Transplantasjonskoordinatorenes vakttelefon er 90 61 50 69 hele døgnet. Hvis du ikke får svar, kontakt OUS Rikshospitalets sentralbord 23 07 00 00. Transplantasjonskoordinator innhenter nødvendig informasjon fra personalet på donorsykehuset og formidler denne til involverte på OUS Rikshospitalet.
Når man behandler en intensivpasient med intrakraniell skade eller sykdom og det oppstår tvil om vedkommende vil overleve, kan organdonasjon bli et alternativ. Når situasjonen i økende grad er håpløs, kan man tenke på muligheten for organdonasjon før døden har inntrådt. Det anbefales derfor at behandlende lege på dette tidspunktet tar kontakt med transplantasjonskoordinator på OUS Rikshospitalet for å melde den potensielle donoren. Også i tilfeller der man er i tvil om pasienten er egnet som organdonor, skal transplantasjonskoordinator kontaktes.
Kriterier for melding:
Tidlig melding av en potensiell donor er viktig for å avklare om organdonasjon kan være aktuelt. Transplantasjonskoordinator vil i samarbeid med transplantasjonskirurgene utrede om den aktuelle pasienten kan aksepteres for organdonasjon. Den potensielle donoren bør være akseptert av transplantasjonskirurg før videre diagnostiske tiltak iverksettes og spørsmålet om organdonasjon tas opp med de pårørende.
De fleste donorer som er aktuelle for cDCD vil allerede være meldt til transplantasjonskoordinator og godkjent med tanke på DBD. Når det er besluttet tilbaketrekking av livsforlengende intensivbehandling og den aktuelle donor ikke ser ut til å utvikle totalt opphør av blodtilførsel til hjernen, bør transplantasjonskoordinator konktaktes for en vurdering av muligheten for cDCD.
Dette gjelder også pasienter hvor man har sett bort fra mulighet for organdonasjon fordi de ikke har potensiale for å utvikle hjernetamponade (f. eks åpne hodeskader)
Kriterier for melding cDCD: - pasient med alvorlig hjerneskade
Om organene kan benyttes til transplantasjon vurderes ut fra beskrivelse av aktuell sykdom/skade, tidligere sykehistorie, kliniske observasjoner samt blodprøvesvar. Disse opplysningene bør derfor være tilgjengelige ved melding av en potensiell donor.
Ved første kontakt ønskes følgende opplysninger. Bruk gjerne Skjema - opplysninger ved melding av potensiell donor i Kortversjon-delen av protokollen.
Ønskede opplysninger ved første kontakt | ||
Blodgruppe |
Aktuell skade/sykdom |
Blodtrykk/puls |
Alder |
Debut og behandling |
Pressorbehov |
Kjønn |
Intuberingstidspunkt |
Diurese |
Høyde |
Hjertestans? Varighet |
Blodtransfusjoner |
Vekt |
Thoraks/abdominalskade |
Serumelektrolytter |
Sykehistorie, spes. kreftsykdom |
Lever- og nyrefunksjonsprøver |
|
|
Faste medisiner |
Eventuelt bruk av rusmidler |
|
Røyke- og drikkevaner |
|
Når den potensielle donoren er akseptert av OUS Rikshospitalet, er det gjennom hele donorprosessen nødvendig med jevnlig kontakt mellom transplantasjonskoordinator og vakthavende lege ved donorsykehuset.
Generelt
Når en potensiell donor er godkjent, må det etter avtale med transplantasjonskooridnator sendes blodprøver for vevstyping og serologisk testing til Immunologisk institutt (IMM), OUS Rikshospitalet. Dette gjelder selv om pasienten på dette tidspunktet ikke er erklært død og /eller pårørende ikke er informert. Det vises her til NOU 2011:21 der det står: ”på grunn av tidsfaktor blir det anbefalt at blodprøver sendes før det er avklart om livreddende behandling skal avsluttes.”
Sending av prøvene og analysene tar vanligvis 12-24 timer og analysene må være ferdig før man kan starte organuttaket.
Prosedyre for sending av blodprøver til vevstyping (donorprøver)
For å utrede en potensiell donor trenger Immunologisk institutt - OUS Rikshospitalet:
Hos barn kan antall prøveglass reduseres til 2-3 glass ACD-blod og 1 glass fullblod.
