Erytrocyttantistoff, titer

Sist oppdatert: 21.02.2024
Akkreditert: Ja, ISO 15189
Utgiver: Sørlandet sykehus
Versjon: 0.5
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Synonymer  

  • Blodtypeantistofftitrering
  • Titrering av irregulære erytrocyttantistoff

Indikasjon  

Utføres ved påvist erytrocyttantistoff som kan ha klinisk betydning i svangerskap.

Prøvetaking/ prøvebehandling 

Feilkilder 

Langvarig bruk av venøs stase i forbindelse med prøvetaking kan påvirke resultatet.

Analysefrekvens og svartid 

Utførende laboratorium 

Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (blodbank) Kristiansand

Tlf: 38 07 34 76

 

Laboratorieavdelingen (blodbank) Arendal

Tlf: 37 01 42 01

Metode 

Hemagglutinasjon i gel (indirekte antiglobulintest IAT)

Tolkning 

Titeret er et semikvantitativt uttrykk for konsentrasjonen av antistoffet i plasma.

 

Det lages en fortynningsrekke av plasma 1/1 - 1/2 - 1/4 - 1/8 - 1/16 - 1/32 - 1/64 - osv. Titeret uttrykker den høyeste fortynningen som gir positiv reaksjon med antigenet som det påviste antistoffet er rettet mot, og angis som den resiproke verdien av fortynningen (f.eks. 8 eller 32). Avstanden mellom to fortynninger (f.eks. mellom 2 og 4 eller mellom 32 og 64) kalles ett titertrinn.

 

Ved påvisning av klinisk betydningsfulle antistoffer er det interessant om titeret øker i løpet av svangerskapet. For å kunne si noe om dette er det en fordel å titrere aktuell prøve parallelt med (i samme oppsett som) forrige prøve. Blodbanken fryser derfor rutinemessig ned plasma fra gravide med potensielt betydningsfulle antistoffer. Dersom titeret mellom prøvene avviker med to trinn eller mer i parallelt oppsett, regnes forskjellen som signifikant. Dersom prøvene er undersøkt i to ulike oppsett, kreves minst tre titertrinns avvik for at forskjellen skal regnes som signifikant.

 

I svarrapporten angis både titer og om en ev. endring siden forrige prøve er signifikant eller ikke.