Mistanke om bakteriell gastroenteritt eller enterokolitt, enten som primærdiagnostikk eller etter positiv PCR analyse.

Se også Gastroenteritt.

Fæcesprøver.

• Prøve må sendes i transporthylse av hardplast på grunn av smittefare.
• Prøve bør oppbevares i kjøleskap og sendes så raskt som mulig til utførende laboratorium.

Dyrkning av tarmpatogene bakterier.

Vanligste etiologiske agens

Standard dyrkningsanalyse omfatter dyrkning for å påvise Salmonella, Campylobacter, Yersinia og Shigella. De to førstnevnte er de vanligste årsakene til bakteriell gastroenteritt i Norge.

Analyse med tanke på å avdekke andre tarmpatogene bakterier kan være aktuelt ved spesielle kliniske opplysninger eller ved ønske fra rekvirent.

Dette gjelder

• Ulike varianter av tarmpatogene Escherichia coli.
• Aeromonas species.
• Plesiomonas shigelloides.
• Vibrio cholerae og andre Vibrio-arter.

Kliniske opplysinger som kan medfører utvidet analyse er

• Blodig diaré (enterohemoragiske E. coli (EHEC)).
• Gastroenteritt etter inntak av sjømat (Aeromonas, Plesiomonas, Vibrio-arter).
• Kraftig vandig diaré i kombinasjon med antatt smittested i land der kolera er endemisk (V. cholerae).
• Langvarig diaré ( > 14 dager) hos barn (enteropatogene E. coli (EPEC)).

• Negative prøver: vanligvis 2–3 døgn.
• Positive prøver: vanligvis 3–5 døgn.

Opplysning om smittested er viktig med tanke på å oppdage innenlands matbårne utbrudd så tidlig som mulig.

• Strategimøte nr 10, 1996: Bakteriologiske fæcesundersøkelser (pdf).