Ved biomarkørdiagnostikk i spinalvæske hos pasienter med mistanke om nevrodegenerativ demenssykdom analyseres de tre markørene β-amyloid42, totaltau og fosfotau for å bedre den diagnostiske treffsikkerheten.
β-amyloid er hovedkomponenten i senile plakk og dannes ved nedbrytning av et normalt membranprotein, amyloid prekursorprotein. Det dannes peptider med ulike kjedelengder, især Aβ40. Aβ42 har imidlertid størst tendens til å aggregere og danne plakk, og det er dette peptidet som har vært vanligst å måle. Hos pasientgrupper med Alzheimers sykdom er Aβ42 i spinalvæske i snitt nedsatt til ca. halvparten av nivået hos kontrollpersoner i samme aldersgruppe. Den reduserte mengden Aβ42 antas å speile graden av utfelling i senile plakk. Ca. 90 % av dem med Aβ42-nivå under dagens beslutningsgrense vil ha cerebral amyloidavleiring undersøkt med PET (PIB) (3).Ved idiopatisk normaltrykkshydrocephalus (iNPH) vil man også kunne finne betydelig redusert nivå av Aβ42, ofte med samtidig redusert nivå av tauproteinene.
Tauproteinet (totaltau, T-tau) finnes i nevronenes aksoner og bidrar til å stabilisere mikrotubuli. Nevronskade, uavhengig av årsak (iskemi, Alzheimers sykdom, encefalitt etc.), vil ofte føre til at tau lekker ut i interstitiet og spinalvæsken. Ved hjerneslag får man en sterk, men forbigående, økning av T-tau. Svært høye konsentrasjoner av T-tau får man også ved andre tilstander med meget hurtig degradering av hjernevev, som neoplastiske og infeksiøse tilstander som utvikler seg raskt, samt ved Creutzfeldt-Jakobs sykdom. Ved økende alder vil normalt nivået av T-tau i spinalvæsken stige.
Fosforylering av tauproteinet, som skjer i økt grad ved Alzheimers sykdom, reduserer tau sin evne til å stabilisere mikrotubuli, og dermed blir aksonet mindre stabilt. Man antar at dette er årsaken til utvikling av nevrofibrillære floker. Fosfotau (P-tau) avspeiler graden av hyperfosforylering og tilstedeværelse av nevrofibrillære floker. P-tau-analysen måler oftest tauprotein der treonin 181 er fosforylert. Ved hjerneslag er P-tau, i motsetning til T-tau, normal.
Utredning av demenstilstander og mild kognitiv svikt.
Prøvehåndteringen er av avgjørende betydning for å sikre et representativt svar. Bruk kun tilsendte prøveglass, da β-amyloid vil klebe til andre overflater og resultere i falskt lave verdier.
Ved behandling med biotin i høye doser, bør prøvetakingen skje minst 8 timer etter siste inntak.
Forsendelse
Aktuelle tlf. nummer:
Flere prøvetakningssett og informasjon om prøvetakning og prøvebehandling: 67 96 12 00 (Akershus universitetssykehus)
For mer utfyllende informasjon:
Nevromarkører. Prøvebehandling for prøver tatt på Ahus_SEPT2024.pdf
Nevromarkører. Prøvebehandling for tilsendte prøver_SEPT2024.pdf
Beslutningsgrensene vil variere med analysemetode. På Akershus universitetssykehus benyttes (fra 1. juli 2022) 2.-generasjons-Elecsys-reagenser fra Roche Diagnostics. Instrument: cobas e801 (Roche Diagnostics).
Analysenavn |
ng/L |
Ref. |
β-amyloid (Aβ42) |
> 1030 Området 900–1100 ng/L = gråsone av usikker klinisk betydning |
1,2,3 |
Totaltau (T-tau) |
< 300, økende verdier med økende alder | 1,2 |
Fosfotau (P-tau) |
< 27 |
1,2 |
I perioden 1. oktober 2020–30. juni 2022, Akershus universitetssykehus: 1.-generasjons-Elecsys-reagenser fra Roche Diagnostics. Instrument: cobas e602 (Roche Diagnostics).
Analysenavn |
ng/L |
Ref. |
β-amyloid (Aβ42) |
> 1100 Området 1000–1200 ng/L = gråsone av usikker klinisk betydning |
1,2,3,7 |
Totaltau (T-tau) |
< 300, økende verdier med økende alder | 1,2,7 |
Fosfotau (P-tau) |
< 27 |
1,2,7 |
Før 1. oktober 2020, Akershus universitetssykehus: Innotest-reagenser.
β-amyloid (Aβ42) | ng/L | Ref. |
Alle Referanseområdet er avhengig av rørtype. Kun lave verdier er patologisk. |
> 700 (Nunc-rør) > 900 (Sarstedt-rør) |
6,7 |
Totaltau (T-tau) | ||
< 50 år | < 300 | 4 |
50–70 år | < 450 | 4 |
> 70 år | < 500 | 4 |
Fosfotau (P-tau) | ||
Alle | < 80 | 5 |
Tabellen under viser typiske CSF-biomarkørmønstre ved ulike nevrodegenerative sykdommer og viktige differensialdiagnoser. Blandingsmønstre er vanlig.
Sykdom/tilstand |
β-amyloid42 |
Totaltau |
Fosfotau |
Alzheimers demens (AD) |
Moderat–sterkt nedsatt |
Moderat–sterkt økt |
Moderat–sterkt økt |
Mild kognitiv svikt med begynnende AD |
Moderat–sterkt nedsatt |
Lett‒sterkt økt |
Lett‒sterkt økt |
Mild kognitiv svikt uten progresjon til AD |
Normalt |
Normalt |
Normalt |
Vaskulær demens, frontotemporal demens, Lewylegemedemens |
Normalt |
Normalt |
Normalt |
Normal aldring, |
Normalt |
Normalt |
Normalt |
Atypiske parkinson-lignende sykdommer |
Normalt |
Normalt |
Normalt |
Nevroborreliose |
Normalt |
Normalt |
Normalt |
Akutt hjerneslag |
Normalt |
Forbigående kraftig forhøyet |
Normalt |
Meningitt, inflammasjonstilstander |
Forbigående redusert |
|
|
Creutzfeldt-Jakobs sykdom |
Normalt |
Kraftig forhøyet |
Normalt–forhøyet |
PSP = progressive supranukleær parese, ALS = amyotrofisk lateralsklerose
Tabellen er modifisert etter:
Se Analytisk og biologisk variasjon. Biologisk variasjon er ikke kjent.
M. Sjögren et al. Tau and Aβ42 in Cerebrospinal Fluid from Healthy Adults 21–93 Years of Age: Establishment of Reference Values. Clinical Chemistry 47:10,1776–1781(2001), modifisert.
Nevrokjemisk avdeling, Sahlgrenska sjukhuset, Göteborg.
Nevrologisk avdeling, Akershus universitetssykehus
Egne studier og metodesammenligning, Akershus universitetssykehus.