D-dimer
Indikasjoner
Mistanke om tromboemboliske tilstander som for eksempel dyp venetrombose (DVT), lungeemboli (LE) og forbrukskoagulopati (disseminert intravaskulær koagulasjon, DIC) og preeklampsi.
I noen tilfeller blir D-dimer brukt som hjelp til å vurdere om en pasient skal ha langvarig/livslang antikoagulasjonsbehandling (høy D-dimer 1 måned etter seponering av antikoagulantia), men foreløpig er det uavklart om måling av D-dimer skal være inkludert i en slik vurdering.
Prøvetakingsrutiner
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
Prøverøret må være fullt (fylles til angitt merke).
Sentrifuger og avpipeter.
Holdbarhet
72 timer i romtemperartur.
Bakgrunn
D-dimer dannes ved at fibrinkoagel (uløselig/kryssbundet fibrin) brytes ned. Selve D-dimermolekylet består av to fibrinmonomerer holdt sammen i C-terminalendene av kovalente bindinger. Slike strukturer finnes ikke i fibrinogen og løselig fibrin, og D-dimer er derfor et spesifikt nedbrytningsprodukt av uløselig/kryssbundet fibrin. Økt D-dimer i plasma tilsier at det er eller har vært en pågående trombingenerering med dannelse av kryssbundet fibrin intravaskulært, og at dette fibrinet har blitt brutt ned (fibrinolyse).
Referanseområder
| Aldersgruppe | Kvinner og menn FEUmg/L |
| ≤ 54 år | 0,5 |
| 55 – 64 år | 0,6 |
| 65 – 74 år | 0,7 |
| 75 - 84 | 0,8 |
| 85 - 94 | 0,9 |
| > 94 | 1,0 |
KLINISKE BESLUTNINGSGRENSER
En cut-off grense er ikke det samme som en referansegrense, men en aksjonsgrense.
Ved verdier under cut-off grensen er det liten sannsynlighet for trombose, men risiko må likevel alltid vurderes sammen med klinikk.
Flere artikler har konkludert med at bruk av aldersjusterte cut-off verdier er både nyttig og trygt. Dette gjelder både ved spørsmål om lungeemboli og DVT, også hos personer som klinisk vurdert har lav eller middels sannsynlighet for trombose.
Aldersjustering vil øke spesifisiteten på analysen betydelig, uten å påvirke sensitiviteten. Lokale beregninger og erfaring fra Stavanger universitetssykehus viser at det er ca. 10-13 % av alle målte verdier som vil flyttes fra over til under cut-off grensen.
Tolkning
Ved mistenkt venøs tromboembolisme (DVT og/eller LE) er det anbefalt at en klinisk vurdering utføres først, gjerne ved hjelp av standardiserte scoringsskjema (f. eks Wells score). Ved en høy pre-test sannsynlighet bør radiologiske undersøkelser utføres (f.eks. ultralyd ved DVT, CT pulmonal angiografi (CTPA) ved LE), og måling av D-dimer er som hovedregel ikke indisert. Dersom pre-test sannsynligheten er lav til moderat, er det anbefalt å måle D-dimer. Hos pasienter vurdert ifølge standardiserte kriterier til å ha liten eller moderat risiko for DVT eller LE, vil en normal D-dimer med høy sannsynlighet utelukke DVT og LE. I enkelte algoritmer inngår D-dimermåling etter negative radiologiske undersøkelser hos pasient med høy sannsynlighet for DVT eller LE.
Økt D-dimer er et uspesifikt funn og sees også ved tilstander med akuttfase/inflammasjon som f.eks. infeksjon, postoperativt, traume, kreftsykdom og forbrukskoagulopati (DIC). Hos mange pasienter, spesielt inneliggende pasienter på sykehus, kan derfor D-dimeranalysering ikke benyttes til å utelukke DVT eller LE da D-dimer ofte allerede er økt av annen årsak. Hos gravide øker D-dimer gradvis utover i svangerskapet, når en topp i forbindelse med fødsel og reduseres gradvis over 6-8 uker etter fødsel. D-dimer er derfor vanskelig å tolke i graviditeten.
Målemetode og utførende laboratorium
Utførende laboratorium: Bærum sykehus
- Instrument: Sysmex CS-5100/ Sysmex CA-660 (Siemens)
- Metode: Immunoturbidimetri
Utførende laboratorium: Drammen og Kongsberg sykehus
- Instrument: Sysmex CS-2100i (Siemens)
- Metode: Immunoturbidimetri
Utførende laboratorium: Ringerike sykehus
- Instrument: Cobas 6000 (Roche)
- Metode: Turbidimetri
Analytisk og biologisk variasjon
Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon
Referanser
- CLSI. Quantitative D-dimer for the Exclusion of Venous Thromboembolic Disease; Approved Guideline. CLSI document H59-A. Wayne, PA: Clinical and Laboratory Standards Institute; 2011.
- NICE. Venous thromboembolic diseases: The management of venous thromboembolic diseases and the role of thrombophilia testing. Clinical guideline 144. London: National Institute for Health and Clinical Excellence. 2012.
- Bates SM, Jaeschke R, Stevens SM, Goodacre S, Wells PS, Stevenson MD, et al. Diagnosis of DVT: Antithrombotic Therapy and Prevention of Thrombosis, 9th ed: American College of Chest Physicians Evidence-Based Clinical Practice Guidelines. Chest. 2012;141(2 Suppl):e351S-418S.
- Keeling DM, Mackie IJ, Moody A, Watson HG. The diagnosis of deep vein thrombosis in symptomatic outpatients and the potential for clinical assessment and D-dimer assays to reduce the need for diagnostic imaging. Br J Haematol. 2004;124(1):15-25.
- British Thoracic Society guidelines for the management of suspected acute pulmonary embolism. Thorax. 2003;58(6):470-83.
- Age-Adjusted Cutoff D-Dimer Level to Rule Out Acute Pulmonary Embolism A validation cohort study. Am J Med. 2016 Apr 1. pii: S0002-9343(16)30308-4. doi: 10.1016/j.amjmed.2016.02.043.
- Haematologica. 2012 Oct;97(10):1507-13. doi: 10.3324/haematol.2011.060657. Using an age-dependent D-dimer cut-off value increases the number of older patients in whom deep vein thrombosis can be safely excluded
- Validation of two age dependent D-dimer cut-off values for exclusion of deep vein thrombosis in suspected elderly patients in primary care: retrospective, cross sectional, diagnostic analysis. BMJ. 2012 Jun 6;344:e2985. doi: 10.1136/bmj.e2985
- Diagnostic accuracy of conventional or age adjusted D-dimer cut-off values in older patients with suspected venous thromboembolism: systematic review and meta-analysis. BMJ. 2013 May 3;346:f2492. doi: 10.1136/bmj.f2492
