Analyser

non-HDL kolesterol

Sist oppdatert: 13.11.2024
Utgiver: Sykehuset Telemark
Versjon: 0.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Non-HDL-kolesterol er en beregnet verdi av differansen mellom total-kolesterol og HDL-kolesterol (total-kolesterol – HDL-kolesterol).

Ved bestilling av non-HDL kolesterol, vil det analyseres total-kolesterol og HDL-kolesterol og non-HDL-kolesterol beregnes.

Non-HDL-kolesterol inkluderer, i tillegg til LDL-kolesterol, rest-kolesterol (VLDL + IDL + chylomikron-rester) som begge er kausale risikofaktorer for aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom. Assosiasjonen med risiko for slik sykdom er dermed sterkere for non-HDL-kolesterol enn for LDL-kolesterol alene.

Indikasjoner 

Vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom, spesielt hvis s-kolesterol er forhøyet. Oppfølging av behandling hos pasienter som har kjent arteriosklerotisk hjerte-karsykdom.

Non-HDL-kolesterol anbefales vurdert under lipidsenkende behandling, der målet for LDL-kolesterol er nådd og pasienten har triglyserider > 2.0 mmol/L, diabetes mellitus, overvekt eller metabolsk syndrom.

Prøvetakingsrutiner 

Prøvetaking

Serumrør med gel. Unngå langvarig stase.

 

Prøvevolum

Minimum 0,5 mL serum.

 

Prøvebehandling

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

 

Holdbarhet

Prøven er holdbar i 5 døgn i kjøleskap, men pga. begrenset lagringskapasitet kan laboratoriet kun garantere lagring i 4 døgn.

 

Feilkilder

Langvarig bruk av stase i forbindelse med prøvetaking kan påvirke prøvesvaret.

Analytisk og biologisk variasjon 

Tall for analytisk variasjon: Se egen tabell

Tolkning 

Non-HDL-kolesterol har fått økt oppmerksomhet ved oppfølging av pasienter med metabolsk forårsaket dyslipidemi. Pasienter med f.eks. diabetes mellitus og metabolsk syndrom har ofte økt triglycerid-, lav HDL-kolesterol- og relativ normal LDL-kolesterol konsentrasjon. Likevel har disse pasientene ofte sterk aterogene VLDL- og IDL- (intermediate density) lipoproteiner, og små, tette aterogene LDL-partikler. Ved å kun ta hensyn til LDL-kolesterol underestimeres den aterogene risikoen.

Hos pasienter med diabetes mellitus eller høye triglycerider og hos pasienter med svært lav LDL-kolesterol anbefales derfor å ta hensyn til non-HDL-kolesterol ved vurdering av kardiovaskulær risiko.

Verdi ≥3,8 mmol/L kan øke sannsynligheten for aterosklerotisk hjertesykdom. Dette gjelder ca 45% av den voksne befolkningen.

Veiledende terapeutisk område 

Veiledende behandlingsmål for non-HDL-kolesterol etter europeiske ESC/EAS retningslinjer (2021):

 

Risiko​

Anbefalt non-HDL-kolesterol nivå

​​Svært høy kardiovaskulær risiko

​< 2,2 mmol/L

​Høy kardiovaskulær risiko

​ < 2,6 mmol/L

​Moderat kardiovaskulær risiko

​ < 3,4 mmol/L

​Lit: ESC/EAS Guidelines for the management of dyslipidemias: lipid modification to reduce cardiovascular risk. Eur Heart J 2020;41:111-188.

Tilleggsinformasjon 

Analysen utføres ved

Avdeling for laboratoriemedisin, lokasjon Skien.

 

Utføres

Daglig.