Glukosebelastning, Pasient

Ved glukosebelastning tilføres glukose til en pasient under standardiserte forhold. Glukosekonsentrasjonen i plasma måles før og etter glukoseinntaket.

Diagnostikk av svangerskapsdiabetes. Diagnostikk av diabetes mellitus i pasientgrupper der analyse av HbA1c ikke kan benyttes. Risikovurdering av diabetes der HbA1c ikke kan benyttes.

Se egne retningslinjer for diagnostikk av svangerskapsdiabetes (1).

Diabetes mellitus er usannsynlig og glukosebelastning unødvendig hvis ikke-fastende glukose i venøst plasma (hos ikke-gravide) er < 5,6 mmol/L. Diabetes hos barn debuterer ofte med svært høye blodglukoseverdier og alvorlige symptomer som ved svær glukosuri og ketonuri. Hos de fleste barn blir diagnosen bekreftet uten forsinkelser ved blodglukosemåling, og behandling starter umiddelbart. Glukosebelastning i slike situasjoner er verken nødvendig eller ønskelig.

Pasientforberedelse og gjennomføring
Glukosebelastning skal gjennomføres i tråd med Noklus’ anbefaling for praktisk gjennomføring av glukosebelastning (2).

• Pasienten skal innta vanlig kost og være i vanlig fysisk aktivitet de 3 siste dagene før glukosebelastningen.
• Pasienten må faste de siste 8–14 timene før belastningen. Kan drikke litt vann. Ikke røyk/snus.
• Pasienten må være frisk, ikke ha infeksjon eller være i rekonvalesensfasen etter en alvorlig sykdom.

Glukosebelastning skal ikke utføres hos gravide

• ved mistanke om diabetes (vurder diagnostikk av diabetes vha. HbA1c og/eller fastende plasma-glukose).
• ved kjent diabetes.

Prøvetaking og prøvemateriale:

Det er viktig at man unngår nedbrytning av glukose in vitro (glykolyse) for å unngå falskt lave analyseresultater. Vi anbefaler derfor at man bruker hurtigkoagulerende serumrør ("trombinrør"). De sentrifugeres så fort som mulig etter at det har gått 10 minutter fra prøvetaking. Rask sentrifugering gir plasmaekvivalente glukosekonsentrasjoner.

Merk glassene med korrekt prøvetakingstidspunkt, ev. prøve 1 (fastende prøve) og prøve 2 (2-timersprøve).

Her benyttes bare beslutningsgrenser (se under Tolkning).

Metode: Se Glukose, B/P

Dersom pasienten ikke har symptomer på diabetes mellitus kreves to glukoseverdier over de diagnostiske grenser før diagnosen stilles.

Pasienter med redusert glukosetoleranse og/eller forhøyet fastende glukose har økt risiko for å utvikle type 2-diabetes. Redusert glukosetoleranse kan ellers forekomme ved tyreotoksikose, Cushings syndrom, akromegali, feokromocytom, hyperaldosteronisme og glukagonom.

Se Analytisk og biologisk variasjon.