Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Glukosebelastning, Pasient

Sist oppdatert: 29.09.2022
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Ved glukosebelastning tilføres glukose til en pasient under standardiserte forhold. Glukosekonsentrasjonen i plasma måles før og etter glukoseinntaket.

Indikasjoner 

Diagnostikk av svangerskapsdiabetes. Diagnostikk av diabetes mellitus i pasientgrupper der analyse av HbA1c ikke kan benyttes. Risikovurdering av diabetes der HbA1c ikke kan benyttes.

Se egne retningslinjer for diagnostikk av svangerskapsdiabetes (1).

Diabetes mellitus er usannsynlig og glukosebelastning unødvendig hvis ikke-fastende glukose i venøst plasma (hos ikke-gravide) er < 5,6 mmol/L. Diabetes hos barn debuterer ofte med svært høye blodglukoseverdier og alvorlige symptomer som ved svær glukosuri og ketonuri. Hos de fleste barn blir diagnosen bekreftet uten forsinkelser ved blodglukosemåling, og behandling starter umiddelbart. Glukosebelastning i slike situasjoner er verken nødvendig eller ønskelig.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse og gjennomføring
Glukosebelastning skal gjennomføres i tråd med Noklus’ anbefaling for praktisk gjennomføring av glukosebelastning (2).

 

  • Pasienten skal innta vanlig kost og være i vanlig fysisk aktivitet de 3 siste dagene før glukosebelastningen.
  • Pasienten må faste de siste 8–14 timene før belastningen. Kan drikke litt vann. Ikke røyk/snus.
  • Pasienten må være frisk, ikke ha infeksjon eller være i rekonvalesensfasen etter en alvorlig sykdom.

 

Glukosebelastning skal ikke utføres hos gravide

  • ved mistanke om diabetes (vurder diagnostikk av diabetes vha. HbA1c og/eller fastende plasma-glukose).
  • ved kjent diabetes.

 

Prøvetaking og prøvemateriale:

Det er viktig at man unngår nedbrytning av glukose in vitro (glykolyse) for å unngå falskt lave analyseresultater. Vi anbefaler derfor at man bruker hurtigkoagulerende serumrør ("trombinrør"). De sentrifugeres så fort som mulig etter at det har gått 10 minutter fra prøvetaking. Rask sentrifugering gir plasmaekvivalente glukosekonsentrasjoner.

 

Merk glassene med korrekt prøvetakingstidspunkt, ev. prøve 1 (fastende prøve) og prøve 2 (2-timersprøve).

Veiledende referanseområder 

Her benyttes bare beslutningsgrenser (se under Tolkning).

 

Metode: Se Glukose, B/P

Tolkning 

Diagnose (1, 3) Plasma-glukosekonsentrasjon (mmol/L)
Diabetes mellitus

Venøst

Fastende: > 6,9
og/eller 2 timer etter glukosebelastning: > 11,0
Nedsatt glukosetoleranse
2 timer etter glukosebelastning: 7,8–11,0
"Impaired fasting glucose"
Fastende: 6,1–6,9
Svangerskapsdiabetes
Fastende: 5,3–6,9
og/eller 2 timer etter glukosebelastning: 9,0–11,0

 

Dersom pasienten ikke har symptomer på diabetes mellitus kreves to glukoseverdier over de diagnostiske grenser før diagnosen stilles.

Pasienter med redusert glukosetoleranse og/eller forhøyet fastende glukose har økt risiko for å utvikle type 2-diabetes. Redusert glukosetoleranse kan ellers forekomme ved tyreotoksikose, Cushings syndrom, akromegali, feokromocytom, hyperaldosteronisme og glukagonom.

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. Helsedirektoratet. Nasjonale retningslinjer. Oppdatert 25.06.2018 Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes
  2. Noklus-Praktisk gjennomføring av glukosebelastning. Oppdatert 24.08.2021. Tilgjengelig fra : https://www.noklus.no/Glukose-Diagnostikk-av-diabetes Helsedirektoratet.
  3. Nasjonale retningslinjer. Oppdatert 12.09.2018 Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes