prinsippet og en helhetlig tenkning. Man registrerer systematisk, regelmessig og objektivt følgende vitale parametere: respirasjon, oksygenmetning, temperatur, blodtrykk, puls og bevissthetsnivå.

 

I ONEWS systemet gis det fargetriggere (hvit, gul og/eller rød) som summeres til en skår, dvs. summen av gule og røde triggere. Skårer kvinnen i det hvite feltet, er det liten risiko for sykdomsutvikling de neste timene, men alvorlig sykdom kan heller ikke utelukkes. Hvis det likevel er bekymring skal det gjøres tiltak eller videre observasjon selv om alle parametere er hvite.

 

Skårer pasienten gule og/eller røde fargetriggere skal det føre til en respons i følge responsskjema (algoritme). Ved tegn til alvorlig forverret tilstand skal lege alltid tilse og vurdere pasienten. Ved en høy skår bør lege ved intensiv/anestesiavdeling konsulteres og overflytting til høyere omsorgsnivå vurderes. Det er et mål at tiltak/oppfølging/overflytting til høyere omsorgsnivå skjer uten forsinkelser.

 

ONEWS er et helhetlig system og det skal ikke gjøres forandringer i ONEWS skåringskjema. ONEWS responsskjema kan derimot tilpasses lokale forhold. Prinsippet om varsling av ansvarlig jordmor/lege oppover i systemet og tilsyn fra lege bør beholdes.

 

ONEWS skal ikke brukes i aktiv fødsel, dvs. etter at partogrammet er åpnet. Dette fordi vitale parametere naturlig vil bli påvirket når kvinnen har sterke smerter/rier. ONEWS kan brukes i latensfase med sjeldne rier. Det må gjøres en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle.

 

ONEWS skal ikke brukes når obstetrisk pasient er innlagt intensiv-/overvåkingsenhet, men kan med fordel brukes ved overflytting fra intensiv-/overvåkingsenhet til sengepost.

 

ONEWS kan med fordel brukes ved utskrivning/tidlig hjemreise og vil da sikre en objektiv vurdering og dokumentasjon av barselkvinnens fysiske tilstand.

Nasjonal ONEWS-gruppe (2023) 

 

 

Veiledende ONEWS Responsskjema for obstetriske avdelinger 

Veiledende ONEWS Responsskjema for ikke-obstetriske avdelinger 

(Dvs. andre avdelinger som har gravide og barselkvinner innlagt).

Endringslogg 

Kapittelet ble gjennomgått på Obstetrisk guidelinemøte april -23.

Før dette ifm full revisjon av Veileder i fødselshjelp 2020.

Tidligere utgaver av kapitlene finnes her: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/arkiv-utgatte-veiledere/

Endringer etter sept -24 finnes i metodebok, se øverst i kapittelet.



Referanser 

1. Beckett CD, Kipnis G. Collaborative communication: integrating SBAR to improve quality/patient safety outcomes. J Healthc Qual. 2009;31(5):19-28.
2. Randmaa M, Martensson G, Leo Swenne C, Engstrom M. SBAR improves communication and safety climate and decreases incident reports due to communication errors in an anaesthetic clinic: a prospective intervention study. BMJ open. 2014;4(1):e004268.
3. McGinley A, Pearse RM. A national early warning score for acutely ill patients. BMJ. 2012;345:e5310.
4. Royal College of Physicians. National Early Warning Score (NEWS) 2. 2017. 
5. Centre for Maternal and Child Enquires (CMACE). Saving Mothers’ Lives. Reviewing maternal deaths to make motherhood safer: 2006–2008. The Eighth Report of the Confidential Enquiries into Maternal Deaths in the United Kingdom. BJOG. 2011;118(Supplement 1):1-203.
6. Knight M, Nair M, Tuffnell D, Shakespeare J, Kenyon S, Kurinczuk JJ, editors. Saving Lives, Improving Mothers’ Care Lessons learned to inform maternity care from the UK and Ireland Confidential Enquiries into Maternal Deaths and Morbidity 2013–15. Oxford: MBRRACE-UK; 2017.
7. Ben-Nagi J, Jurkovic D. Deaths in early pregnancy. The eight report of the confidential enquiries into maternal deaths in the United Kingdom. BJOG. 2011;118(11):1401-2; discussion 3-4.
8. Austin DM, Sadler L, McLintock C, McArthur C, Masson V, Farquhar C, et al. Early detection of severe maternal morbidity: a retrospective assessment of the role of an Early Warning Score System. Aust N Z J Obstet Gynaecol. 2014;54(2):152-5.
9. Carle C, Alexander P, Columb M, Johal J. Design and internal validation of an obstetric early warning score: secondary analysis of the Intensive Care National Audit and Research Centre Case Mix Programme database. Anaesthesia. 2013;68(4):354-67.
10. Paternina-Caicedo A, Miranda J, Bourjeily G, Levinson A, Duenas C, Bello-Munoz C, et al. Performance of the Obstetric Early Warning Score in critically ill patients for the prediction of maternal death. Am J Obstet Gynecol. 2017;216(1):58.e1-.e8.
11. Quinn AC, Meek T, Waldmann C. Obstetric early warning systems to prevent bad outcome. Current opinion in anaesthesiology. 2016;29(3):268-72.
12. Thakur M, Gonik B, Gill N, Awonuga AO, Rocha FG, Gonzalez JM. Intensive Care Admissions in Pregnancy: Analysis of a Level of Support Scoring System. Maternal and child health journal. 2016;20(1):106-13.
13. Brown JPR. Following NEWS trend: charting progress in obstetrics? Int J Obstet Anesth. 2018;33:1-3.
14. Shields LE, Wiesner S, Klein C, Pelletreau B, Hedriana HL. Use of Maternal Early Warning Trigger tool reduces maternal morbidity. Am J Obstet Gynecol. 2016;214(4):527 e1- e6.
15. Singh S, McGlennan A, England A, Simons R. A validation study of the CEMACH recommended modified early obstetric warning system (MEOWS). Anaesthesia. 2012;67(1):12-8.
16. Maguire PJ, O'Higgins A, Power K, Turner MJ. The Irish Maternity Early Warning System (IMEWS). Ir Med J. 2014;107(10):309.
17. Department of Health. Irish Maternity Early Warning System (IMEWS) V2. 2019 National Clinical Guideline No. 4.
18. Maguire PJ, O'Higgins AC, Power KA, Daly N, McKeating A, Turner MJ. Maternal bacteremia and the Irish maternity early warning system. Int J Gynaecol Obstet. 2015;129(2):142-5.
19. Maguire PJ, Power KA, Daly N, Farren M, McKeating A, Turner MJ. High dependency unit admissions during the first year of a national obstetric early warning system. Int J Gynaecol Obstet. 2016;133(1):121-2.
20. Tan EK, Tan EL. Alterations in physiology and anatomy during pregnancy. Best Pract Res Clin Obstet Gynaecol. 2013;27(6):791-802.