Psykisk helse

Barn med EHS er sårbare for å utvikle psykiske helseplager og atferdsvansker etter skade eller sykdom. Dette kombinert med kognitive vansker og fatigue, vil kunne medføre en akkumulerende negativ effekt på flere livsarenaer og funksjonsområder (sosiale relasjoner, deltagelse og tilpasning i samfunnet og skolefaglig fungering). Gjentatte nederlagsopplevelser vil kunne bidra til å forsterke symptombelastningen ytterligere. For disse barna, vil oppfølging fra kommune og spesialisthelsetjenesten, samt iverksetting av hensiktsmessige tiltak bli viktig for å forebygge kronifisering av symptomene. For mer informasjon om psykisk helse se Langtidsfølger – psykisk helse.

Kartlegging av psykiske helse og vurdering av hensiktsmessig tilrettelegging og tiltak bør inngå som del av tverrfaglig oppfølging av barn med EHS i barnehabilitering. Atferd og psykisk helse kartlegges i samtale med barnet/ungdommen og foresatte, og ved hjelp av standardiserte spørreskjemaer. Det vises til Forslag til spørreskjemaer som kan brukes som del av oppfølging av barn og ungdom med EHS for forslag til rapporteringsskjemaer som kan benyttes.

Barn med EHS etter utskrivelse fra sykehus/institusjon (fase 2/3) bør ved behov tilbys samtaleoppfølging i førstelinjetjenesten som f. eks kommunepsykolog, helsesykepleier. Dersom symptombelastningen er av et slikt omfang at behovet for hjelp ikke kan ivaretas av førstelinjetjenesten i tilstrekkelig grad, anbefales henvisning til BUP for utredning og behandling i henhold til Prioriteringsveileder – psykisk helsevern for barn og unge[54]. Ved mistanke om ADHD bør barnet utredes nærmere enten ved barnehabilitering eller BUP i henhold til «Nasjonal faglig retningslinje for utredning og diagnostikk av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse» [55]. Henvisning til BUP kan utformes av lege/psykolog ved barnehabilitering, skolehelsetjenesten eller fastlege.