Er donor et spebarn, kan transplantasjonskoordinator avklare med IMM hvilket minstevoloum laboratoriet kan klare seg med. Blodprøvene og rekvisisjon (e-Håndbok OUS Transplantasjonsimmunoloigi) merkes med initialer, fødselsdato og kjønn. Skjemaet merkes i tillegg med diagnose og blodtype.
Blodprøvene oppbevares og sendes ved romtemperatur på raskeste måte med drosje eller fly. Fra sykehus i kjøreavstand til Oslo sendes blodprøvene i drosje. OUS Rikshospitalet skal betale transporten og sjåføren får rekvisisjon ved ankomst til OUS Rikshospitalet. Alle andre sykehus kan benytte Jetpak.
Blodprøvene må pakkes i henhold til IATA emballeringskrav 650
Pakken merkes med
”BIOLOGICAL SUBSTANCE, CATEGORY B” UN 3373 . Merkelapper fås ved henvendelse til JETPAK
Booking av transport
IMM – Immunologisk institutt OUS Rikshospitalet
A-bygget, 2.etasje.
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Gi tilbakemelding til transplantasjonskoordinator når prøvene sendes og om beregnet ankomsttid, flight nr. / fraktbrevnummer / taxi.
Transplantasjonskoordinator vil vanligvis be om de ulike undersøkelsene ut fra helsetilstand og alder hos den potensielle donoren som meldes.
Urinundersøkelse
Når en pasient er akseptert som potensiell donor, må det gjøres en urin-stix-undersøkelse og det skal også måles albumin-kreatinin-ratio i en enkel urinprøve.
Organfunksjonsprøver
Intensivstatus med lever- og nyrefunksjonsprøver, hematologi og infeksjonsprøver tas daglig.
HbA1C
HbA1C bør bestilles på alle aksepterte donorer mellom 5 og 65 år for å kunne vurdere endokrin pancreasfunksjon
CT thorax/abdomen/bekken
CT thorax/abdomen/bekken tas av alle donorer. Bildene brukes for å bedømme organstørrelse, anatomi, vurdering av organkvalitet og for å avdekke eventuell malignitet eller annen sykdom.
CT abdomen og thorax skal utføres i henhold til nasjonal CT-protokoll for multiorgandonasjon.
Dersom det allerede foreligger CT-undersøkelse av buk og thorax ved melding av en potensiell donor, bør det konfereres med transplantasjonskoordinator om det er behov for ny CT etter protokoll.
CT-bildene kan være avgjørende for endelig godkjenning av donor. Det er derfor noen ganger viktig at disse tas tidlig i forløpet slik at man kan avslå en potensiell donor hvis CT viser at organene ikke egner seg til transplantasjon.
Når undersøkelsene er utført, skal bildene overføres elektronisk til OUS Rikshospitalet (inkl. tynnsnitt/volum).
Utredning av hjertet
Dersom hjertet er aktuelt som transplantat eller homograft, vil en ekkokardiografi alltid være nødvendig. Undersøkelsen må eventuelt gjentas. Hos donorer over 40 år ønskes konvensjonell koronarangiografi for å utelukke koronarsykdom. Ved donorsykehus som ikke har tilgang til denne undersøkelsen kan CT cor (EKG-gated CT) være en akseptabel erstatning, og organet kan bli akseptert for donasjon hvis undersøkelsen kan utelukke koronarsykdom.
Bronkoskopi
På indikasjon må potensielle lungedonerer bronkoskoperes. Uttaksteamet vil alltid gjøre en bronkoskopi og ta BAL (bronkoalveolær lavage) for å avdekke/utelukke eventuell patologisk lungeflora.
Infeksjonsutredning
Det gjøres en virologisk analyse av donorprøvene som sendes til Rikspospitalet.
Dersom HIV-, Hepatitt- eller Lues-prøven viser seg å være positive, vil donorsykehuset få tilbakemelding for eventuell oppfølging av meldingsplikt og pårørende.
Dersom den potensielle donoren viser tegn til en bakteriell infeksjon, må antibiotika-behandling startes så tidlig som mulig. (ta blodkultur, BAL, urin først?)
Covid-test
Inntil videre skal det tas covid-PCR-prøve av alle potensielle donorer. Positiv covid-test utelukker vanligvis ikke organdonasjon.