Psykiske lidelser under svangerskap

Nye presentasjoner av psykiske lidelser som depresjon, mani og psykose under svangerskapet, eller forverring av tidligere kjent psykisk lidelse.

Rundt 10 % av gravide kvinner utvikler en depressiv lidelse, 16 % en depressiv reaksjon. De fleste postpartum depresjoner begynner før fødsel. Psykiske lidelser under graviditet er assosiert med negativ effekt på fosterets vekst og utvikling.

Svangerskap er ikke i seg selv en risikofaktor for psykiske lidelser, men yngre, single kvinner med nylige stressende livshendelser, kompliserte graviditeter og redusert allmennhelse har forhøyet risiko. Hos kvinner med etablert psykisk lidelse kan seponering av medisiner eller annen behandling i forbindelse med graviditet være en årsak til forverring.

Symptomer likt som ikke-gravide, se aktuelle diagnosespesifikke kapitler: Depresjon, Mani, Psykose.

Mor og fosters fysiske helse kan påvirkes av hormonelle/endokrine endringer, redusert egenomsorg, mangel på oppfølging av svangerskapet og bruk av medikamenter . Det er derfor viktig med somatisk undersøkelse og oppfølging av medisinering, medikamentspeil og endring av doser.

Spesifikke symptomer relatert til svangerskapet inkluderer aktivering (trigger) av opplevelser fra seksuelle overgrep, redusert forventning til barnet eller fosterets utvikling, frykt/angst for å ikke klare seg, suicidalitet og psykotiske forestillinger om graviditet

Fruktbare kvinner som kommer i kontakt med psykisk helse skal informeres om viktigheten av å planlegge eventuelle svangerskap i samarbeid med jordmor og/eller psykiatri. Ved oppfølging av disse kvinnene etter graviditet må man ha fokus på tidlige varselsignaler og evaluering av videre behandling. Gode risikovurderinger er viktig (evne til å følge opp svangerskapet, følge opp egen fysisk helse, ernæring, møte til svangerskapskontroller). Vurdere om eventuelle psykotiske symptomer kan føre til skade på mor og/eller foster. Obs suicidrisiko (se Suicidalitet), voldsrisiko og risiko for adferd som kan skade svangerskapet (se Uro, aggresjon og utagering ).

Utredning som ved psykiske lidelser utenom svangerskap, men spesiell fokus på seponering eller endring av medisiner, rus/alkohol, evne til å ivareta egen og fosters sikkerhet/helse. Man må være bevisst på at fysiologiske endringer hos mor under svangerskap påvirker serumkonsentrasjoner.

Miljøterapeutiske tiltak

Se Miljøterapi ved psykisk lidelse under og etter svangerskap og Om miljøterapi.

Akuttbehandling og tiltak

Risiko for mor og foster ved bruk av psykofarmaka er fortsatt uklar, evidens er begrenset, særlig langtidseffekt på barnets utvikling. Risiko for mor og foster ved ubehandlet psykisk lidelse er bedre dokumentert (bl.a. økt cortisol og noradrenalin – påvirker fosterets HPA-akse). Dette kan føre til hypertensjon, symptomforverring av psykisk lidelse, for tidlig fødsel, lav fødselsvekt. Barna kan ha dårligere langtidsutvikling, lavere IQ, atferdsvansker, økt stressregulering og utvikling av personlighetsforstyrrelser.

Generelt velges preparat med lavest mulig teratogen effekt på foster. Se relevante databaser (f.eks. Felleskatalogen og RELIS) for oppdatert info om sikkerhet ved bruk under svangerskap. Monoterapi og lavest mulig effektiv dose tilstrebes. Om sykdomsepisode oppstår under vedlikeholdsbehandling, øk dose på legemiddel som brukes allerede. Ved remisjon anbefales videre vedlikeholdsbehandling. Unngå brå seponering, men tilstreb gradvis reduksjon over minst 15 dager. Om medisiner er seponert i forkant av svangerskap anbefales oppstart av behandling som pasienten allerede har respondert på, dersom mulig.

Vurder innleggelse ved forhøyede risikoer eller når tettere oppfølging av andre årsaker er aktuelt.

Ved seponering av medisiner må man følge opp tett for å fange opp tidlige varselsignaler på tilbakefall.